• På bakgrunn av foreliggende forskning, kan man vurdere om de strafferettslige reaksjoner bør erstattes med andre reaksjonsformer som for eksempel forenklet forelegg, behandlingstilbud eller lignende, skriver artikkelforfatterne.

    FOTO: INGAR STORFJELL

Et valg mellom onder

Bør bruk og besittelse av små cannabismengder forbli straffbart på samme måte som nå?

ANNE LINE BRETTEVILLE-JENSEN
HILDE PAPE
INGEBORG ROSSOW
seniorforskere ved Statens institutt for rusmiddelforskning

Diskuter denne kronikken på Twitter: #APkronikk eller si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.

Straffbart

I Norge blir strafferettslige reaksjoner iverksatt hvis man blir tatt for bruk, besittelse eller salg av cannabis. I flere vestlige land er cannabispolitikken mindre restriktiv, men forskning om konsekvensene av ulike ordninger er fortsatt nokså begrenset. Likevel kan det være grunn til å spørre om bruk og besittelse av små cannabismengder bør forbli straffbart på samme måte som nå.

Kan et fortsatt forbud, men med reaksjonsformer som ikke bringer folk inn i strafferegisteret, være en mulig vei å gå? La oss drøfte spørsmålet og fokusere på ulike dilemma knyttet til utformingen av politikken på dette området.

Skader

Det er to viktige ankepunkt mot dagens cannabispolitikk. For det første kan de strafferettslige reaksjonene ved cannabislovbrudd innebære ulike typer av kontrollskader for brukeren, blant annet som følge av at man havner i strafferegisteret. Dette kan medføre problemer på arbeidsmarkedet, begrensninger for yrkesvalg, innreiseforbud i enkelte land osv.

Dagens ordning kan dessuten gi ytterligere belastninger for allerede sårbare grupper. Her i landet er det årlig omkring 19000 siktelser for bruk, besittelse eller salg av små mengder narkotika. Hvor mange av disse siktelsene som kun dreier seg om cannabis, finnes det ikke statistikk på, men antallet er neppe ubetydelig.

Organisert kriminalitet

En annen hovedinnvending mot dagens cannabispolitikk er at omsetningen av stoffet gir næring til organisert kriminalitet og til en stor, svart økonomi. Et illegalt narkotikamarked kan dessuten fungere som møteplass for brukere av ulike ulovlige rusmidler, og dermed øke risikoen for at cannabisbrukere også prøver hardere stoffer.

Mindre reaksjoner

Mange land har opprettholdt et formelt forbud mot bruk og besittelse av mindre kvanta, men overtredelse medfører ikke lenger at man kommer i strafferegisteret. Reaksjoner kan i stedet omfatte behandlingshenvisning, samfunnstjeneste, informasjonskurs, bøter eller lignende. Studier tyder på at strafferettslige reaksjoner i seg selv ikke reduserer cannabisbruken blant etablerte brukere. Ved å oppheve disse, og derved dekriminalisere besittelse av mindre kvanta, kan man altså redusere kontrollskadene uten at det ser ut til å øke bruken blant dem som pågripes.

Et argument mot lavere straff bygger på en antagelse om at flere da vil begynne å bruke cannabis og at etablerte brukere vil bruke mer. I så fall frykter man ikke bare en økning i helseskader og psykososiale problemer, men også flere brukere av hardere narkotiske stoffer. Studier fra flere land peker imidlertid i retning av at en dekriminalisering ikke fører til noen vesentlig økt nyrekruttering av cannabisbrukere, men forskningsresultatene er ikke entydige. Det er i tillegg vanskelig å vurdere i hvilken grad erfaringene fra andre land vil gjelde for Norge.

Illegalt marked

Problemene ved et illegalt marked kan muligens også reduseres ved en liberalisering av politikken. Men man kan neppe helt unngå et illegalt marked, med mindre et legalt marked kan konkurrere på pris og tilgjengelighet. I så fall vil cannabisbruken antagelig øke. Forskning viser at narkotikabruken – på samme måte som forbruket av andre varer – øker med redusert pris og økt tilgjengelighet. Så langt har ingen land oppnådd å fjerne det illegale markedet med sin cannabispolitikk. Enkelte har tatt til orde for å etablere et legalt marked med strenge restriksjoner på tilgjengelighet og en skattlegging slik at prisen blir høy. Da ville et illegalt marked sannsynligvis likevel bestå. Det er med andre ord lite som tyder på at man kan få både i pose og sekk.

Skilles fra harde stoffer

I nederlandske «coffee shops» kan cannabis i små mengder fritt selges og brukes, og begrunnelsen har blant annet vært å skille markedene for cannabis og harde stoffer. Erfaringene tyder på at man langt på vei har lykkes i dette. Cannabispolitikken i Nederland medfører imidlertid andre vanskeligheter, blant annet fordi engrossalg fremdeles er straffbart. Coffee «shop’ene» er dermed med på å opprettholde et illegalt cannabismarked.

Færre unge brukere

Det er ellers verdt å minne om at cannabispolitikken bare er én av flere faktorer som påvirker bruken av stoffet i befolkningen: En rekke studier fra ulike land viser at trendene i cannabisbruk har variert betydelig, uten at det samtidig har skjedd endringer i cannabispolitikken. Også SIRUS’ mange undersøkelser blant ungdom og unge voksne bekrefter dette. I løpet av de siste årene har cannabisbruken blant de unge gått ned, for øvrig parallelt med at alkoholkonsumet i denne gruppen har avtatt.

Strid om virkemidler

Det er lett å enes om et mål om å minimere problemene knyttet til narkotika. Det er virkemidlene for å oppnå dette, som skaper stridigheter. Nestorer i internasjonal narkotikaforskning har betegnet utformingen av cannabispolitikk som «a choice between evils», uansett hvilket veivalg man gjør, vil politikken være beheftet med noen negative sider.

Flere vestlige land har prøvd, eller holder på å prøve ut, alternativer til en restriktiv cannabispolitikk. Erfaringene som kan høstes fra ulike strategier, blir fulgt nøye og evaluert av mange forskere. Både i Norge og i mange andre land, foregår det forskning på forhold som er viktige for å vurdere mulige effekter av politikkendringer. På sikt vil forskningen kunne bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området.

Verdivalg

Politikk handler likevel til syvende og sist om verdivalg, og det er opp til politikerne å veie de antatte fordeler og ulemper ved ulike alternativ. På bakgrunn av foreliggende forskning, kan man vurdere om de strafferettslige reaksjoner bør erstattes med andre reaksjonsformer (forenklet forelegg, behandlingstilbud eller lignende). En slik endring vil trolig kunne redusere omfanget av kontrollskader uten at forbruket av cannabis og hardere stoffer vil øke vesentlig. Dersom norske myndigheter foretar denne type endringer for å redusere ulempene ved dagens cannabispolitikk, bør dette forskningsmessig evalueres.


Diskuter denne kronikken på Twitter: #APkronikk

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Hun reiste helt alene til Syden og testet ekstremversjonen av ensomhet

Ensomhet er en leveform som må få oppmerksomhet og beherskes, skriver Johanne Magnus.

Guds utvalgte folk

ISRAEL ER HISTORIE. Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer