Konfrontasjonen har fått en for stor plass i vårt samfunn. Det er ikke konstruktivt å fokusere på konfrontasjon og feil. Det fører til stagnasjon og utløser store mengder med frustrasjon. La oss skape et system som speiler oss som lever her i dag. La oss fokusere på mulighetene og la oss inspirere og engasjere.

Konfrontasjonssamfunnet kan avskaffes svært enkelt ved at media og våre politikere ikke lenger aksepterer å være del av dette. Det vil gi dem andre og langt mer effektive redskaper i sin utøvelse av lederskap.

Politikkens utfordring.

Vårt politiske valgsystem har ikke hatt nevneverdige endringer siden forholdstallsvalg ble innført på 1920 tallet. Er det kanskje på tide å se på muligheten for at en nesten hundre år gammel struktur ikke gir oss optimale muligheter for konstruktivt samarbeid?

I dag har vi i alt 23 politiske partier. Syv av disse er representert på Stortinget. Kun syv prosent av befolkningen er medlem av et politisk parti, med andre ord har 93 prosent av oss valgt å stå utenfor. Siden 1980 har medlemsantallet i politiske partier blitt mer enn halvert (kilde SSB). Tidligere politikere mener systemet er kvelende og lite konstruktivt.

Krangling om skyld.

Konfrontasjon og krangling om hvorfor og hvem sin skyld alt er, løser ingen ting. Sett med våre øyne, ser det ut til at formen politisk debatt har tatt i Norge, heller tåkelegger virkeligheten enn å oppklare. Først når vi klarer å lette på tåken nok til at alle kan se hva vi snakker om, kan vi seriøst diskutere hvordan fremtiden kan se ut.

Det å ha et politisk system som fremmer konfrontasjon og undergraver innsikt og opplysning er absurd. Konfrontasjon hemmer dialog og deling. Dialog og deling mellom mennesker er grunnlaget for stimulering av gode ideer, vekst og mangfold.

Partienes nåværende kultur skaper ensporing; alle andre partier er dumme og vårt parti har alltid rett. Når man starter som ung i et politisk miljø tar det kort tid før man er en del av det miljøet hvor konfrontasjonen er sentral. Er det fremtidens lederegenskaper vi kultiverer i disse miljøene?

Fjerne de politiske blokker.

Kanskje vi ville ha sett konstellasjoner som nå virker umulige dersom vi fjernet dagens politiske blokker? Kanskje vi, som et resultat av en slik prosess, kunne få et samfunn som gjenspeiler oss som er her i dag, i stedet for at vi må tilpasse oss systemer fra en annen tid? Kanskje politikken ville tiltrukket seg et mangfold av ideer, nye og dyktige mennesker som endelig blir inspirert og engasjert og som ønsker å dele av seg selv?

Det er oppsiktsvekkende hvor lite inspirerende politikk fremstår i dag. Det er egentlig ganske godt gjort. Politikk dreier seg om felles prioriteringer og om fremtiden. Politikk er i sin natur inspirerende, interessant, morsomt og spennende. Vi mener at den som tar til orde for en grunnleggende debatt om vårt valgsystem og våre partiers strukturer vil tjene stort og fremstå som en visjonær leder.

Medias utfordring.

Det kan virke som om media i Norge har mistet kontakt med sin samfunnsoppgave. Media skal videreformidle nyheter – ikke skape nyhetene. Media skal la mennesker komme til orde med det vesentlige i saken, ikke kun det som kan tas ut av en sammenheng i den hensikt å skape sensasjon. Ofte fremstår det journalistiske håndverk farlig nær fabrikkering av en historie eller nyhet. Mange som har opplevd medias arbeidsmetodikk på nært hold bekrefter denne tendensen. Media fokuserer nesten uten unntak på feil som er begått og på å skape konfrontasjoner.

Journalisters søken etter «objektivitet» i TV-debatter blir i praksis til sensur når aktørene til stadighet avbryter og snakker i munnen på hverandre. Og dette gjør de ikke fordi de er uhøflige; PR byråene tjener millioner av kroner på å kurse politikere og andre medieaktører i hvordan man skal sensurere motstanderen, og selv få frem «maksimum tre budskap». Sannhet, nøyaktighet og konstruktivitet blir uvesentligheter.

Baklengs inn i fremtiden.

Mange ledende politikere i Norge tror at velferdsstaten pr. i dag er noe nær så langt det er mulig å komme. Vi innbiller oss å ha kommet så langt at vi praktisk talt står og stanger i et evolusjonsmessig tak. En naturlig følge av det, er at man snur ryggen til fremtiden og starter med feilretting av fortid. Og det voldsomme fokuset på å unngå feil som dette skaper, er et signal til innbyggerne som har ganske vidtrekkende konsekvenser. Det finnes intet eksempel på at det i menneskenes historie er skapt noen ting som helst ved å fokusere på å unngå feil. Det er tvert imot en effektiv oppskrift på komplett stillstand.

Vårt forslag er at vi snarest mulig gjør en kuvending og tillater hverandre å gjøre feil – ja, til og med oppfordrer til det – og hvor vi stimulerer til dialog og deling. Vi må tillates å gjøre alle feil som trengs for å komme dit vi ønsker. Dette krever et helt annet fokus. En person som gjør feil har fått en stor erfaring han kan vokse på. Historien forteller oss at det å utrette noe stort er et produkt av å tørre å gjøre feil. Personligheter som Abraham Lincoln, Henry Ford, Walt Disney og H.J. Heinz måtte alle oppleve å gå konkurs før de fikk sine store gjennombrudd. For eksempel.

«Det bare er sånn.»

Mange som har hatt med det offentlige å gjøre opplever å møtes av utdaterte regler og lover som skaper vanskeligheter for oss. Om man følger saken til bunns, ender det som regel innerst i en korridor hvor det på veggen står: «Det bare er sånn!». Vi er ikke tjent med å akseptere et slikt «svar» lenger. Alt som er menneskeskapt kan også gjøres om av mennesker.

Vi trenger å tydeliggjøre forskjellen mellom naturgitte lover og menneskeskapte konsekvenser. Mange ser ikke lenger forskjellen, og det fører til en forsterkning av følelsen av maktesløshet mange føler i dag. Når alt «bare er sånn» – også det menneskeskapte, ser man ikke engang muligheten til forandring lenger.

Den lederen som tar aktivt til orde for å fjerne fokus på feil, avskaffe konfrontasjonssamfunnet og som oppfordrer til dialog og deling, vil fremstå som en sann og visjonær leder. Vi vil oppleve et kvantesprang i vår utvikling, og Norge vil kunne fremstå som et foregangsland for resten av verden.

Vi tror Norge er klare for oppgaven. Noen må imidlertid ta ryddejobben og etablere forutsetningene.