Hengende etter. I den store flyttesjauen for Oslo-museene de siste årene har et nytt Kulturhistorisk museum blitt hengende etter. Allerede i 1998 foreslo Universitetet i Oslo at Historisk museum på Tullinløkka og vikingskipene på Bygdøy sammen skulle flyttes til Bispevika, rett øst for Bjørvika. Tanken har vært at middelalderruinene i Gamlebyen skulle danne rammen om en storslått nasjonal fortelling ut mot fjorden, med klenodier fra vikingtiden som midtpunkt.

Det er en kompleks sak. Den handler om byutvikling så vel som museumsutvikling. Nå har Statsbygg på oppdrag for Kunnskapsdepartementet utredet Bispevika-prosjektet, og det er ventet at Stortinget tar stilling til lokalisering i løpet av høsten.

Statsbyggs utredning gir solid grunnlag for å vurdere prosjektets muligheter og kvaliteter. Det synes umiddelbart klart at forholdene i Bispevika ikke ligger så godt til rette som universitetets ambisjon i 1998 hadde som utgangspunkt. Mye tyder på at prosjektet i Bispevika i løpet av høsten bør skrinlegges. Det kan være minst tre grunner for det.

1. Bispevika er ikke lenger en god tomt.

Statsbyggs prosjekt forutsetter at det nye museumsbygget deles. Skipene plasseres i en paviljong i Middelalderparken, på sørsiden av den brede Bispegata, mens museets hoveddel plasseres på en trekantet tomt på nordsiden av gaten, inn mot jernbanesporene og den sterkt trafikkerte Sørenggata/Østre tangent. Antikvarisk myndighet motsetter seg reising av noe stort bygg i Middelalderparken. Å bygge et nytt museum delt av en trafikkert gate må være et dårlig kompromiss.

Hovedbygget for museet blir liggende på en tomt som er trangere og vanskeligere enn forutsatt. Den er omsluttet av tung trafikk, og en ventet utbygging av jernbanen sørover med flere spor og høyere hastigheter vil med årene gjøre situasjonen verre. Det er små muligheter for ekspansjon utover dagens romprogram. Det er liten plass for parkering, også for turistbusser. Tomten er belastet med støy og «vibrasjonsverdier som overskrider anbefalt grense», ifølge Statsbyggs eksperter, og det erkjennes at det er behov for «avbøtende tiltak», uten at det spesifiseres hva de vil gå ut på. Tomten er, kort sagt, dårlig egnet for et stort, nytt nasjonalt museum.

I Statsbyggs forslag om å skille ut og legge vikingskipene i eget bygg sør for gaten ligger det en erkjennelse av problemene: «En lokalisering av skipene i et bygg nord for Bispegata vil gi dem en plassering i en trafikkbelastet del av området, uten kontakt med parkarealet og vannspeilet». Hvorfor det kan være akseptabelt å legge museets hovedbygg der forblir uklart. Kontakten til fjorden blir uansett dårlig; de nye trafikkanleggene med murer, tunnelåpninger og høye luftetårn vil, sammen med det store utbyggingsprosjektet på Sørenga, lukke de beskjedne ruinene og det kunstige bassenget ute fra fjorden. Intensjonen var vesentlig mer spektakulær.

2. Bjørvika er mettet med museer.

Da Bispevika-prosjektet ble lansert for ti år siden var Bjørvika-utbyggingen bare på tegnebordet. Siden er Operabygget reist, til allmenn begeistring. Nå skal det også bygges for Munch og Stenersen rett bak operaen. De første kontorbyggene er reist, og boligprosjektene følger etter, for høye prisklasser.

Spørsmålet reises av stadig flere: Vil det trivelige bylivet som har vært lovet, der folk bor og arbeider hele året, være tjent med enda et institusjonsanlegg? Vil slike store, tunge og ganske lukkede bygg gi den forbindelsen til boligområdene i Gamle Oslo som har vært etterspurt? Det kan være at Bjørvika og Bispevika nå etterspør mer ordinær bybebyggelse, med hus der det foregår noe en hverdag i november og ikke først og fremst en turistdag i august.

3. Vikingskipene vil ikke kunne flyttes.

Det har, etter vedtak i Universitetets styre i 2006, vært en forutsetning at skipene og deres samlinger flyttes fra Bygdøy. Museets egne fagfolk er uenige om de vil tåle det. Hverken skipene eller tilhørende vogn, sleder og annet utstyr er hele objekter. De består av tusenvis av deler, satt sammen med skrøpelig teknikk og variable bindemidler gjennom hundre år. Mange eksperter frykter at ikke minst vognene vil falle sammen til støvhauger dersom de flyttes på. Så lenge denne frykten er der, kreves det godt politisk mot for en så risikabel flytteprosess.

For å sikre seg mot at planene om flytting av skipene skal kunne iverksettes, har Riksantikvaren meldt at det vurderes fredning av bygning og inventar sammen. Bygningen er laget for å stille ut skipene og utgjør følgelig et integrert hele og et nasjonalt ikon. Dersom anlegget blir fredet, vil det ikke bare forhindre flytting, men også en nødvendig ombygging og utstillingspedagogisk modernisering. Da blir vikingskiphuset et museum over et museum. Trusselen om full fredning må ses som realistisk hvis flytteplanene opprettholdes.

Hva er alternativene?

Et bortfall av planen for Bispevika betyr ikke at ønsket om et mer moderne og offensivt kulturhistorisk museum må forlates. Tullinløkka har kommet i nytt lys, ved at det ikke lenger er noe behov for at Historisk museum skal flytte for å gi rom for Nasjonalmuseet for kunst. Dermed er hele Tullinløkka nå ledig. Det er mulig det også er en grense, selv i nybyggerlandet Norge, for hvor mange stolte museumsbygg man kan flytte ut av og etterlate som tomme skall.

Samlet museum

Men mer enn dette: På Bygdøy ligger Vikingskipmuseet og Norsk Folkemuseum rygg mot rygg, med et nettinggjerde imellom. Folkemuseet disponerer betydelige arealer. Her kan det bli et samlet museum med en fullblods fortelling om nasjonal historie fra oldtidens arkeologi gjennom vikingtid til samtid, og de to nedslitte museene kan få et nødvendig løft. Historieprofessor Magnus Rindal, Folkemuseets direktør Olav Aaraas og ABM-direktør Jon Birger Østby har ivret for en slik samling. Universitetsmuseumsutvalget foreslo i 2006 en sammenslåing. Det er ikke fremlagt noen faglig vurdering av hva en slik samlokalisering kunne gi av muligheter. Jeg skal ikke foreskrive noen løsning, men en Stortingsbehandling uten en slik utredning vil være uansvarlig.

Bygges ferdig

Arnstein Arnebergs prosjekt fra 1913 for vikingskipene ble aldri bygget ferdig. Korsformen som ligger der i dag var bare ment som en indre struktur, omsluttet av museumsbygg som et fullt kvadrat. Kanskje Vikingskipmuseet endelig kan bygges ferdig og, sammen med Folkemuseet, gi oss den brede nasjonale beretning som dette unike historiske materialet inviterer til?