FOTO: Privat

Tar fra de rike.

Kaptein Sortebill og Kaptein Sabeltann er våre barns helter. Med lapp for øyet, svære barter, papegøyer og trebein. De røver i øst og de røver i vest, hei fadderi og fadderullandei! Det sies lite om hvem de røver fra, men det er nok de rike, som sikkert fortjener det!

Dagens sjørøvere er mindre populære, selv om de også tar fra de rike. Men de rike nå er jo oss! Amerikanere, franskmenn, nordmenn, dansker...

Kriminelt.

Den kriminelle virksomheten som foregår utenfor Somalias kyst er ingen spøk, og det skal ikke stikkes under stol at det også røves fra deres egne hardt prøvede landsmenn, at nødhjelp ikke når sin destinasjon. Men mest går det ut over internasjonale rederier som seiler rundt Afrikas Horn og gjennom Suez-kanalen med verdifull last, bl.a. 20 prosent av verdens olje. Hadde det bare gått ut over den lokale befolkningen, hadde verden kanskje ikke brydd seg slik vi nå gjør.

Forsynt seg grådig.

Hvem har brydd seg om at store utenlandske trålere i årevis har forsynt seg grådig av fisken i somaliske farvann? Hummer, reker, tunfisk og andre delikatesser blir tatt om bord. Somaliske fiskere, med mye mindre båter, kan stå på land og se maktesløse på at det skjer rett foran øynene deres. Selv med Afrikas lengste kystlinje, har nomadefolket i Somalia ikke tradisjonelt vært storforbrukere av fisk, men med tørkekatastrofer og krig har befolkningen mistet dyreflokkene og forflyttet seg. Mange har dratt til kysten og begynt med fiske.

Uten regjering.

I et land som har vært uten fungerende regjering i snart to tiår, er ikke kystvakt en prioritert etat. Mange har benyttet seg av mulighetene for stor fortjeneste i det fiskerike Indiske hav og Aden-bukta. Det er anslått at illegalt, urapportert og uregulert fiske fra somalisk farvann har stått for 450 millioner dollar årlig. Båtene er fra India, Pakistan, Kina, arabiske land og Europa.

Provosert av dette dannet lokalbefolkningen sin egen kystvakt, og begynte å kreve «skatt» av trålere, siden de ikke kunne jage dem vekk. Dette viste seg å være en lukrativ virksomhet, som etter hvert bredte om seg. I en befolkning der mange lever for under én dollar pr. dag, blir alle muligheter til å skaffe penger benyttet. Her var penger å tjene, og kravene ble større og større, til de fikk det omfang vi nå ser.

Dumping av giftig avfall.

I tillegg til ulovlig fiske har det foregått utstrakt dumping av giftig og radioaktivt avfall i havet utenfor Somalias kyst. Etter den store tsunamien, som også nådde Somalias kyst, så jeg selv store, rustne fat som var skylt opp på land. Det sies at de stammer fra sykehus, laboratorier og fabrikker i Europa, som har spart penger ved å la italiensk mafia ta seg av avfallet.

Lagringsplass.

En talsmann for United Nations Environmental Programme sier: «Somalia har vært brukt som lagringsplass for farlig avfall fra begynnelsen av 90-årene og dette har fortsatt gjennom borgerkrigen. Europeiske selskaper fant det veldig billig å kvitte seg med avfall her, det kostet så lite som 2,5 dollar pr. tonn, mens kostnadene i Europa kunne beløpe seg til 250 dollar. Og det er mange typer avfall. Det er bly. Det er tungmetaller som kadmium og kvikksølv. Det er industriavfall og sykehusavfall, kjemisk avfall, you name it!»

Hemmelighet.

Dette skulle være en hemmelighet skjult i havets dyp. Men hittil ukjente sykdommer har dukket opp blant befolkningen, fra blødende tannkjøtt, hudsykdommer, nerveplager, misdannede fostre, til mystiske dødsfall.

Hvem brydde seg da?

Ingen stilt til ansvar.

Det ble foretatt noen overfladiske undersøkelser etter tsunamien, men ingenting kom ut av det. Ingen har blitt stilt til ansvar, ingen har fått erstatning, ingenting er gjort for å hindre at det fortsetter, eller for å kartlegge miljøødeleggelser, som skader på korallrev, sjøplanter og dyr.

Liten sjanse.

Den armadaen som nå samler seg utenfor Somalias kyst har liten sjanse for å få slutt på piratvirksomheten. Området er enormt. Selv om noen blir tatt, fortsetter piratene å peke nese til overvåkerne. Bak dem sitter kyniske operatører, ofte i utlandet, og mye av fortjenesten brukes av krigsherrer til å kjøpe våpen, som Somalia flommer over av allerede. Men mennene i småbåter er som oftest fiskere og andre som ser dette som eneste utvei til å tjene til livets opphold.

Totalt sammenbrudd.

Somalia som stat har lidd et totalt sammenbrudd. Selv om den ferske regjeringen har støtte i folket, har den også sterke, interne og eksterne, motstandere som gjør sitt for at heller ikke den skal lykkes.

Bry seg.

Hvis omverdenen vil bry seg, og samle seg slik de nå har gjort når dere egne økonomiske interesser står på spill, kan mye gjøres for at Somalia igjen skal bli en fungerende stat. De bakenforliggende årsaker til dagens hendelser må takles før kriminaliteten kan ta slutt.

Antagelig kan vi se frem til en ny film, à la Black Hawk Down, proppfull av amerikanske helter og somaliske skurker.

Er det for mye å håpe at bakgrunnen også blir belyst?