Varslere er i fare

Livsfarlig.

Den rød-grønne regjeringen innførte regler som skulle beskytte varslere. Med det fikk vi et varslingsvern som ser pent ut på papiret. I virkeligheten skaper den tilsynelatende tryggheten en livsfarlig situasjon. Å oppfordre til å varsle er som å si til småbarn som ikke kan svømme at det er trygt å hoppe uti på dypet. Så går man sin vei, og lar de naive baderne drukne.

Konsekvensene av å varsle i Norge er så livsødeleggende at det må ropes et kraftig varsku. Det må advares mot å ta opp kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i det hele tatt, og særlig for dem som er ansatt i statlige og politisk styrte organisasjoner, som kommuner og fylker. Disse tilbyr landets dårligste arbeidsmiljø, og om du tar opp et negativt forhold med noen, kan ditt liv som du kjente det være over.

Psykisk terror.

Pioneren i mobbeforskningen, Heinz Leymann, beskriver mobbing som psykisk terror. Gjengjeldelser starter med at alt fokus flyttes fra varselet til varsleren: man blir møtt med usanne beskyldninger og fremstilles som selve problemet. Den ansatte blir fryst ut av kolleger og utsettes for bakvaskelse, med sjefen som passiv tilskuer. Senere overtar sjefen trakasseringen med det som Leymann kaller administrative overgrep. Man blir fysisk flyttet og isolert fra andre, arbeidsoppgavene blir endret. Lønn og stilling blir redusert, en blir gitt ydmykende eller umulige oppgaver.

Den som blir utsatt har ingen mulighet til å forsvare seg, mot rykter, beskyldninger og tiltak; alle overgrep begrunnes med at den ansatte er skyld i det selv. Det topper seg med at den ansatte blir fratatt alle arbeidsoppgaver, brått, uten forvarsel og begrunnelse. Når sjefen trakasserer, hjelper ingen gode systemer: Tillitsvalgte, verneombud, AMU-utvalg, HMS, avviksmeldinger, kontrollutvalg, Nav og IA-avtale. Grov trakassering stoppes ikke av noen, og man er i realiteten rettsløs.

Maktesløst Arbeidstilsyn.

Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven overholdes, og hindre utstøting fra arbeidslivet. Likevel blir mange avvist med at tilsynet ikke går inn i enkeltsaker. Tilsynet har fortsatt hovedfokus på fysisk arbeidsmiljø, til tross for at trakassering er langt farligere. Den mest traumatiske og helseskadelige enkelthendelse er en akutt utstøting fra jobben. Da har tilsynet til alt overmål intet mandat til å gripe inn. Dette er et godt kjent faktum blant arbeidsgivere. Ikke rent få arbeidstagere har opplevd at når de varsler Arbeidstilsynet om trakassering, reagerer arbeidsgiver straks med å ta den ansatte ut av stillingen. Med det er tilsynet spilt ut over sidelinjen.

Utsatte kvinner.

Arbeidstilsynet anslår at mellom fem og ni prosent av arbeidstagere utsettes for mobbing på arbeidsplassen. Leymann viste i 1996 tall på 14 prosent i skole og helsevesen. Dette gjelder også i Norge. De som utsettes for det dårligste arbeidsmiljøet i Norge, er kvinner i skole og helsevesen.

Det innebærer at de dårligste lederne i landet finnes i det offentlige. I bare én sektor, f.eks. skole, blir minimum 3650 lærere i dag mobbet av kolleger og/eller rektor. Med ti prosent, som også er et optimistisk tall, blir 7300 lærere rammet. Tall viser også at det er lærerne med høyest utdannelse som hyppigst blir utsatt for konflikt av skoleledelsen.

Leymann slo fast at mobbing er et alvorlig samfunnsproblem med enorme helsemessige konsekvenser: En studie fra 1987 viste at ca. 180 selvmord kunne tilbakeføres til mobbing på arbeidsplassen i Sverige hvert år. 80 prosent av alle i undersøkelsen som var utsatt for mobbing hadde hatt selvmordstanker, og 25 prosent hadde forsøkt å ta livet sitt. Norsk forskning viser at 75 prosent får posttraumatisk stresslidelse. Hvor mange som blir uføre av mobbing, finnes det ikke tall på.

Et tabuområde.

Trakassering er i Norge ennå et tabuområde på linje med tidligere tiders «husbråk», hvor vold mot kone og barn ble beskyttet av privatlivets fred. Det betraktes som litt ubehagelige «personalsaker», som pressen vegrer seg mot å gå inn i med kritisk undersøkelse. Folk som ikke har opplevd det selv, får dermed ikke tilgang til å forstå alvoret. Mange tror at trakassering bare handler om sarte sjeler som har problemer med å takle en spøk og en litt røff tone på jobben, eller at den som blir mobbet egentlig er en vanskelig person. Det er som å anta at familievold dreier seg om småklaps, og at fysisk vold mot barn er noe barnet er skyld i selv, og kunne unngått med å være litt greiere. Å bli utsatt for trakassering er å bli systematisk utsatt for psykisk vold og overgrep, som er klart ulovlig. Likevel skjer det uhindret, mens samfunnet isteden burde ha gjort en stor innsats for å belyse det, og stoppe det. Derfor er det på tide at lovgivere, jurister, dommere, fagforeninger, arbeidstagere og ikke minst presse blir oppmerksom på hvor omfattende og alvorlig dette problemet er.

Katastrofale tap.

Mobbingens mål er utstøting. Når varsleren til slutt blir utstøtt, ved «omplassering», pålagt permisjon eller oppsigelse, har flere nå prøvd saken for retten. De fleste har endt med personlig katastrofe og ruin. Lovbeskyttelsen har ikke funnet veien inn i rettslokalene. Grove overgrep og lovbrudd tillates av dommere under begrepet «arbeidsgivers styringsrett». Det kan skje ved at mange jurister og dommere fortsatt har lite kunnskap om trakasseringens særegne kjennetegn, og i hvor stor grad det ødelegger liv og helse. Det dømmes fortløpende i strid med kunnskap som har vært kjent i flere tiår blant psykologene som forsker på dette området. Ansvaret for folkeopplysning og et reelt vern av varslere ligger hos den rød-grønne regjeringen som oppfordrer til varsling.

Varsleren står igjen uten jobb og lønnsinntekt, dømt til å betale erstatning til arbeidsgiver som kan være i millionklassen. Ingen kommer ut av det uten helseskade. Med trygdestønad skal en betjene den enorme gjelden til arbeidsgiver. Mange varslere taper venner og ekteskap i prosessen. Det endelige slaget er å miste hus og hjem.

Vent!

Løsningene er mange, men krever politisk vilje og prioritering. Vi vil oppfordre partiene til å avklare hva de vil gjøre for å sikre varslere mot gjengjeldelser. Tradisjonelt er Frp og Høyre arbeidsgivers partier, men de ønsker også høy kvalitet på skole og helsevesen. Venstre er det partiet som klart har jobbet mest for et virkelig vern. Det er et stort behov for avklaring fra de rød-grønne som innførte paragrafen. Inntil et reelt vern er på plass, bør ingen varsle om noe, til noen.