Fordeling av mat. Problemstillinger gjentar seg, og løsningene er de samme som før. Det er nok mat for alle i verden. Men fordelingen er gal, og bruken av føden er ikke riktig.

I 1960- og 70-årene var hjerte- og karsykdommer stadig et økende problem i en rekke vestlige land. Samtidig utviklet en matmangelkrise seg i verden. Dette førte til at FN innkalte til en første Verdens Matvarekonferanse i Roma i 1974.

Man diskuterte hvordan man best kunne fø en sulten verden. Et av de viktigste svarene var at menneskene burde bruke mer av de primære matkildene direkte, og ikke bruke korn og annen mat som fôr for kjøttproduksjon.

Nasjonal matpolitikk

Matvarekonferansen førte også til at oppmerksomhetene ble rettet mot nasjonale ernærings- og matforsyningsspørsmål. Landbruksminister Torstein Treholt fremholdt i sitt hovedinnlegg at ethvert land burde ha en integrert matforsynings- og ernæringspolitikk.

Og som han sa i Roma, gjorde han i Norge. Vi fikk i 1976 en nasjonal ernærings- og matforsyningspolitikk forfattet av et tverrdepartementalt team og fremmet av Landbruksdepartementet. Helse var et hovedmål, andre målsetninger var en god utnyttelse av jordsmonnet og en solidarisk global matpolitikk.

Hjerte- og karsykdommer

Da var helseproblemet i Norge hovedsakelig hjerte- og karsykdommer. Det ble satt inn integrerte tiltak for å kjempe mot sykdommene og deres årsaker. Statens ernæringsråd ble styrket, og store opplysningskampanjer lansert og gjennomført.

Det var en politikk der en rekke virkemidler ble tatt i bruk: Opplysning, forskning, og ikke minst en aktiv prispolitikk. Der førte til at sunne matvarer ble billigere en usunne. Prisforskjellene var ikke store, men de ga viktige signaler til befolkningen og til matvareprodusentene, grovbrød billigere enn loff, mager melk billigere en helmelk, og tilskudd som reduserte prisen på frukt og grønnsaker.

Statens ernæringsråd var stadig på hugget: Kritiserte både den private sektor og var en vaktbikkje overfor politiske utspill som var på kollisjonskurs med ernæringsrådene. Statens ernæringsråd fikk god hjelp av NRK, spesielt via Fjernsynskjøkkenet.

Ernæringspolitikken virket

Den integrerte ernæringspolitikken virket. Kostholdet endret seg i riktig retning, og hjerte- og karsykdommene avtok gledelig. Den norske ernæringspolitikken vakte internasjonal oppmerksomhet og ble et eksempel for lignende tiltak i flere land. Den fikk også konsekvenser for forebyggende retningslinjer for flere av FN-organisasjonene.

Den norske ernæringspolitikken ble oppdatert og endret noe i de neste tiårene. Statens Ernæringsråd fikk både større innflytelse og anerkjennelse.

Uheldig omorganisering

Men en statlig suksess kan ikke vare for lenge. Politisk kløkt og makt må stadfestes, noe som vanligvis skjer ved omorganisering og byråkratisering. Så også med Statens ernæringsråd og norsk ernæringspolitikk. Ernæringsrådet skiftet navn, og sekretariatet, som hadde hatt en selvstendig rådgivende rolle, ble innlemmet i Sosial- og helsedirektoratet.

Ekspertene i Ernæringsrådet ble nærmest usynlige. Journalister som henvendte seg til ernæringssakkunnskapen i det som før var Ernæringsrådet, fikk sene svar, som ofte måtte «klareres» oppover i systemet. Dette førte til at en rekke mer eller mindre selvlærte «eksperter» dukket opp, og de ga ulike svar på samme problem. Befolkningen ble forvirret. Det manglet ikke på politiske meldinger om hva som burde gjøres. Men råd ble ikke oppfulgt av politiske utspill og bevilgninger.

Få politiske grep

. Man snakker om forebyggende helse, men tar få politiske grep. Og det trengs nå. Vi har nemlig samme problemer som for 35 år siden: Verden har en matvarekrise og i store deler av verden er det stor økning i sykdommer som henger sammen med dårlig kosthold.

Nå dreier det et seg ikke så meget om hjerte- og karsykdommer, men om overvekt og dens komplikasjoner: Sukkersyke, høyt blodtrykk og en rekke vanlige kreftsykdommer. Kampen mot disse sykdommene og mot matmangel har den samme strategi som kampen mot underernæring og hjerte- og karsykdommer på 1970-tallet: Spis mindre av sukker og fett, og spis langt mer av de primære matressursene, frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Kampen mot fedmen må føres både internasjonalt og nasjonalt. Til det trengs en langt mer aktiv holdning enn dagens politikere fremviser.

Noen råd

Her er mine råd: Synliggjør ernæringens betydning for folkehelsen. Ikke gjem ernæringsarbeidet inne i en diffus politikk for forebyggende helsearbeid. Gjenopprett et sterkt, synlig og faglig uavhengig Statens Ernæringsråd, styrk Avdeling for ernæring i Helsedirektoratet, styrk det lokale ernæringsarbeidet, spesielt i skolene.

Hvor blir det av løftene om gratis frukt og grønt til alle elever og skikkelige skolemåltider? Sett inn store økonomiske ressurser for å fremme et riktig kosthold i Norge. Brukt moms og andre finansielle virkemidler for å påvirke kostholdet i riktig retning. Lag restriksjoner på reklame og annen markedsføring av usunne matvarer til barn og ungdom. Få i gang tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen.

Se til Storbritannia

En av de få politikere som har innsett at noe må gjøres i dag, for å redusere helseutgiftene om 20–30 år, er Storbritannias statsminister, Gordon Brown. Han fikk en melding om utviklingen av diabetes da han var finansminister. Han satte i gang en fremtidsstudie, som viste at offentlige helseutgiftene på grunn av overvekt og fedme ville tidobles i løpet av 20 år, om ikke tiltak ble satt inn nå. Denne studien har ført til at Storbritannia har satset på forebyggende helsearbeid. De er nå ledende i Europa på dette feltet.

Norge burde følge etter, og virkelig satse forebyggende helse med en helhjertet satsing på bedre kosthold og mer fysisk aktivitet i befolkningen. Vi har oppskriftene i flere stortingsmeldinger. Men ingen av dem er satt ut i livet. En politisk melding uten aktiv oppfølging er verre enn ingen melding. Å gjøre noe med kostholdet og den fysiske aktivitet i befolkningen vil koste mange penger. Men det vil lønne seg på lang sikt, og krever derfor politikere som ser lengre frem enn én eller to stortingsperioder.