Karl-Eirik Kval

Høyt frafall. Et av de viktigste symptomene på at det er noe alvorlig galt med norsk skole, er det høye frafallet i videregående. Et frafall – som hvis det fortsetter – vil gjøre at en av fire yrkesaktive i 2030 ikke vil ha høyere utdanning enn grunnskole. Og det er de svakeste som i stor grad faller fra, de som har foreldre med lav utdanning og som fikk dårlige karakterer i grunnskolen.

Studier viser at å satse på å få med seg de svakeste elevene, har langt større positive sosiale og økonomiske effekter for samfunnet enn å satse på de flinkeste (Newsweek, 17. august 2009). Det gir mindre kriminalitet, lavere velferdsutgifter og mindre konflikter i samfunnet generelt. Her følger noen tiltak som kan gjennomføres raskt og nærmest gratis. Og de vil – om de tas i bruk – gjøre norsk skole mye bedre for de aller fleste elevene.

1. Avskaff ansvar for egen læring

Hvor har man det fra at ungdom er spesielt ansvarlige, rasjonelle og pliktoppfyllende? Norsk offentlig skole er designet for de flinkeste og mest pliktoppfyllende elevene. Men de fleste av oss som tenker tilbake på vår egen ungdom eller som har ungdom i huset, vet at ungdom ofte er uansvarlige, irrasjonelle og lite pliktoppfyllende. Ansvar for egen læring, egenvurdering og elevmedvirkning slik det praktiseres i dag, fungerer dårlig for alle andre enn de flinkeste elevene. De fleste elevene ønsker klare og entydige beskjeder, kontroll og oppfølging, ikke frihet til å ødelegge sin egen skolegang. Undersøkelser viser at norsk skole er blant de aller dårligste til å gi tilbakemelding og oppfølging. Det rammer særlig de svakeste elevene.

2. Foreldrene må på banen også i videregående skole

Alle foreldre har i dag en mobiltelefon og en e-postadresse. Både fravær og anmerkninger føres digitalt. Hvorfor ikke utnytte dette? På slutten av hver dag bør fravær og anmerkninger automatisk sendes til foreldrenes mobiltelefon eller e-postadresse. Når elevene vet at de blir konfrontert med fravær og anmerkninger når de kommer hjem, vil det ha en helt annen effekt enn i dag.

3. Fravær må tas mer alvorlig

Fraværet i annen- og tredjeklasse i videregående skole er i dag katastrofalt høyt. Et av problemene er at retningslinjer om at lærerne skal legge vekt på sluttkompetanse og ikke et snitt av innsatsen gjennom skoleåret, har gjort at mange elever overvurderer sine egne evner og satser på skippertaksmetoden. Et annet problem er at ansvaret for å skaffe et karaktergrunnlag er overført fra elevene og til lærerne. Utdanningsdirektoratet må snarest ta til vettet og utarbeide et reglement som tvinger elevene til å arbeide jevnt gjennom hele skoleåret.

4. Stopp alt prosjektarbeid

Alle som har drevet med prosjekter i den virkelig verden, vet at det krever svært mye kunnskap og kompetanse å styre et prosjekt. De aller fleste lærere har minimale forutsetninger for å styre et prosjekt med 30 elever. I dag virrer svært mange elever rundt og opplever minimal læring i altfor mange dårlig styrte prosjekter. Inntil vi får opplæring i å lede prosjektarbeid, bør slikt arbeid legges på is.

5. Skolen må få status som verdifull

Gratis skolegang og gratis lærebøker er i prinsippet bra. Problemet er imidlertid at gratis har en tendens til å bli betraktet som verdiløst. Når videregående skolegang i tillegg er en rett man har, kan det lett oppfattes som en plikt som dyttes på en i stedet for en mulighet til å tilegne seg noe av verdi. På en eller annen måte må skolen igjen få tilbake status som verdifull. Kanskje det kan hjelpe om elevene må søke om plass og ikke automatisk kan komme inn på den linjen de vil?

6. Elevene må gis mulighet til å velge mindre teori

I dag må elever på studiespesialiserende linje minst ha to år matematikk. Hva er poenget med å tvinge elevene til dette? Til alt overmål er store deler av den enkleste, såkalte praktiske matematikken slett ikke praktisk, men teoretisk. Kutt ut annenåret i matematikk og skjær pensum i praktisk matematikk inn til beinet. Reduser bruken av teori i yrkesrettede linjer.

7. Mindre ikke mer bruk av data

Kunnskapsløftet angir at digital kompetanse skal være en av de grunnleggende ferdighetene man skal lære i alle fag på skolen. Mange elever har et avhengighetsproblem som blir forsterket av skolens tvangsmessige databruk. Skolene sender også bærbare datamaskiner med elevene hjem, noe som gjør foreldrenes muligheter for kontroll nærmest ikke-eksisterende. Bare i de tilfeller der man kan vise – gjennom undersøkelser – at denne bruken gir like gode eller bedre resultater enn ikke-bruk, bør data tas inn i undervisningen.

8. Datamaskiner må sperres før de kan brukes

Ved de fleste skoler i dag er det ingen kontroll på hvordan datamaskinene brukes. Elevene havner i dag altfor ofte på Facebook og i chatterom. En lærer kan umulig kontrollere 30 elever. All bruk av datamaskiner i skolen må opphøre før de er sperret for de vanligste distraksjonene.

9. Etterutdanning av lærere må kvalitetskontrolleres

De aller fleste etterutdanningskurs som tilbys lærere i dag, har liten eller ingen overføringsverdi til skolehverdagen. Mens lærerne er på kurs, sitter elevene uten lærer. Kursene arrangeres først og fremst for at kursholder og skolene skal kunne krysse av for at kurs er gitt. Gi oss heller opplæring i prosjektstyring og underveisvurdering av elever.

10. Mer elevevaluering av lærere

Alle lærere må bli vurdert av elever i alle fag. Forutsatt at den blir brukt med vett og forstand av personalansvarlig, er elevevaluering et godt hjelpemiddel til å gi læreren verdifull og nødvendige korreksjoner for utvikle sine egne evner som pedagog. Alle mennesker trenger tilbakemelding – også lærere.

11. Underveisvurderingen må bli obligatorisk

Elever får for sjelden og for dårlig tilbakemelding i norsk skole. Utdanningsdirektoratet skal har ros for å gjøre underveisvurdering obligatorisk, til tross for protest fra mange lærere. Skolene må pålegges å sørge for å kontrollere at lærerne faktisk gir denne tilbakemeldingen i alle fag minst to ganger i året.

12. Mer effektiv bruk av læreres tid

Når nytt arbeid som underveisvurdering kommer inn, må noe gå ut. Altfor mye av lærernes tid går i dag med til møter og dokumentasjon. Avskaff tilstedeværelsesplikt, den virker bare irriterende og unødvendig. Ønsker elevene å treffe oss utenom undervisningstid, kan de sende en SMS eller en e-post og avtale tid. Alt som ikke bidrar til å bedre elevenes resultater, må bort fra lærernes timeplan.