• Regjeringens mandat til endring av Utlendingsnemnda legger opp til svekketrettssikkerhet for asylsøkere, skriver innsenderne.

    FOTO: ILL.KNUT SNARE

Svekker de svakeste

Regjeringen ønsker å styre Utlendingsnemnda politisk. Det vil svekke rettssikkerheten for dem som klager på asylsaker.

FOTO: Aina Johnsen Rønning

FOTO: Aina Johnsen Rønning

Ny klagebehandling. Regjeringen er nå i ferd med å oppfylle et løfte den ga i forbindelse med behandlingen av den nye utlendingsloven: Å nedsette et utvalg for å vurdere organiseringen av klagesaksbehandlingen på utlendingsfeltet. Dette må i utgangspunktet hilses med glede. Flere enn Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett (Prosedyregruppen) mener at klagebehandlingen i Utlendingsnemnda (UNE) trenger en gjennomgripende reform. En nøye gjennomlesning av Arbeids- og inkluderingsdepartementets mandat gir imidlertid grunn til bekymring.

Eget klageorgan

Det er grunn til å minne om at Justisdepartementet, med statsråden som øverste leder, tidligere var klageinstans for utlendingssaker. I dag ligger ansvaret for klagebehandlingen hos UNE som ble opprettet som et uavhengig, «domstolslignende» organ i 2001. Begrunnelsen for å opprette UNE var blant annet at den politiske ledelse og departementet skulle konsentrere seg om generell politikk i stedet for enkeltsaker. Videre ble UNE vurdert som bedre egnet til å ivareta hensynet til rettssikkerhet og likebehandling. I tillegg ønsket man å øke vedtakenes legitimitet og tilliten til utlendingsforvaltningen ved å etablere en uavhengig nemnd hvor lekfolk var representert.

Opprettelsen av UNE som uavhengig organ medførte at departementet hverken kan instruere om hvordan UNE skal avgjøre enkeltsaker, tolke loven eller utøve skjønn. Departementet kan bare instruere om hvordan saker skal prioriteres. Ellers kan Stortinget og departementet styre UNE gjennom lover og forskrifter.

Nye hensyn

Utvalget får i oppdrag å vurdere hvordan følgende sentrale hensyn best kan ivaretas: Muligheten for politisk styring, rettssikkerhet, rask og effektiv saksbehandling og legitimitet. Ifølge Regjeringen skal hvert av disse hensynene gis like stor betydning i vurderingen, som skal leveres innen november 2010.

Til tross for at de fire hensyn «i utgangspunktet anses å ha like stor betydning», legger mandatet sterke føringer som tydelig viser hvilket resultat Regjeringen ønsker: mulighet til igjen å styre klagebehandlingen politisk, uten å måtte gå den tungvinte veien om lov eller forskrift.

Mer politisk styring

Dette kommer til uttrykk blant annet når mandatet fremhever at utvalget «særlig» skal ta hensyn til at mange av de vurderinger som foretas gjelder innvandringspolitiske avveininger og prinsipielle spørsmål som har betydning for omfanget av innvandringen. Deretter heter det: «Utvalget skal vurdere muligheten for endringer som gir styrket politisk styring og derved bidrar til mer demokratisk legitimitet».

Når det derimot gjelder hensynet til rettssikkerhet, en av rettsstatens grunnverdier, sies det kort:«Utvalget skal i tillegg til å ivareta rettssikkerheten for den enkelte utlending, også legge vekt på at organiseringen i størst mulig grad må ivareta hensynet til likebehandling.» Her gis det ingen signaler om behovet for å styrke utlendingens rettssikkerhet, et behov som ikke minst Prosedyregruppen har vært med på å tydeliggjøre de siste par årene.

Svekket rettssikkerhet

Dermed setter i realiteten Regjeringen hensynet til politisk styring i enkeltsaker foran utlendingens rettssikkerhet. Dette er svært betenkelig ut fra ideen om at en demokratisk rettsstat bør styres gjennom et forutberegnelig lovverk, og ikke gjennom instrukser. Rettssikkerhet er særlig viktig på utlendingsfeltet, som er politisk betent og hvor vedtakene er av stor betydning for den enkelte. Sakene handler blant annet om mennesker på flukt som risikerer å bli utsatt for alvorlige krenkelser hvis de blir sendt tilbake.

Det fremstår underlig når det i mandatet uttales at styrket politisk styring skal bidra til «mer demokratisk legitimitet». Ett av argumentene for å opprette UNE som et uavhengig organ for åtte år siden var å styrke vedtakenes legitimitet. Det er vanskelig å se hvorfor det skulle være mer demokratisk at departementet styrer UNE gjennom instrukser som knapt gjøres kjent for befolkningen og ikke er gjenstand for offentlig høring, enn at UNE styres ved hjelp av lover og forskrifter basert på grundige utredninger, høringsrunder og gjennomsiktighet.

Uforutsigbart

Politisk styring av klagesaksbehandlingen er farlig, blant annet fordi det skaper en uforutsigbar rettstilstand, og fordi utlendingsretten som juridisk fagområde vil undergraves. Utlendingsrett handler i stor grad om internasjonale rettsstandarder, som er juridiske og ikke politiske.

Internasjonale forpliktelser som Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er inkorporert i norsk rett, og skal ha forrang dersom det oppstår konflikt med annen lovgivning. Konvensjonene er juridiske instrumenter som ikke må tolkes ut fra hva som er politisk opportunt, men ut fra hva som er faglig juridisk korrekt. Det krever betydelig juridisk kunnskap om til dels svært komplisert internasjonal rett.

Politiske vinder

Vi konstaterer også at utlendings- og asylpolitikk vies stor interesse i dagens politiske debatt. Økt politisk styring i enkeltsaker vil øke faren for at behandlingen av flyktninger og andre utlendinger styres av meningsmålinger og populistiske strømninger og ikke av langsiktige prinsipper.

Vi mener at det er behov for mindre politisk styring av utlendingsmyndighetene for å styrke rettssikkerheten. Prosedyregruppen, som tilbyr gratis sakføring i utvalgte prinsipielle utlendingssaker, har erfart at det er behov for å styrke rettssikkerhet, uavhengighet og kontradiksjon (det at partene i en sak for domstolene har rett til å uttale seg, og til å bli kjent med hva eventuell annen part i saken hevder) i utlendingsforvaltningen.

Feil retning

Av de 13 sakene vi hittil har valgt å føre mot staten, har vi vunnet ni. Fire av sakene er avgjort av lagmannsretten. Et flertall av sakene prosjektet har vunnet, har vært avgjort i UNE av nemndlederen alene, og ikke med nemndmøte med lekfolk, fordi de ifølge UNE ikke bød på vesentlige tvilsspørsmål.

Medisinen for å bøte på dagens problemer i UNE er etter vårt syn å styrke rettssikkerheten, uavhengigheten og kontradiksjonen i klagesaksbehandlingen. En vurdering bør begynne med det grunnleggende spørsmål om UNE i dagens situasjon er et velegnet organ for å behandle de kompliserte faktiske og rettslige spørsmål som foreligger.

Med sin bestilte utredning går Regjeringen i stikk motsatt retning. Med sitt fokus på «styringsforholdene» er føringene så sterke at resultatet synes gitt. Hvis Regjeringens ønsker går i oppfyllelse vil det ikke bare ramme flyktninger og utlendinger i enkeltsaker, det vil også innebære et brudd med en av rettsstatens grunnverdier: Rettssikkerhet.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer