Diskuter denne kronikken på Twitter: #APkronikk eller si din mening i kommentarfeltet nederst i saken.

JÓN BJARNASON fiskeri- og landbruksminister, Island

EVA KJER HANSEN matminister, Danmark

SIRKKA-LIISA ANTTILA jord- og skogbruksminister, Finland

LARS PEDER BREKK landbruks- og matminister, Norge

ESKIL ERLANDSSON jordbruksminister, Sverige

Største trusselen

Klimaendringene er den største trusselen mot verdens matproduksjon. Skal vi sikre nok mat til en voksende befolkning, er det nødvendig å få kontroll med klimagassutslippene. Landbruket kan levere flere av løsningene verden trenger for å få til nødvendige kutt i utslippene. De nordiske landbruksministrene er derfor enige om at klimatoppmøtet i København må være starten på en helhetlig løsning på vår tids største utfordring. Det handler om å øke matproduksjonen – på en klimavennlig måte – og det handler om å bremse klimaendringene for å gjøre dette mulig.

Forventninger til København

Klimaforhandlingene er krevende, med mange komplekse problemstillinger som skal finne sin løsning. Vår klare oppfatning er at en bærekraftig klimaløsning forutsetter at også hensynet til global matsikkerhet reflekteres i en klimaavtale. Det vil være det enkelte lands ansvar at dette følges opp i nasjonal politikk der landbrukets ulike roller må balanseres; landbruket som matprodusent, landbruket som produsent av fornybar energi, landbruket som en kilde til klimagassutslipp og landbruket som en del av løsningen for økt opptak av CO{-2}. København må være starten på en internasjonal prosess der klima og matsikkerhet sees i en helhetlig sammenheng.

De fattige rammes hardest

. Hver sjette innbygger i verden, totalt over én milliard mennesker, har ikke tilgang på nok mat. Bare i første halvdel av 2009 er over 100 millioner nye mennesker rammet. I løpet av et halvt år har situasjonen forverret seg for et antall tilsvarende fire ganger Nordens befolkning.

Klimaendringene er allerede en viktig årsak til det økende antallet som rammes av sult. Feilslåtte avlinger på grunn av tørke, flom og ekstremvær er hovedårsaken til halvparten av de sultrammede landene. I de områdene som rammes hardest, kan avlingene bli redusert med opptil 50 prosent i tidsrommet 2000-2020.

Landbruket mest sårbart

Globalt bidrar landbruket til 10-14 prosent av de samlede klimautslippene. Samtidig er landbruket den sektoren som er mest sårbar for klimaendringene. Landbruket må derfor fremover både tilpasse seg klimaendringene som kommer, og produsere maten på en måte som gir minst mulig utslipp av klimagasser.

FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, forventer at verdens befolkning vil øke med en tredjedel de neste 40 årene. Matproduksjonen må i samme tidsperiode økes med svimlende 70 prosent. Med dette utgangspunktet, vil det sannsynligvis bli en umulig oppgave å redusere de samlede klimagassutslippene fra landbrukssektoren. Vi må derfor ha som klart mål at vi skal finne gode løsninger for å redusere utslippet pr. produsert enhet.

Størst potensial

FNs klimapanel peker på redusert tap av karbon fra jord som det tiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp fra jordbrukssektoren. Vi må se på dyrkingsmetoder som reduserer utslippene av karbon fra jordbruksarealene – og finne metoder som bedrer jordens evne til å holde på – og øke, det enorme karbonlageret som finnes i jordsmonnet. Dette karbonlageret er også viktig for produktiviteten. Slik sett er tiltak for økt karbon i jord et viktig klimatiltak – og samtidig et viktig tiltak for å øke jordbruksproduksjonen.

Vi må heller ikke glemme landbrukets rolle som produsent av klimavennlig energi. Bioenergi må komme til erstatning for fossil energi. I fattige land hvor bioenergi allerede utgjør en stor andel av energiforbruket, må bioenergien brukes mer effektivt. Her er det også snakk om nye teknologiske løsninger – ofte svært enkle løsninger.

Økt matproduksjon

I en situasjon hvor vi må øke matproduksjonen i verden, er det mest klimavennlig å effektivisere matproduksjonen på de arealene som allerede dyrkes, fremfor å dyrke opp nye arealer. Globalt står avskoging for en betydelig del av de samlede CO{-2}-utslippene. En av de viktigste årsakene til avskoging er behovet for mer jordbruksareal. Derfor er investeringer i jordbruksproduksjon på eksisterende arealer også et viktig tiltak for å redusere avskoging. De nordiske landene er enige om at det er viktig å få på plass et eget regime for redusert avskoging og forringelse av skog, som en del av en fremtidig klimaavtale.

Ny teknologi

. Klimaendringene i seg selv vil også gjøre det nødvendig å øke avlingene. Dersom temperaturen øker med mer enn to grader C, forventes mulighetene for matproduksjon i verden å forverres betydelig. Utvikling av ny teknologi og bedre dyrkingsmetoder vil være avgjørende for å kunne møte behovet for tilpasninger til et endret klima. Det må blant annet utvikles nye plantesorter som tåler andre vekstforhold, høyere temperaturer, mer eller mindre nedbør og nye sykdommer. I-landene må føle et særlig ansvar for teknologioverføring og annen bistand til de fattigste landene som vil bli hardest rammet.

Bevaring av frøsorter

Vi vil også understreke behovet for internasjonal innsats knyttet til bevaring av plantemangfoldet og planteforedling. Her må vi støtte bøndenes egen bevaring og utvikling av lokale frøsorter. De nordiske land har lenge vært pådrivere i det internasjonale samarbeidet på dette området. Gjennom Nordisk genressurssenter og frølageret på Svalbard er vi klare for en fortsatt aktiv rolle i internasjonalt samarbeid om bevaring og bruk av genressursene. Også bærekraftig forvaltning og bevaring av den genetiske variasjonen i husdyrrasene er viktig for å kunne imøtekomme nye krav til tilgang på fôr og klimatilpasning.

Trenden med underinvestering i landbruket må snus, og landbruksbistanden må økes. G8-landene ser dette som en viktig prioritering, og har gått inn for å bevilge 22 milliarder dollar over tre år for å stimulere landbruksbasert økonomisk vekst. De nordiske landene støtter at landbruket bør prioriteres høyere i utviklingspolitikken fremover.

Etter København

Vi er enige om at København må være starten på en internasjonal prosess der klima og matsikkerhet ses i sammenheng. Som landbruksministere har vi et felles ansvar for å utvikle et bærekraftig og klimavennlig landbruk i Norden.

Dette tar vi på stort alvor, og vi vil bygge videre på vårt nordiske fellesskap for å finne de beste løsninger for våre naturgitte forhold.