Nyanserer kvinnesynet. Nylig skrev Vårt Land om manglende kvinner i ledelsen i norske moskeer. Bare en kvinnelig styreleder i et titall moskeer. Utviklingen blant unge muslimer er imidlertid positiv. Norges største muslimske organisasjon, Islamsk Råd, har med Lena Larsen hatt kvinnelig ledelse. Muslimsk Studentsamfunn endte nylig opp med en historisk kjønnskvotering av muslimske menn til styrevalg etter flere års kvinnedominans. Likestilling bør også gjenspeiles i moskeenes styrer og vil komme når den unge generasjonen får slippe til i moskeene.

Muslimsk kvinnelig ledelse er i seg selv en radikal endring fra en del kulturer der kvinnens plass hevdes å være i hjemmet, men denne endringen er i tråd med det islamske budskapet. En av de sterkeste stemmene i vår tid som har tatt til orde for en slik nytenkning innen islam, er Tariq Ramadan, som i sin nye bok Radical reform: Islamic ethics and liberation nyanserer kvinnesynet på nytt.

Utfordrer.

Ramadan utfordrer kvinnens ensidige funksjon som døtre, hustruer og mødre i muslimske samfunn, og understreker at kvinnen først og fremst må betraktes som et selvstendig individ. Den harde kritikken om kvinnens rolle i Radical reform går nettopp til moskeene som lenge er blitt betraktet som mannens arena i mange muslimske land. «Det er en avvikende linje fra profetens budskap der manglende fasiliteter og avskrekkende holdninger utestenger kvinner», hevder Ramadan.

Videre understreker han at det er mannssjåvinistiske kulturelle normer som gjør seg gjeldende istedenfor teologien med de tidligste tradisjonene fra profetens tid der kvinner fremsto som mektige samfunnsaktører. Bokens budskap er derfor en oppfordring til radikal reformasjon blant muslimske samfunn. Ramadan tror på en integrerende tilnærming – der forfriskende, verdibasert teologisk tolkning innvies med en åndelig og realistisk forståelse av moderne utfordringer.

Islamsk vitenskap.

Radical reform er en etterlengtet bok som samler Tariq Ramadans forskning i islamsk vitenskap de siste tjue årene. Boken har derfor et mer akademisk fokus enn tidligere utgitte bøker, og handler mer om kildene i islamsk vitenskap (og dets kategorier) enn konkrete verktøy og metoder for implementering. Ramadan står for tradisjonell islam og åpner ikke for nytolkning, men han mener at en må ta hensyn til samfunnet religionen skal praktiseres og snakker derfor om «konteksten i teksten» som blir et av de viktigste knutepunktene i boken.

Den første delen av Radical Reform vies til en grundig teologisk argumentasjon om islamsk reformasjon for å imøtekomme kreftene som hevder at reformen er et avvik og et svik mot troen. Ramadan viser til den autentiske reformen som har alltid vært begrunnet i islams tekstlige kilder, åndelige mål, og intellektuelle tradisjoner. Leseren tas med på en historisk reise innen islamsk vitenskap der Ramadan henviser til de tidligste reformene for å motbevise argumentasjonen om islamsk reformasjon som en postkolonial fenomen.

Islamsk etikk.

I den andre delen av boken fremfører Ramadan sine egne tanker om hvordan islamsk etikk kan praktiseres i en moderne tid. Han anerkjenner at de fleste muslimske lærde har liten eller ingen opplæring i vitenskap eller områder som miljøproblematikk (med forbehold om mange muslimske utviklingsland). Han oppfordrer islamske lærde til å friske opp og engasjere seg i tråd med vitenskapelig fremskritt i for eksempel moderne biologi. Der vil Ramadan at muslimske teologer skal banke på dørene til etikkomiteene og få sin stemme hørt sammen med andre trossamfunn i offentlige debatter om vitenskap og miljø.

Endelig fremviser Ramadan sinne overfor statene og borgere i muslimske land som ikke har gjort nok for klimaendringer. Dette sinnet kan trygt tilsies å være på vegne av mange norske muslimer, deriblant undertegnede, der land som Saudi-Arabia og Kuwait står til ansvar for en stor del av CO{-2}-utslippene i verden og er sterke bidragsgivere til global oppvarming. Dette til tross for islams sterke økologiske og miljøvennlige budskap, der selv forbruk av fornybar ressurs som vann er pålagt måteholdenhet i Koranen.

Innflytelsesrik stemme.

Tariq Ramadan er professor ved Oxford University, fast spaltist i The Guardian og er kåret av Times som en av de 100 innflytelsesrike stemmene i verden. Ramadan omtales som en fremragende reformist, men selv vil han ikke være noen Martin Luther – han er motstander av å ta til orde for noe som kan være i strid med Koranens ord eller profeten Mohammads tradisjon.

Samtidig er det viktig å understreke den klare teologiske kritikken mot Ramadan som kommer fra blant annet vestlige teologer som Cambridge Universitys Abdul Hakim Murad og Zaytuna-instituttets Hamza Yusuf, som alle står for en evolusjon av islam i tråd med tradisjonell og ortodoks metodologi. Disse vestlige teologene er i realiteten langt mektigere innenfor vestlig islam enn Ramadan, og argumenterer med at alle verktøyene for evolusjon og nytenkning er til stede i den tradisjonelle metodologien.

Usaklig.

Fra vestlige storsamfunn har kritikken imidlertid vært mer usaklig der Ramadan blir beskyldt for å være en ekstremist og for å tale med «to tunger». I Radical reform tar han et oppgjør og legger tydelig frem sine standpunkter hva angår islamsk lov. Holdningene som avviser Ramadans tankegods så brutalt er imidlertid karakteristikaene ved den manglende dialogen som han omtaler i boken Mangfoldets filosofi , som foreligger på norsk.

Her beskriver Ramadan den globale verden som en «landsby» hvor beboerne er uvitende om hverandre og observerer verden gjennom sitt eget vindu med en begrenset utsikt over horisonten. Det er bildet av det individualistiske fengselet hvor vi frykter det ukjente uten forsøk på å få innsikt i hverandres verdier og tro.

Intelligent bok.

Ramadan oppfordrer til å spasere fra vindu til vindu, fra filosofi til filosofi, fra religion til religion for å forstå hverandre. En intelligent bok som tar for seg eksistensielle spørsmål, der Ramadan beviser hvor like vi egentlig er i søken – selv om veien til sannhet, tilhørighet og fred er forskjellig.

I det offentlige ordskiftet der de hardeste debattene omhandler religion, samtidig som frykten for islam blant den norske befolkningen er større enn noensinne (jf. Aftenpostens undersøkelse), er mange muslimer i en tankeprosess med spørsmål om hvordan vi kan bidra til brobygging og innsikt. Mangfoldets filosofi er en viktig bok med hensyn til utvikling av nye rammer og møtesteder der vi som medmennesker med ulik tro og livssyn kan være gjest i hverandres sinn med mål om en fredelig sameksistens.