FOTO: Privat

Økt kvalitet.

Lærere får bedre kontroll i klasserommet gjennom økt faglig støtte, bedre relasjoner til elevene og økt oppfølging av elevene. En systematisk, langsiktig satsing på utvikling av lærerne forbedrer undervisningen, ikke flere lærere.

Ny studie.

I valgkampen overbød partiene hverandre i tallet på nye lærere i skolen, men det er ingen forskningsstøtte for at man får en bedre skole og bedre læring ved å øke tallet på lærere. Derimot viser en nylig publisert studie utført ved Senter for adferdsforskning, Universitetet i Stavanger, at en langsiktig satsing øker kvaliteten av lærerne som allerede er i skolen. Det kan også tyde på at et fokus på styrking av lærerne, reduserer uro og disiplinproblemer, noe som ifølge PISA-undersøkelsene er et stort problem i norske skoler.

Mange lærere sliter med å skape arbeidsro og et godt læringsmiljø, som er en forutsetning for at elevene skal tilegne seg kunnskap. TV-serier som Lærerne og Blanke ark gir et innblikk i utfordringer lærere kan stå overfor. Ytterligere urovekkende er det at forskning viser at klasser med lite arbeidsro har svakere karakterer.

Respekt-programmet.

Studien fra Senter for adferdsforskning viste at elever i 2007, som hovedtendens, rapporterte betydelig bedre tilsyn og inngripen fra lærerne enn elevene gjorde i 2002. Likedan rapporterte de bedre faglig støtte og bedre støtte og oppmuntring generelt fra lærerne. Skolene deltok i Respekt-programmet som del av prosjektet ConnectOSLO skoleåret 2002- 2003. Forbedringen som ble rapportert i denne perioden holdt seg eller ble ytterligere forbedret, i tidsperioden frem til 2007. Resultatene er unike i norsk sammenheng og uvanlig internasjonalt.

Fokus på lærerne.

Utvikling av læreren som leder av undervisning er sentralt for å styrke lærernes autoritet. Respekt-programmet, som er rettet mot forebygging og reduksjon av problemadferd, har derfor vektlagt utvikling av lærerne som et sentralt virkemiddel for å redusere adferdsproblemer som disiplin og mobbing i skolen. Resultatene fra studien tyder på at denne satsingen er rett. Selv om resultatene varierer noe fra trinn til trinn, er hovedtendensen at elevene rapporterer at lærerne gir bedre faglig støtte, har tettere relasjoner til elevene og i større grad griper inn overfor elever som bryter etablerte adferdsnormer.

En rekke studier har vist at gode relasjoner mellom elever og lærere er viktig både for faglig og sosial utvikling hos elevene. Karakteristisk for gode relasjoner er lærere som støtter og viser at de bryr seg om elevene, men samtidig viser de klare forventninger til elevenes adferd og faglige innsats. Slike lærere beskrives gjerne som «streng, men rettferdig» – de har autoritet. En slik autoritet har de opparbeidet, det kan ikke tildeles eller vedtas slik noen politikere synes å tro.

Elevene retter seg etter lærerne fordi han eller hun betyr noe for dem. Lærere som ikke betyr noe for dem, som de ikke har en god relasjon til, har ingen legitimitet til å grensesette dem. Autoritet kan utvikles gjennom lærte ferdigheter, men en utfordring er at lærerutdanningen i liten grad har vektlagt utvikling av denne kompetansen. Det kan være en årsak til at lærere sliter med å skape arbeidsro og gode læringsbetingelser.

Kollektivt innsats.

Det er likevel ikke tilstrekkelig å fokusere på den enkelte læreren i sitt klasserom. Forskning viser at ønsker man full effekt av en satsing på lærerne må det være en kollektiv satsing på skolenivå. Det er flere årsaker til dette.

For det første er autoriteten en lærer kan oppnå delvis avhengig av at skolen har et sett felles standarder for adferd som lærerne kan forholde seg til. Når elevene vet at de får samme reaksjon uavhengig av hvilken lærer de har i timen eller møter i friminuttet, virker dette forebyggende på uro og disiplinvanskeligheter. Støtten lærerne kan gi hverandre gjennom en felles satsing, er også vesentlig.

Et kollektivt løft for å utvikle autoriteten til lærerne, er helt avgjørende for at endringer innarbeidet gjennom programmer som Respekt skal vare over lengre tid. Her ligger den største utfordringen for skoler. Skoler har lang tradisjon for utvikling av tiltak rettet mot elevene, men betydelig mindre erfaring med utvikling av skolen som organisasjon. Undersøkelsen kan tyde på at en kollektiv satsing er viktig for at den enkelte lærer skal utvikle seg som leder og autoritet i klassen.

En kollektiv satsing gjør skolen mindre sårbar for kompetanse som forsvinner når enkeltlærere slutter. Når kompetansen ligger samlet i kollegiet, gir det grunnlag for videreutvikling etter at programperioden er over og dermed en nødvendig forutsetning for langsiktig effekt.

Skoleeier må følge opp.

En satsing rettet mot elevene løser problemer for den enkelte elev, men konsekvensen er at nye tiltak må settes inn om igjen og om igjen ettersom nye elever kommer til skolen. Studien viser at en satsing på lærerne kommer elever til gode lenge etter at elevene skoleåret 2002-2003 har forlatt skolene.

Skoler kan heller ikke stå alene i arbeidet. En skole kan forbedre seg uten støtte fra skoleeier, men skal forbedringen vedvare, viser forskning at skoleeier må følge opp gjennom støttende strukturerer, etterspørre resultater og skape forventning om endring.

Reduserer problemadferd.

Det er interessant at resultatene fra studien i stor grad faller sammen med resultat fra en tidligere studie av reduksjon i disiplinproblemer, konsentrasjonsproblemer og mobbing som omfattet de samme elevene. For trinn der elevene rapporterte økning i lærernes støtte og inngripen, rapporterte elevene samtidig reduksjon i en eller flere av disse typene adferdsproblemer. Dette kan tyde på at det er en sammenheng mellom styrket klasseledelse og reduksjon i adferdsproblemer.

Bedre tid til undervisning.

En konsekvens bør være at skoler og kommuner satser på langsiktige utviklingsprosjekter der de systematisk satser på oppbygging av kompetanse fremfor korte enkeltstående tiltak. Videre påpeker lærere som har deltatt i programmet at de har hatt behov for å planlegge lengre timer. Lærerne påpeker en åpenbar effekt; når uroen i timene forsvinner blir det tid til det som er skolens hovedoppgave – å formidle kunnskap. Selv om det ikke er noen automatikk i at lengre timer øker elevenes kunnskap, gir det et grunnlag for økt faglig aktivitet som ikke kan ignoreres.

Lærere som ikke bruker store deler av timene til å redusere uro og skape arbeidsro, kan bruke tid og energi på å forbedre kvaliteten på undervisningen.