Kan skolen bli bedre?

Det heter at skolen i Norge er gratis. En sannhet med modifikasjoner hvis vi sammenligner med en vanlig polsk skole.

FOTO: privat

Skolehverdag i Polen.

Med en solid innsprøytning av blodferske oljemillioner skal skolen være årets budsjettvinner. Det kan i den anledning være interessant å ta en titt på skolehverdagen i andre land. For eksempel Polen, som det ikke er naturlig for Norge å bli sammenlignet med.

Jeg har besøkt en typisk polsk grunnskole. Den har som de aller fleste i Polen bare et nummer, som er 21, og ligger i Gdynia, en havneby ved Østersjøkysten med rundt 285000 innbyggere. Byen er en av trekløveret i den såkalte Trippelbyen, hvor Sopot og Gdañsk er de to andre. I regionen er det mye skipsverftsindustri, leverandørindustri, store containerhavner og fergeforbindelser med Danmark, Sverige og Finland. Gdañsk er da byen med over 1000-årig, meget dramatisk historie.

Skole i et nøtteskall.

Skolens 447 elever og 40 lærere starter undervisningen kl. 8.00. Det er gjennomsnittlig 23 elever i hver klasse. For lærerne er grunnkravet full mastergrad i lærerutdannelse fra universitet, og alle av skolens lærere oppfyller dette. For å få lærerjobben er det også gunstig å ha mer å slå i bordet med, derfor kan 80 prosent av lærerne vise til ett til toårig etterutdannelse, såkalt spesialisering. Det kan være fag den enkelte lærer er spesielt interessert i, som logopedi, informatikk, pedagogisk terapi, engelsk, bibliotekutdanning, korrigerende gymnastikk m.v. 40 prosent av lærerne har tatt pedagogisk terapi.

FOTO: privat

Lærerne jobber 18 timers uke. I tillegg er de pålagt å jobbe én time ekstra, som de fritt kan disponere. De aller fleste bruker den innenfor skolens interessekretser.

Fast bemannet.

Skolen har fast bemannet skolepedagog- og logopedkontor. Dessuten er det et lege- og tannlegekontor. Det finnes to gymsaler, hvor en av dem er spesialtilpasset korrigerende gymnastikk. Det er uteareal med lekeapparater, og egen lekeplass for de minste barna.

Klokken 11.30 er det storefri og også tid til å spise. Kantinen lager selv, og serverer full treretters middag med suppe, hovedrett og dessert – hver eneste skoledag. Den koster den enkelte elev svimlende tre PLN (ca. 6 kroner), resten dekker staten. Melk, juice og frukt får de gratis, med subsidier fra bl.a. EU.

Elevene har svømming en gang i uken, som inngår i den ordinære obligatoriske undervisningen. Barna har som regel mellom tre til fem skoletimer hver dag. All undervisning er slutt innen kl. 15.30.

Skolebibliotek.

For de fleste elevene slutter dagen rundt kl. 12.30, og da kan de oppsøke et skolebibliotek med over 12000 bøker, lesesal og datamaskiner, betjent av to mastergradsutdannede bibliotekarer. Nesten alle elevene bruker biblioteket jevnlig, som gjennomsnittlig låner ut 550 bøker i måneden. I det forrige skoleåret registrerte lesesalen 6576 besøk. Barna går jevnlig på kino. Byens myndigheter tilbyr skolene gratis besøk i operaen, filharmonien og teatrene, der barna henholdsvis er med på ballett-, musikk- og teaterverksteder – en eller to ganger i året.

Innenfor skolens område ligger det som tilsvarer SFO. Ordningen er naturligvis gratis og hver av de seks lærerne der også har minst mastergrad. Elevene kan gjøre lekser under deres veiledning eller bare leke.

Annen viktig aktivitet som finner sted på skolen på denne tiden er korrigerende gymnastikk, logopedbehandling, pedagogisk terapi og utjevnende timer for enkelte elever.

Interessekretser.

Etter skolen har elevene et annet spennende alternativ, såkalte interessekretser. Det er organiserte grupper der barn i en times tid kan dyrke sine interesser og hobbyer. De kan velge mellom følgende fagkretser: Matematikk, engelsk, historie, den tverrfaglige kretsen, polsk, resitasjon, informatikk, skolekoret, sjakk, idrett, forming, teater, gitarspill, dans og naturfag.

Aktivitetene drives av høyt udannet personell, ofte er det skolens egne lærere eller utleide fagfolk. Og deltagelse i disse kretsene helt gratis. Bydelsutvalget sponser i tillegg kretsene innen bordtennis, fotball, volleyball, basketball og gymnastikk, så det er også helt gratis å delta. For 100,- PLN i måneden (ca. kr. 200,-) kan barna lære å seile i nærliggende seilbåthavn under oppsyn av dyktige instruktører.

Spesielle begavelser.

Et slikt tilbud skaper individualister og enere, og hjelper skolen og foreldrene å fange opp på et tidlig tidspunkt barn med spesielle begavelser. Interessekretsene er ofte det stedet der interessen for kunst, kunnskap og vitebegjær fødes, en lidenskap som ikke sjeldent varer livet ut. Det er der barn ofte finner ut hvem de vil bli og hva de vil gjøre i fremtiden, forteller skolens rektor cand.mag. Mariola Wolska.

Dessuten bidrar disse til at klassemiljøet blir veldig variert der alle – eller nesten – i klassen kan vise til noe de er spesielt flinke i. Det fører igjen til bedre integrering av barn med forskjellig bakgrunn, færre interne konflikter, økt forståelse og toleranse, for ikke å snakke om bedre læringsresultater i seg selv. Interessekretsenes aktivitet gir også umiddelbart utslag i bibliotekets utlånsmønster, tilføyer rektoren.

Fotball og...?

Min 8-årige sønn går på skole i verdens beste land. Fotball, som er det eneste tilbudet han får tilnærmet gratis, eksisterer kun takket være foreldrenes initiativ. Men bivirkningen er at barna i klassen – som det ble påpekt på foreldremøtet – prater bare om én ting: Fotball. Og de som ikke er flinke i fotball eller er opptatt av andre ting, «er ikke med i gjengen».

Man kan spørre seg hvordan skal en i Norge ta vare på barnas individuelle kunnskaper og utvikle deres spesielle evner dersom den offentlige skolen ikke har annet å tilby utenom et lekseverksted?

Veldig dyrt.

Hvis man i Norge vil at barna våre skal dyrke sine hobbyer, må man grave dypt i lommen: Jazzballett koster kr. 1755, gitarkurs kr. 2280, piano kr. 3600, snowboard kr. 1400, ski – minst like mye etc. Da er det ikke lurt å ha flere barn. For dersom de mot formodning skulle ha flere interesser enn kun fotball, kan dette plutselig bli veldig dyrt for foreldrene.

Eksisterende situasjon vil lett bidra til å skape sosiale skiller som går langs inntekstlinjer. Barn fra fattigere familier kan ikke være med på flere aktiviteter og benytte seg av kulturtilbudet, som de rikes barn har lett adgang til. Her er det kort vei til depresjoner, mindreverdighetsfølelse, gjengdannelse og rett og slett mobbing.

Det heter at skolen i Norge er gratis. Kan vi bruke oljemilliardene til å gjøre den enda mer gratis? Eller er kanskje målet å vinne fotball VM?

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.