• Slakting uten bedøvelse er uakseptabelt, siden det kan gå flereminutter fra halsen overskjæres, til dyret mister bevisstheten,skriver Tore Stubberud. Her fra halal-slakting.

    FOTO: TERJE GUSTAVSEN

Rituell slakting i fri flyt

Å tillate rituell slakting uten bedøvelse, kan se ut som en gest til religiøse minoriteter. Men det er dyrene som får regningen.

Dyrevelferd. Diskrimeringsombud Beate Gangås vil synkronisere Norge med EU, med muslimenes og jødenes krav om fullverdig rituell slakting, uten bedøvelse.

Det foregår nå en liberalismedebatt, som retter seg mot fri flyt og en markedsliberalisme med autoritære trekk. Å lystre markedet i alt, kan bety å vende ryggen til verdier som engang utgjorde Europas idéinnhold, og EU kan kollidere med seg selv. Er EU blitt en ren bank, uten verdier?

Dyrevelferd har vært begrunnet på mange måter av filosofene. Jeremy Bentham mente allerede på 1700-tallet at vi overalt burde forsøke å øke den generelle sum av lyst og minske summen av lidelse. Senere, bl.a. hos Kenneth Goodpaster, oppsto ideen om at moralsk status er knyttet til streben etter liv i sin alminnelighet. Dypøkologene har i fortsettelsen av Arne Næss stilt spørsmålet om «fjellet har et ansikt», og naturen har for dem en egenverdi. Mange er nå bekymret for metemarken som føler smerte på kroken. Dyreforsøk er forkastelig, men ikke halal?

EU har et generelt forbud mot slakting uten bedøvelse, men gir villig dispensasjoner. Bare fire europeiske land tillater ingen dispensasjoner: Norge, Sverige, Sveits og Island. Dyrevernere, Landbruksdepartementet, Bondelaget og slakteriene, har holdt stand mot kniven uten bedøvelse. Det er et lite mirakel.

Overgrep

Men ved tradisjonell halal og kosher har ikke dyrene noen moralsk status. De er på slaktebenken rene objekter for muslimers og jøders arkaiske, religiøse behov. Det er et overgrep mot dyrene, og parkerer den europeiske tanke om innlevelse, kunnskap og rettigheter for dem som er svakere enn oss selv.

I EUs ministerrådsmøte 23. juni i år ble det klart at Norge kan beholde sitt absolutte krav om bedøvelse under slakting. Norge kan nå ikke tvinges til å godkjenne halal og kosher uten bedøvelse, slik både Jan Benjamin Rødner, Det mosaiske trossamfunn, og Shoaib Sultan, Islamsk Råd Norge, hadde håpet på.

Markedsliberalisme

EUs håndtering av rituell slakting er en demonstrasjon av en markedsliberalisme som er grotesk. For å gi dispensasjon for rituell slakting henvises det til religionsfriheten, forankret i artikkel 10 i Fundamental Rights of the European Union. Dette er en tidsriktig offergave på integreringens alter. Dyrelidelsen veksles inn i merverdi. Men det er dyrene som betaler.

Skal vi tro at dispensasjonen fra bedøvelse i EU er ideelt begrunnet? Neppe. I EUs pengemaskin ser man det markedet særlig muslimene utgjør. Det er store tall, og mange dyreskjebner. Her lukter det penger.

I EU slaktes hvert år 360 millioner dyr. Opptil 20 prosent av alle kalver i Spania, Nederland og Belgia slaktes rituelt. Og i tillegg rituelt ca. 50 prosent av alle lam i Frankrike og 90 prosent i Belgia. To varestrømmer koster for mye. I sine fremstøt for det rituelle slaktemarkedet trenger EU ingen kulturrelativistiske sosialantropologer. Alliansen mellom religiøse fundamentalister og antirasister trengs heller ikke nå. De betyr bare sandpåstrøing. Forbrukerrettigheter, respekt for religiøse minoriteter og slakterienes kapitalakkumulasjon jobber sammen. Og pengene teller mest.

