• Mer effektiv språkholdningsskapende arbeid enn NRKs serie Himmelblå finnes knapt, skriver Helene Uri.

    FOTO: FREDRIK ARFF/NRK

Er fremtiden Himmelblå?

SPRÅK. Når konsesjonskravene til TV 2 forsvinner, og kanalen sliter økonomisk, frykter jeg en markant nedgang i produksjoner på norsk.

FOTO: Indrelid Trygve

TV 2 sliter. «Mareritt for TV 2» (Aftenposten 4. september). «TV 2 hadde ikke råd til NRKs VM-pakke» (Aftenbladet, 4. september). «150 millioner må kuttes, og til jul kan 100 ansatte stå uten arbeid» (Journalisten, 25. august).

Jo da, vi har fått det med oss: TV 2 sliter. Har dette noe med språkpolitikk å gjøre? Ja, i høyeste grad.

No shit, Sherlock.

Jeg hører daglig hvordan norsk forandrer seg. Tenåringer sier ting som: «Jeg har lyst til å bli en lege», de kler seg i caps, leggings, hoodie og beanie. De himler med øynene og sier «No shit, Sherlock».

Språket lever.

Språket lever og forandrer seg, og det er et sunnhetstegn. Er det noen som rister misbilligende på hodet og snakker om språkets forfall, kan man trekke opp den velkjente historien om hanseatene og deres påvirkning: Minst en tredjedel av ordene i bokmål er fra mellomnedertysk. Ord de fleste av oss er sikre på alltid har vært norske, er tyske lånord. Et språk kan oppta en mengde lånord i seg uten at det blir noen katastrofe.

Kommer ikke til å dø.

Jeg tror ikke norsk kommer til å dø med det første, samtidig er jeg ingen skylapp-optimist: Det er åpenbart at områder vil erobreres fra norsk til engelsk. Det er alvorlig. Men det mest alvorlige – det verste som kan skje – er hvis vi mister troen på vårt eget språk. Hvis vi begynner å tvile på at vi kan lage like kule sanger på norsk som på engelsk, hvis vi synes norsk er fattig og unyansert og kjedelig og utilstrekkelig. Hvis vi synes norske filmer alltid er dumme, at norske TV-programmer alltid er kjedelige og dårlige. Hvis vi ikke lenger vil lese Tom Egeland, men bare Dan Brown.

Norsk duger.

Vi må gjerne lese bøker på engelsk, se filmer på engelsk, lytte til musikere som synger på engelsk. Selvsagt. Men det er ikke tvil om at det er best for norsk språk og kultur hvis vi også leser norske bøker, ser norske filmer og lytter til norske musikktekster. For det er én ting som fremfor alle andre vil avgjøre skjebnen til norsk språk i fremtiden: Folks holdninger til norsk. Og det er der det ikke må glippe. Vi som bor i Norge, må tro, vi må vite, at norsk duger.

Norsk koster.

NRKs serie Himmelblå hadde over en million seere: Mer effektivt språkholdningsskapende arbeid finnes knapt. Ingen plakatkampanje, ingen språkbøter eller hva nå enn man kan forestille seg at fremtidige språkråd vil kunne finne på å gjøre, kan måle seg med effekten av noe slikt. Her samler familien seg foran TV og ser godt drama, og vi ser samtidig at norsk duger som bare det – uten at vi nødvendigvis tenker over akkurat det. Vi skifter kanal. Til TV 2. Skal vi danse? Thomas og Harald. Norske talenter. Også svært viktige språkpolitiske bidrag.

50 prosent norsk.

TV 2 ble opprettet i 1991, med en tiårig konsesjon. Ny konsesjon ble gitt i 2001, denne gangen med varighet til 2009. Konsesjonskravene innebærer at kanalen skal sende programmer som når både minoriteter, brede og smale seergrupper. Av TV 2s programmer skal 50 prosent av dem ha norsk innhold, som i praksis betyr at halvparten av programmene er norske produksjoner. Det digitale bakkenettet gir plass til flere kanaler, og det skal ikke lenger knyttes krav til TV 2 – de har ikke lenger det privilegium de hadde da de fikk plass i det den gang «trange» bakkenettet. TV 2 har allmennkringkasterforpliktelsene bare ut 2009. Så er det slutt.

Kravet forsvinner.

Jeg fniser over Frustrerte fruer, andre i familien følger spent med på Grey’s Anatomy. Innkjøpte dramaserier utgjør allerede en stor del av sendeflaten på TV 2. Et regnestykke som Dag og Tid gjorde i 2004, viste at TV 2 i løpet av syv måneder sendte 151 spillefilmer. Av dem var 149 engelskspråklige. Jeg frykter at TV 2 kommer til å tenke enda mer engelsk i tiden fremover, nå når kravet til norske produksjoner forsvinner.

Tenke penger.

Vi forstår at de må tenke penger. Det er slik at for et halvtimes matprogram med for eksempel Arne Brimi må en TV-kanal betale omtrent 260.000 kroner. For et tilsvarende program med Jamie Oliver ligger prisen på rundt 4000 euro, altså 35.000 kroner. Så det må på mange måter være et lett valg for de ansvarlige i TV 2. Den språklige fremtiden i TV 2 er nok ikke særlig himmelblå.

Norsk = populært.

Informasjonssjef i TV 2, Rune Inderøy, har betrodd meg at han ikke ser for seg noen forskjell i andelen norskspråklige programmer etter at konsesjonstiden er utløpt. Norske produksjoner er riktignok dyrere i innkjøp, men har høye seertall. Og kanskje blir det slik. Men når konsesjonskravene faller og den økonomiske situasjonen er slik den er for kanalen, er jeg ikke overbevist.

Markant nedgang.

Og hvis det blir en markant nedgang, slik jeg er redd for, så er det viktig at den kommende kulturministeren raskt kan varte opp med alternativer (som økt offentlig tilskuddsordning for enkeltproduksjoner) for å rette opp det man taper kulturelt og språklig.

God språkpolitikk.

Det er vedtatt at det skal være en helhetlig og sektorovergripende språkpolitikk i Norge, og at målet er å bevare norsk som samfunnsbærende språk. Norskprodusert fjernsyn er god språkpolitikk.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Den glatte, barberte, slanke, brune og seksualiserte kroppen ligger rundt oss som en klam tåke

Jenny Jordahl skriver og tegner om sin sommerkropp 2014 (og vinterkroppen 2013).

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer