Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Debatten om det nye Munch-museet har dreid seg om arkitektur og byplanlegging. Nå må vi se på innhold og funksjon, mener Lise Mjøs.

    FOTO: MIR/HERREROS ARQUITECTOS

God ramme for Munch

Innenfor kunstfeltet er Munch-samlingen den viktigste delen av verdensarven vi som nasjon er satt til å forvalte.

Lise Mjøs

FOTO: Privat

Største løftet på kunst. Det har de siste ukene rast en debatt i pressen om det nye Munch-museet. Bortimot alt som har vært skrevet dreier seg om arkitektur og byplanlegging dvs. byggets ytre kvaliteter og plassering i bybildet. Det er derfor på tide å rette søkelyset mot hvorfor det skal bygges et nytt museum slik at innholdet i det nye Munch-museet også blir omfattet med interesse.

Det nye Munch-museet er det største løftet i Oslos satsning på kunst i vår tid. Innenfor kunstfeltet er Munch-samlingen den viktigste delen av verdensarven vi som nasjon er satt til å forvalte. Dette samfunnsoppdraget er førende for brukernes prioriteringer for nytt bygg og innholdet i det nye museet. Museet skal danne det beste utgangspunkt for opplevelse av billedkunst for byens innbyggere og tilreisende. Det nye museet vil med dette være en sterk bidragsyter til Oslos kulturelle identitet.

Omfattende samling

Munch-museet er unikt i kraft av å kunne forvalte og formidle størstedelen av livsverket til Edvard Munch – en av verdens viktigste kunstnere innen nyere kunsthistorie. Også Stenersen-samlingen omfatter flere arbeider av Munch, slik at disse to museene tilsammen disponerer omkring 1185 malerier, 4500 tegninger og skisser samt 20000 grafiske blader av kunstneren. I tillegg kommer Munchs trykkplater og litografiske steiner, hans skrifter og brev samt diverse arkivalia og dokumentasjon.

Stenersen-samlingen utgjør også et supplement til Munch-samlingen ved at den omfatter viktige verker fra norsk mellomkrigsmodernisme. I tillegg til at man i det nye museet styrker Munch-museets profil gjennom optimale muligheter for ivaretagelse, visning og formidling av hans kunst, kan man derfor presentere arbeider av andre norske modernister.

Nyskaper

Parallelt vil museet få muligheter for å kunne vise store og viktige utstillinger basert på innlån av nyere kunst og samtidskunst. Munchs rolle som nyskaper med stor betydning for samtidens og senere tiders billedkunstnere vil dermed fremheves.

I tillegg til at samlokalisering av de to museene byr på fordeler ved forvaltning av Oslo kommunes kunstsamlinger, er dette hovedhensikten med det nye museet. En pluss en blir i dette tilfellet mye mer enn to.

Gjentatte besøk

Mens mange nøyer seg med et enkelt besøk i et typisk enmannsmuseum, vil det nye Munch-museet friste til gjentatte besøk. For her vil man ikke bare kunne oppleve stadig nye utstillinger som belyser ulike sider ved Munchs billedverden, men også et program med andre spennende utstillinger fra hele verden. Dette gir museet gode muligheter for å kunne tiltrekke seg et stort publikum.

Museet har svært høye ambisjoner for formidling, overfor barn og unge, for det kunstinteresserte publikum og for turister fra fjern og nær. Museet skal være åpent, inviterende og inkluderende, og presentere et program som favner et bredt publikum. Samtidig skal museet, i samspill med andre, bidra til å utvikle en av Norges viktigste kulturklynger.

Forskning

Forskning utgjør et av hovedfundamentene for å kunne vise og formidle spennende utstillinger som holder et høyt nivå. Derfor er det viktig at museet forvalter sin forskningsvirksomhet på en systematisk og gjennomreflektert måte, i samsvar med de øvrige delene av museets virksomhet og med et bevisst forhold til overordnede mål for forvaltning av samlingene. Samlokaliseringen av Munch- og Stenersenmuseet vil ha økonomiske, drifts- og sikkerhetsmessige fordeler, og den vil legge til rette for spennende utstillingsvirksomhet.

Utstillingene viktigst

Møtet med originalkunst er kjernen i publikums kunstopplevelse. Utstillinger er derfor museets viktigste formidlingsform. Utstillingsprogrammet skal preges av museets betydelige samlinger og av viktige presentasjoner av nyere kunst og samtidskunst, basert på innlånte verk. Alle store og vellykkede institusjoner med samlinger fra tidlig modernisme og frem til i dag driver etter denne modellen.

Munch-samlingens internasjonale posisjon fordrer at programmet for samtidskunst holder et nivå som gjør dialogen med Munch-utstillingene interessant: Gode presentasjoner av samtidskunst er i seg selv viktige og bidrar dessuten til å belyse Munch-samlingen for nye generasjoner.

I relasjon til annen kunst

For det kunstfaglige arbeidet er det nærliggende og ønskelig at museet både fokuserer på utstillinger som belyser Munchs billedkunst – også sett i relasjon til annen kunst frem til 1945 – og konsentrerer seg om utstillinger av kunst etter 1945.

Museet skal søke definisjonsmakt på samtidskunstfeltet, idet utstillingsprogrammet på dette området skal underbygge dets posisjon og egenart som museum for Munchs kunst. Denne utstillingspraksisen vil aktualisere samlingene ved å reflektere deres betydning og museets sentrale posisjon.

Økt kapasitet

Publikum skal tilbys opplevelse, innsikt og kunnskap når det gjelder Munchs kunst og museets øvrige utstillinger. Økt kapasitet i form av større arealer, utvidede åpningstider, et mangeartet utstillingsprogram og nye formidlingsmåter vil føre til at vi både kan nå et nytt publikum og utvide de eksisterende publikumssegmenter.

Vi ønsker å gi formidlingsbegrepet et vidt innhold. Formidling skal inngå som en naturlig, integrert del av de forskningsprosjekter som utstillinger representerer. Det vil også være rom for formidlingsformer som ikke er direkte forskningsbaserte, eksempelvis bruk av museets barneverksteder i forbindelse med Den kulturelle skolesekken, der hensikten er å arbeide med profesjonelt utstyr og materialer under veiledning av utøvende kunstnere.

Gave som forplikter

Edvard Munchs testamentariske gave til Oslo kommune forplikter, og med utgangspunkt i den unike Munch-samlingen er museet ledende på forskning rundt kunstneren. Dette videreføres og styrkes, idet museet skal formidle arven etter Munch på faglig relevant vis, med tanke på publikums opplevelser og samlingens bevaring. Idet museets utstillingsstrategi vektlegger presentasjon av nyere kunst og samtidskunst, skal forskningsinnsatsen også rettes mot dette.

I det nye museet skal det legges til rette for et kommersielt tilbud til publikum i form av kafé og museumsbutikk som kompletterer opplevelsen og bidrar til å øke museets økonomiske fundament og dermed mulighetene realisering av museets høye ambisjoner.

Lambda en god ramme

Samarbeidet med arkitektene har vist at Lambda vil kunne fungere som en god og funksjonell ramme rundt strategien for det nye museet.

Kommentarer

Siste fra seksjon

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer