KAROLINE ANDREA IHLEBÆK

Nytenkning. Medienes økonomiske situasjon krever nytenking rundt hvordan journalistikk skal utføres og hvem som skal utføre den. En voksende tendens er å slippe «amatøren» til som produsent av innhold. Utviklingen fører til spørsmål angående kvalitet, redaktøransvar og sosiale rettigheter.

Folkejournalistikk

Å inkludere «vanlige» folks meninger og engasjement har lenge vært et uttalt mål i folkejournalistikken. Folkejournalistikken, som kommer av det engelske «public» eller «civic journalism», er en journalistisk retning som i sin moderne form oppsto på slutten av 1980-tallet i USA. Grunnet dårlig valgdeltagelse i presidentvalget i 1988, uttalte flere journalister, redaktører og akademikere at det var på tide med en ny debatt om medienes samfunnsrolle og relasjon til demokratiet.

Nærmere leserne

Et sentralt problem som ble ytret var at journalistene i stor grad ekskluderte «vanlige» folks synspunkter. Det ble derfor ansett som et viktig mål at journalister i større grad måtte oppsøke «vanlige» folk og inkludere deres meninger og engasjement, for å styrke båndene mellom maktinnehavere og borgere og knytte journalistene nærmere deres lesere.

Økonomi

Folkejournalistikken var altså hovedsakelig ideologisk begrunnet. I dag ser vi også et økt økonomisk behov for å inkludere «vanlige» folk, ikke bare som kilder, men som produsenter av innhold. Mediene står overfor store økonomiske utfordringer på grunn av svikt i annonsemarkedet. Kampanje (22. oktober) melder at det i løpet av de første ni månedene i 2009 har forsvunnet rundt 900 millioner kroner i reklamemarkedet. Flere mediebedrifter melder om innstramninger og kutt i stillinger, og mediebransjen har satt i gang flere tiltak for å møte krisen.

Publikumsbidrag

En løsning på stillingskuttene i journalistikk har vært å benytte seg av bidrag fra «vanlige» folk i større grad. Den engelske avisen The Guardian uttalte nettopp at de ville møte nedbemanningene i redaksjonen med økt bruk av bloggere. Flere norske nettaviser tilrettelegger også i større grad for publikumsbidrag gjennom tjenester som Lesernes avis, Lesernes reisetips og anmeldelser, blogger og diskusjonsforum. Utviklingen kan sies å styrke «vanlige» folks mulighet til å bli hørt og styrker pressens demokratiske ansvar, men mange har satt spørsmålstegn ved om dette er en god eller dårlig trend for medieindustrien og om hva det betyr for journalistikken som profesjon.

Kvalitet

Et skille i debatten har vært om amatørenes inntog i medieproduksjonen svekker eller styrker kvaliteten på det redaksjonelle innholdet. Diskusjonen er knyttet til hvordan man forstår amatørenes potensial og journalistikkens status quo. Ordet «amatør» brukes i vår dagligtale om en som ikke gjør arbeidet godt nok. «Du er en amatør», blir sjelden sagt for å berømme noen. En slik tilnærming til vil først og fremst se på amatøren som en middelmådig aktør som mangler den nødvendige kompetansen for å bidra med redaksjonelt innhold.

Ressursperson

Men en «amatør» kan også bety noen som elsker eller dyrker sin interesse uten å tjene på det. En slik definisjon fremmer synet på amatøren som en engasjert ressursperson som i motsetning til journalisten besitter ekspertise om et tema. En amatør kan med andre ord ha større kunnskap enn en journalist når det gjelder tematikken det blir skrevet om. Amatøren vil allikevel mangle den kompetansen som skolerte journalister har opparbeidet seg gjennom erfaring, utdannelse og praksis.

Kildekritikk

Det selvregulerende systemet som journalister jobber etter, legger for eksempel føringer for journalistens arbeid i forhold til kildevern og kildekritikk, den fordrer kritisk uavhengighet og varsomhet overfor sårbare grupper. Ved å bryte Vær Varsom plakaten risikerer journalisten å få sin avis klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er en fare for at amatører som bidrar i medieproduksjonen ikke har den samme kunnskapen om, eller kjennskap til, det presseetiske rammeverket, noe som kan føre til et dårligere journalistisk arbeid og et svekket kildevern.

Brukergenerert innhold

Ved en utvikling som oppfordrer til brukergenerert innhold oppstår det derfor et økt behov for oppfølging, oversikt og kontroll fra redaktørens side for å sikre kvaliteten på amatørenes bidrag og for å overvåke at pressetikken blir opprettholdt. Det er viktig for å opprettholde pressens troverdighet.

Gratisarbeid

Andre pørsmål knyttet til amatørenes inntog i medieproduksjonen er lønn og arbeidsforhold. En større bruk av bidrag fra leserne kan spare en avis mye penger gjennom gratis redaksjonelt innhold og dekning av temaer avisen vanligvis ikke hadde hatt ressurser til å dekke. Innenfor områder som kultur og reise vil en avis for eksempel ha stor nytte av lesernes anmeldelser og anbefalinger av tilbud, noe en redaksjon normalt ikke vil ha tid til å følge opp.

Lesernes avis

«Vanlige» folk kan nå også i større grad bidra til nyhetsproduksjonen gjennom bidrag til «Lesernes avis», en tjeneste flere norske nettaviser tilbyr, eller ved at blogger blir dratt frem i det redaksjonelle innholdet. Økt amatørproduksjon kan være positivt både for bidragsyterne, som får en mulighet til å sette dagsorden. Leserne får et større mangfold av saker, og avisen får gratis redaksjonelt innhold. Det må allikevel stilles spørsmål om hva amatørene økonomisk får ut av deltagelsen sin?

Mindre sikkerhet

Hvis brukergenerert innhold skal utgjøre en større del av avisens innhold, skal amatørene da kunne forvente å få betalt for sitt arbeid på samme måte som en frilans journalist ville fått? Eller skal amatørenes bidrag kun bli belønnet med å få sin tekst på trykk og en følelse av å bli hørt og sett? Hvor skal grensene for hva som blir ansett som betalt arbeid og frivillig innsats gå? Det ville være en uheldig trend hvis økt grad av amatørproduksjon fører til utnyttelse, dårligere arbeidsforhold og mindre sikkerhet for dem som jobber i mediene.

Nødvendig utvikling

Der folkejournalistikken tidligere var ideologisk begrunnet, er folkejournalistikken nå i stor grad en økonomisk nødvendighet. Utviklingen kan føre til et større mangfold i form av ytringsmuligheter på grasrotnivå, men presenterer også mange utfordringer. En bevisst holdning fra norske mediebedrifter om hvordan amatørproduksjon burde bli tilrettelagt, inkludert i det redaksjonelle innholdet og ikke minst belønnet, vil sikre at denne utviklingen kan føre til flere samfunnsmessige gevinster så vel som økonomisk fortjeneste.