En uventet bokpakke.Forleden dag dumpet en bokpakke ned i postkassen min. Det er i og for seg ingen sjelden hendelse, folk som leser og skriver ønsker å kommunisere med andre som leser og skriver.Denne forsendelsen kom fra et lite forlag i Bergen som jeg aldri hadde hørt om før, Biblioteket Gasspedal. Den inneholdt tre bøker i et lite, kvadratisk format, lekkert trykt og designet, to av dem med illustrasjoner i teksten. Dette dreide seg altså ikke om billige kjøkkenbenkproduksjoner.

Grepet og begeistret

Da jeg begynte å kikke på disse bøkene, følte jeg meg plutselig merkelig grepet og begeistret. Jeg skal straks fortelle hvorfor, men først et lite tilbakeblikk:Som ung mann var jeg så heldig å få oppleve "Den store ungdomsrevolusjonen" på sekstitallet på nært hold. Det magiske året 1967-68 bodde jeg i London, den swingende hovedstaden for den europeiske filialen av hippiebevegelsen.

Med på noe vesentlig

Det er sagt og skrevet mye om det som skjedde disse hektiske årene, men ingen etterpåkloke analyser av "ungdomsopprørets" naivitet, utopiske mål, farlige drivstoffer og manglende politiske analyse, kan slette ut følelsen av å ha vært med på noe vesentlig den gangen.Sekstitallets ungdomsopprør, drevet av hele ungdomskulls følelse av frustrasjon, rastløshet og utålmodighet etter å få sprengt seg en plass i det offentlige rom på egne premisser, ikke bare som "uferdige voksne", var en genuin kulturrevolusjon som spredt seg over hele den vestlige verden. Etablerte verdier på alle samfunnsområder ble vurdert og forkastet.

Mottatt med begeistring

Alternativene, om det gjaldt politikk, klesdrakt og hårklipp, syn på utdanning og karrière, kunstuttrykk, religion, kjønnsmoral eller samlivsformer, ble mottatt med begeistring i hippieverdenens jublende atmosfære av kontinuerlig psykososialt eksperiment.Man følte det bare man gikk ut på gaten: forandringen! Den skjedde der og da. Det visuelle uttrykket endret seg fra den ene måneden til den neste, langt raskere enn den forbløffede moteindustrien maktet å følge med.

Ikke kommers og streit

For nå gjaldt parolen "Do your own thing!". Gå på loftet og grav frem din bestemors kalveskinnskåpe, eller din bestefars paradeuniform. Det du finner på for å presentere deg selv, er OK. Bare du ikke er kommers og streit, så er du kul. Den nye kulturen trengte nye kommunikasjonskanaler, et undergrunnsnettverk. Slik oppsto "The underground" som positivt begrep. Undergrunnen omfattet alt, fra boligformidling via lapper på oppslagstavler på utvalgte spisesteder og kiosker, til utdeling av gratis mat - samlet inn fra det supermarkedene skulle kaste ved stengetid, og distribuert gjennom natten på spesielle steder bekjentgjort gjennom løpesedler.

Alternative kulturopplevelser

Det var alternative filmfremvisninger, teateroppsetninger (kjente grupper som The Living Theatre og La Mama Troupe spilte på småscener), og litteraturkvelder som man bare "fikk vite om". Jeg husker en gjestende amerikansk poet som hadde håndskrevet diktene sine på de blanke sidene av en pent produsert, velansett diktbok.Ingen gikk til de streite mediene for distribusjon eller informasjon, de var ikke til å stole på. Men man kunne godt legge ut på lange reiser, bare basert på et rykte om at noen kule folk hadde slått seg ned nettopp der. Poenget er at den nye, opposisjonelle kulturen den gangen levde og sydet "i undergrunnen", det opprørske, det provoserende sprengte seg opp til overflaten via utradisjonelle kanaler, helt uavhengig av etablerte medier.

Det opprørske, aggressive

Og her er vi tilbake ved den følelsen jeg fikk av begeistring, nærmest av déjà vu, da jeg begynte å bla i bøkene fra Biblioteket Gasspedal. Det vil si, opplevelsen var selvsagt ikke identisk, den var mer som en speilrefleks av det opprørske, aggressive, i egentlig forstand grensesprengende kulturelle vårbruddet jeg hadde opplevd for førti år siden. For hva satt jeg ikke og bladde i her? Jo, for eksempel en tekstsamling av Sigurd Tænningen med tittel Gæasom blant annet inneholder en tekst som bringer tilbake bibliotekbrannen i Alexandria i en fremstilling hvor ukurante - og fascinerende - historiske fakta og fabuleringer, uttrykker en underliggende sorg ved tanken på verkene som gikk tapt der, med Borges' kjente bibliotekmetafor som bærende referanse.

Skepsis til språket

En annen tekst, en kort krimfortelling, er forfattet med ord som utelukkende begynner med bokstaven "k". Simen Hagerup har i et fyldig bind, Streker, oversatt en del av den belgiske forfatteren Henri Michaux' verk.Michaux (1899-1984) er blant mye annet kjent som forfatteren som næret en rasende skepsis til språket som uttrykksmiddel og satte seg fore å skape sitt eget "universelt poetiske språk" basert på piktogrammer, tegn som bare skulle kunne tydes "med fortvilelse".Både tekster og piktogrammer er gjengitt med stor sans for språklige og estetiske kvaliteter og oppleves som en mild transport bort fra det skråsikre tekstuelle regimet vi er vokst opp med. Tredje bok er en oversettelse av tekster av den rumenske suksessforfatteren Mircea Cartarescu, Europa er formet som hjernen min. Den kan gjerne leses som en lettere tilgjengelig introduksjon til forfatterens tenke- og skrivemåte, før man gir seg i kast med hovedverket Orbitor, venstre vingesom kom ut på Bokvennen forlag for et par måneder siden.

Nytt og vesentlig

Og forbindelsen til "The Underground" i London for førti år siden der en plakat med to nakne hippier i dusjen skapte ramaskrik ("Save water, shower with a friend")? Jo, den er som følger:Følelsen av å ha kommet i kontakt med noe nytt (!) og vesentlig via en (for meg) ukjent kommunikasjonslinje, uavhengig av de etablerte medier og kulturkanaler (det finnes flere slike små, upåaktede utløp, jeg innser det, men det svekker ikke argumentet mitt, tvert imot). Og den uimotståelige symmetrien i tanken på at det i vår tid ikke er det opprørske skrik mot den undertrykkende, gravalvorlige tradisjon som føles befriende, men nettopp alvoret! Avvisningen av det trendy, dagsaktuelle, selvpromoterende bla-bla. Troen på, ja, jeg kunne vært fristet til å si hengivelsen til, språket som uttrykksform.Lengselen etter en gjenoppdagelse av kulturhistoriens lange linjer, av glemte skatter i bibliotekenes magasiner. Betydningen av kunnskap og dannelse som orienteringsinstrumenter i den vanskelige tilværelsen. Alt dette som står i fare for å bli satt over styr her vi anelsesløst beveger oss mot Frp-staten.

Undergrunn er fremtid

I en virkelighet hvor lettkultur og kommerskrefter øyeblikkelig innkapsler enhver forsøksvis provoserende ytring i trendjagets kvelende grep, tilhører fremtiden undergrunn, det vil si, nerdene, de besatte, de utilfredse, de som ennå er på leting etter ekte innsikt og mening, i det sparsomme skinnet fra bokbålet i Alexandria.