Milena Jesenska varden bortskjemte borgerpiken som ble en strålende journalist,datteren av en tsjekkisk nasjonalist som senere ble et offerfor nasjonalismens galskap, og hun var den venstreradikalesom gjennomskuet kommunismens barbari. Hun levde "etkvinneliv mot normene", som en av hennes biografer uttryktedet. Jesenska gikk i tiden før 1. verdenskrig på detlegendariske Minerva-gymnaset i Praha, der blant annetdatteren til Tsjekkoslovakias landsfader Tomas Masaryk haddegått. Som ellers var det borgerklassens kvinner som gikk ibresjen for kvinnefrigjøringen. Fabrikk-kvinner,tjenestejenter og andre hadde mer enn nok med å få endenetil å møtes, mens den bortskjemte Milena kunne pynte seg ogsprade langs Prahas paradegater.Hennes far - dentsjekkiske patrioten, for ikke å si sjåvinisten - JanJesensky var en berømt medisiner. Han hadde en tidvisutsvevende livsstil, og slik sett ble Milena i høyeste gradsin fars datter. Milenas mor levde i skyggen av sin mann.Hun mistet en sønn, ble selv syk, og døde etter årelangelidelser da Milena var 13 år gammel.En stor del av denøkonomiske og kulturelle elite i Praha den gang var tyskere.Milena og noen venninner yndet å bryte med de etniskeskillelinjer, og gikk gjerne langs Graben, som var å ansesom en tysk spradegate. Noen tysk-jødiske intellektuelle -mest kjent var kanskje Max Brod - vanket på kaféen Arco,som også huset endel tsjekkiske kunstnere og intellektuelle.En viss Franz Kafka var også innom. På denne kaféen traffMilena døgenikten Ernst Polak, en mann med store litteræreinnsikter og en ditto voldsom skrivesperre. Polak varbankmann av yrke, men hans hjerte lå i litteraturen.Datterens lefling med tyskspråklige intellektuelle falt ikkei god jord hos Jan Jesensky. Det kom til gjentatte oppgjør,blant annet fikk han Milena innlagt på sanatorium. Av myteneom henne er kanskje den mest kjente da hun rømte og svømteover iskalde Moldau for å treffe sin Ernst. Da hunetter et snaut år kom ut av sykehuset, giftet hun seg medPolak og flyttet til Wien. Det var knapt et fornuftig sted åreise etter den første verdenskrig. Her fikk hun bokstaveligtalt sulte. Levestandarden var lav i den lutfattigekrigstaper Østerrike. Nå måtte den i prinsippet rikeborgerdatteren slepe kofferter ved en av Wiensjernbanestasjoner for å tjene penger til mat.Hun skrevi denne tiden levende reportasjer fra Wien, trykt itsjekkisk presse. I 1920 kom Jesenskas oversettelserav Kafka til tsjekkisk. Hun oversatte også tyskePraha-forfattere som Gustav Meyrink - blant annet kjent forromanen Golem - og Franz Werfel. Fra nå av skrevhun fast i flere tsjekkiske aviser. "Milena" ble en kjentsignatur. Hun utviklet "feuilleton"-formen, de slentrendebetraktninger om tendenser i tiden.Forholdet til Kafka utviklet seg via en stadigmer intens brevveksling. De møttes etterhvert i Wien, ogKafka åpnet seg i uvanlig grad for henne. De få dagene detilbragte med vandringer i skogsområdene rundt Wien, varkanskje av det sunneste Kafka opplevde i forhold til enkvinne. Kafka ba da også Milena komme til Praha og væresammen med ham, noe som ikke skjedde. Bortsett fra ett kortog skuffende møte, skulle de aldri se hverandre igjen.Milena skrev likevel de vakreste minneordene da Kafka døde i1924. I avisen Narodny Listy heter det blant annet om denstore Praha-forfatter: "Ordene er sanne, nakne ogsmertefulle, og selv når de taler i symboler, virker denesten naturalistiske. De speiler ironien og den profetiskevisjon hos et menneske som har sett verden så klart at hanikke kunne holde det ut, men måttedø..."I tiden før hadde Milena hattsine kriser. I 1923 gjorde hun et selvmordsforsøk. Konsumetav ymse stoffer hadde øket. Samme år ble hun skilt. Etter etopphold i Dresden, var hun tilbake i Praha og i tsjekkiskpresse, med blant annet egen kvinnespalte i nevnte NarodnyListy. Her ble Jesenska en anerkjent moteskribent, hvilketunderstreker mangfoldet i hennes interesser. I 1927giftet hun seg med en ledende Prager-arkitekt, JaromirKrejcar, men livet ble ikke enklere: Etter en ulykke var hunblitt mer eller mindre avhengig av morfin. Hun kom til åslite med stoffavhengighet i flere år fremover. Blant de mergledelige begivenheter var at hun i 1928 fødte datterenJana.Storpolitikken banket etterhvert i stigende gradpå døren til Tsjekkoslovakia. Tyskland var blitt nazistisk,og Tsjekkoslovakia hadde over 3 millioner tyske innbyggere.Den tsjekkoslovakiske staten til Tomas Masaryk var ingenetnisk ren slavisk stat. Det var flere tyskere enn det varslovakere i denne - i forhold til naboene - forbløffendedemokratiske statsdannelsen.I en strålende reportasjetok Jesenska opp de tyske emigrantenes stilling. Deøsterrikske motstandsfolk mot "austro-fascismen" fraborgerkrigen i 1934 er ett eksempel. Flere av demflyktet/emigrerte til "arbeiderparadiset" Sovjetunionen, ogmerket ganske fort hva slags tilstander de var kommet til.Både levestandard og frihetsgrad var større i det kaotiskeog etterhvert autoritære Østerrike enn det var i"proletarstaten". Emigrantene ble flyttet rundt iSovjetunionen, men de kunne ikke reise hjem. De hadde settfor mye av Sovjetunionens realiteter til at de ble godepropagandister for den internasjonale kommunismen.Jesenska fastslo allerede på 1930-tallet at Sovjetunionensnye forfatning ble kalt stalinistisk. Den intellektuellekvinnen visste hva det innebar, og gjorde seg aldri noenillusjoner. På begynnelsen av 1930-tallet hadde Jesenskameldt seg inn i kommunistpartiet, men som den frie ånd hunvar, orket hun ikke lefling med ubegrunnede dogmer. Hun bleetterhvert ekskludert fra det rettroende partiet.Jesenskas reportasjer fra det nordlige Tsjekkoslovakia iårene 1938 og 1939 er mesterverker, og har status somhistoriske kilder (trykt blant annet i samlingen "Alles istLeben", Goldmann Verlag 1999). Dette var rapporter fra detsåkalte Sudetenland, der befolkningen stort sett var tysk. Inord lå industrien, og den var mer konjunkturavhengig enndet øvrige økonomiske liv. Det var skyhøy arbeidsledighet,og langsomt begynte den tyske befolkning å miste sinlojalitet til den nye staten. På andre siden av grensen lotdet tyske riket lyskasterne lyse over dagbrudd og fabrikkerfor riktig å vise at "her går hjulene rundt, mens dere erfanger hos slaverne".Snart skulle de fleste tyskernekaste seg i armene på Konrad Henlein, en gymnastikklærer frabyen Asch, i nærheten av Reichenberg (i dag Liberec). Detsudettyske parti klarte i løpet av få år å utmanøvrereanstendige tyske partier, blant annet detsosialdemokratiske.
Jesenska viste dekonkrete mekanismene som lå til grunn for nazisteneskontroll over de tyske områdene i datidens Tsjekkoslovakia:tyske lærere som favoriserte barn som gikk med i densudettyske bevegelsen, tysk ungdom som registrerte alle somhandlet på samvirkelaget (sosialister) eller hos Bata(ledende tsjekkisk skokjede). Tysk-tsjekkiske ektepar fikkdet hardt, og måtte velge om de var tyske eller tsjekkiske.Tyske arbeidere - primært sosialdemokrater - ble truet med åmiste jobben hvis de ikke marsjerte 1. mai under detysk-nasjonale faner. Etterhvert bygde sudettyskereopp en gigantisk 5. kolonne som jublende tok over "sineområder" etter München-forliket i 1938, resten av landet imars 1939.Fra 1939 ble Milena Jesenska engasjert imotstandsarbeidet. Kafka-biografen Ernst Pawel forteller athun også åpenlyst bar jødestjerne i håp om at andretsjekkere skulle gjøre det samme. Hun ble arrestert, menfrikjent i en rettssak i Dresden. Kort tid etter ble hunlikevel sendt til Ravenbrück. I konsentrasjonsleirenble hun venninne med den tyske kommunisten MargareteBuber-Neumann. Hun hadde sammen med sin mann emigrert til"arbeiderparadiset" Sovjet, blitt arrestert, og etter avtalemellom de to diktaturer utlevert til Tyskland i 1940. Dethele er skildret i boken "Fange hos Stalin og Hitler" (pånorsk i 1951).Buber-Neumann er det siste vitne omMilena, den gode venninne som i leiren var under dobbeltpress: Ikke bare herjet tyske vakter med dem, det gjordeogså aggressive kommunistiske medfanger som ville avkreveMilena en bekjennelse. Hun på sin side gjorde seg ingenillusjoner, hun hadde sett og hørt for mye. Milena Jesenskadøde i konsentrasjonsleiren 17. mai1944.
