Retten til et privatliv

Misforhold. Grunnloven av 1814 er svak når det gjelder beskyttelse av menneskerettigheter. Den mest kjente grunnlovsbestemmelsen sikrer ytringsfrihet. En annen verner religionsfriheten. Andre berører rettssikkerhet, eiendomsrett, den samiske folkegruppen og retten til arbeid. Men menneskerettighetenes grunnmur – retten til respekt for sitt privatliv – er derimot ikke inntatt i Grunnloven. Dette misforholdet bør Stortinget rydde opp i.

Hovedpoenget med å beskytte privatlivet, er å gi individene rett til å råde over seg og sitt, uten innblanding utenfra. Men integritetselementet står ikke alene. Også det å forholde seg til andre, og å utvikle sin egen personlighet, omfattes av retten begrepet privatliv. Sommerens medieoppslag om kjønnslemlestelse, vold mot barn og elektronisk overvåking viser hvor aktuelt det er med beskyttelse av privatlivet i Norge i dag.

FNs konvensjon

Retten er nedfelt i flere menneskerettighetskonvensjoner. Viktig er artikkel 8 i Europarådets konvensjon (EMK). Tilsvarende bestemmelser finnes i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og i barnekonvensjonen. Retten til privatliv ligger tett opp mot andre rettigheter, som ytringsfrihet, trosfrihet, samvittighetsfrihet, foreningsfrihet, demonstrasjonsfrihet, utdanning, personlig sikkerhet og frihet, tortur, slaveri, mishandling og liv. Skulle én – og bare én – menneskerettighetsbestemmelse vært inntatt i Grunnloven, ville derfor privatlivsbestemmelsen vært den beste.

Overvåking

Det er staten som skal sikre menneskerettighetene. I utgangspunktet er staten bare ansvarlig for handlinger som foretas på statens vegne, men på noen områder er statens ansvar utvidet til også å gjelde i forholdet mellom private. For eksempel vil staten være umiddelbart ansvarlig der en offentlig arbeidsgiver ulovlig overvåker sine ansatte. Dersom en familiefar overvåker sin kone og sine barn, vil det menneskerettslige ansvaret være mer betinget. Her vil en måtte vurdere om staten har gjort nok for å hindre at slikt skjer, for eksempel ved lovregulering, etterforskning og holdningsskapende tiltak. Tilsvarende vurderinger gjøres når det gjelder andre sider av privatlivet, som ved vold mot barn og kjønnslemlestelse.

Ytringsfrihet nevnes ofte som privatlivets motsats. Vanskelige avgrensninger oppstår der noen misbruker sin ytringsfrihet til å krenke andre. Vi har hatt mange slike konflikter i Norge, som ved ærekrenkelse, fotoforbud i straffesaker, publisering av private bilder og offentliggjøring av skattelister.

Rettsgrunnlag

På den ene siden er ytringsfriheten beskyttet som menneskerettighet, og inngrep skal skje bare rent unntaksvis. Men på den andre siden står retten til respekt for sitt privatliv, som jo også er en menneskerettighet, og hvor inngrep bare kan skje rent unntaksvis. I tillegg kommer at konflikt mellom ytringsfrihet og privatliv ofte er en konflikt mellom private, hvor statens ansvar ikke strekker seg like langt som der staten selv er den som utfører handlingene. Det er vanskelig å trekke de klare skillene her, og saker må avgjøres på et konkret grunnlag. Derfor er det så viktig å ha rettsgrunnlaget på plass, slik at privatlivet står skrevet inn i Grunnloven side om side med ytringsfriheten.

Det er mange hensyn som med styrke taler for grunnlovfesting av retten til respekt for sitt privatliv. Særlig viktig er hensynet til å synliggjøre privatliv som rettslig skranke og sentral verdi ved lovgivning og rettsanvendelse. Grunnlovfesting vil videre bringe bedre balanse i Grunnlovens eksisterende rettighetsvern, noe som er viktig særlig når det gjelder ytringsfrihet, religionsfrihet og rettergangsgarantiene.

Noen argumenter trekker i flere retninger. Dette gjelder hensynet til demokratiet og det å unngå formalisering av rettsanvendelsen og rettskildelæren. Det foreligger også hensyn som tilsier forsiktighet ved en grunnlovfesting, som for eksempel hensynet til å unngå fastlåsing av rettighetens innhold og undertrykking av rettigheter som ikke er nedfelt i formell lov.

Forankring

Dersom Stortinget ønsker å grunnlovfeste retten til respekt for privatliv, bør teksten forankres i de menneskerettslige kjernebestemmelsene (som ved ytringsfrihetsvernet i § 100). En slik forankring vil bidra til å oppveie noen av ankepunktene mot grunnlovfesting. I tillegg vil dette kunne bidra til en bedre pedagogisk utforming av grunnlovsbestemmelsen, og norske rettsanvendere vil i mindre grad måtte ta stilling til rettskonflikter knyttet til såkalte trinnhøydespørsmål, reguleringstomrom og presumpsjonsprinsippet (prinsippet om at norsk rett forutsettes å være i harmoni med Norges folkerettslige forpliktelser).

En grunnlovsbestemmelse må få klart frem at rettigheten ikke gjelder ubetinget, hverken når det gjelder andre enkeltindivider eller når det gjelder samfunnets behov. Den ordningen som er inntatt i Grunnloven § 100, med en summarisk begrunnelse for rettigheten, vil videre kunne bidra til å øke forståelsen for bestemmelsens rekkevidde både for jurister og for andre som forholder seg til Grunnloven.

Personvernkommisjonen har bedt om grunnlovsfesting. Det har også partiet Venstre, som har foreslått en ny bestemmelse: «Enhver har Ret til Respekt for Privatliv og Hjem». Venstres utkast fyller ikke kravene som er oppstilt ovenfor, og vi håper Stortinget ikke slutter seg til forslaget.

Full revisjon

Ideelt sett er den beste løsningen full revisjon av Grunnloven for å styrke beskyttelsen av menneskerettighetene, samtidig med at den norske statsordningen befestes og klart uttrykkes. Grunnloven har ikke i tilstrekkelig grad tatt opp i seg de store rettslige og politiske endringene som har skjedd i vår kulturkrets de siste 60 år, og speiler hverken samfunnsstrukturen eller de underliggende individrelaterte normene på en dekkende måte.

Stortingets presidentskap har nylig oppnevnt et menneskerettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven. Utvalgets arbeid skal ferdigstilles innen 1. januar 2012. Deretter følger den politiske debatten. Det er ikke gitt at utvalget kommer frem til forslag som fyller de kravene som er oppstilt ovenfor, eller at utvalgets forslag får tilstrekkelig flertall i Stortinget.

Det er derfor viktig at det beste ikke blir det godes fiende: At en omfattende grunnlovsrevisjon blir stående i veien for en rask grunnlovsfesting av retten til respekt for sitt privatliv.

Til det er det for store verdier som står på spill.