EUs kyniske praksis

I et dyreetisk perspektiv er EUs praksis kynisk. To dyr skal slaktes nå, og møtes med regelverk om dyrevelferd frem til avlivingen. Nå skal det ene dyret inn i panikken og den religiøse sfære. Det andre skal skånsomt bedøves. Her er det tilfeldighetene og markedet som skal avgjøre. Har ikke også dyret et ansikt?

Veterinærene protesterer, men høres ikke. Siden 2002 har Den europeiske veterinærforening (FVE) hevdet at slakting av dyr uten bedøvelse er uakseptabelt, uansett hvordan det gjennomføres.

Veterinærene minner oss om sakens brutale sider. Deres begrunnelse er ikke bare dyreetisk, men teknisk. Slakting uten bedøvelse er uakseptabelt, siden det kan gå flere minutter fra halsen (med luftrør og spiserør) overskjæres, til dyret mister bevisstheten.

Storfe er særlig utsatt, av to grunner. Blodet koagulerer hos storfe svært raskt, halspulsårene tilstoppes og bevissthetstapet utsettes. Den andre grunnen er en arterie som hos storfe ligger så dypt beskyttet i halshvirvlene at den ikke overskjæres ved rituell slakting. Hjernen kan fungere i fem-seks minutter p.g.a. fortsatt tilførsel av oksygen. Resultatet er dyr med overskårne struper som i panikk løper rautende omkring. Dyr har, som oss mennesker, en dyp emosjonalitet og evne til å foregripe ytterligere smerte (antesiperende bevissthet, Hans Jonas). Smerte er kroppens selvforsvar, sa Bergson.

Voldelig slaktemetode

Volden mot dyrene er instrumentell og rasjonell for å nå det målet som skal rettferdige gjøre volden (Hannah Arendt). Fordi dyret vil forsvare seg og angripe den som påfører smerten, har markedet funnet opp Weinbergerfellen. Det er en hydraulisk maskin som under rituell slakting spenner fast dyret, snur det opp ned, og blottlegger halsen. Weinbergerfellen er spesiell smertefull, siden dyret får problemer med å puste pga. blod, slim og oppkast. Fellen er en bisarr konstruksjon, en rasjonell blanding av stål, plast og olje, for å tjene det religiøse behov. Slaktemetoden er voldelig og rasjonell, og samtidig dypt irrasjonell, fra et opplysningsstandpunkt. Veterinærene i FVE ville forby den, men EU-politikerne sa foreløpig nei.

EU-forordningen av 23. juni sukrer pillen. Den fremmer samtidig med dispensasjonsretten til slakt uten bedøvelse, flere nye regler som er ment å øke dyrevelferden. På hvert slakteri utpekes en person med kompetansebevis, dyrene skal forblø raskere, og en skal være særlig oppmerksom på dyr som synes å føle smerte etter slakting. Privat, rituell slakting vil også bli forbudt.

Medlemmene av FVE har i sin maktesløshet laget en forslagsliste for å dempe dyrenes lidelser. I et dyrevernperspektiv virker det nokså grotesk. Dyrene skal helst avlives stående. Sårkantene må ikke berøre hverandre. De smerter. Slaktelinjen skal ikke ha for høy hastighet. Kniven skal være skarp. Lengden på kniven skal helst være to ganger bredden over dyrets nakke. Dette er gode ønsker i et redselskabinett.

Bønn

Den eneste forskjell på rituell og normal slakting er i Norge bønnen. Ordningen er både antroposentrisk og eurosentrisk. Men den er som skapt for dyrene. For de lider litt mindre.

Det har tatt Europa to hundre år å innlemme dyrevelferd i vår kultur.

EU bør her følge Norge innen dyrevern, og ikke la den flyte fritt. De gamle norske slakterne sa «Ikke for hat, bare for mat». Det var også en slags bønn.

Siste fra Kronikker

Flere bilder

Kronikkforfatteren: Tore Stubberud FOTO: Snare, Knut

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Klokkene ringer for privatlivet ditt

Facebook går i bresjen for en historisk avvikling av privatlivets fred. På tide å våkne fra døsen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer