Villaks kan reddes

Villaksen er truet. Villaksbestandene i Atlanterhavet er på historisk lave nivåer. Bestandene sliter selv etter flere tiår med internasjonale målrettede tiltak for å hindre nedgangen. En altfor stor andel av den utvandrende laksesmolten overlever ikke i sjøen.

Den nordøstatlantiske villaksbestanden trues i tillegg av lakseparasitten Gyrodactylus salaris de første levemånedene i ferskvann. Parasitten tar årlig livet av store mengder laksunger i norske elver, hvor nesten 50 prosent av den nordøstatlantiske laksen gyter. Parasitten bidrar dermed til ytterligere nedgang i bestanden. Det er fare for at hele laksestammer kan bli utryddet.

Godt alternativ til gift.

I 1986 ble det besluttet at parasitten skulle utryddes fra norske elver. Målet skulle nås ved å bruke rotenon. Rotenon er en plantegift som tar livet av all fisk, fiskeparasitter og en mengde andre organismer, men uten å skade befruktede fiskeegg på elvebunnen.

Bruk av gift har vært vellykket i mange små, ukompliserte vassdrag, men utryddingsstrategien har mislykkes i store, kompliserte vassdrag selv etter gjentatte rotenonbehandlinger. I de senere år er det tatt i bruk en annen kjemisk gift, sur aluminium, men heller ikke dette har hatt ønsket effekt i kompliserte vassdrag.

Store ressurser.

Siden bekjempingen startet har det vært brukt store ressurser, og mer enn 300 millioner kroner til giftbehandlinger. Vi mener tiden er overmoden for å erstatte rotenon og andre giftforbindelser med nye metoder for å bekjempe Gyrodactylus, særlig i kompliserte vassdrag. Gjennom forskning er det nå dokumentert at det finnes en alternativ måte å bekjempe Gyrodactylus på i slike vassdrag.

«Det er etter vår mening på høy tid å prøve nye metoder der gamle metoder gjentatte ganger har feilet»

Hjelp til selvhjelp.

Bak de gode forskningsresultatene står en gruppe norske forskere fra flere sentrale forskningsmiljøer innen lakseforskning, genetikk og parasittologi (UMB, CIGENE, Nofima, UiO og NINA). Gjennom samarbeid med lokale interesser i Drammenselva har forskerne dokumentert at laksunger kan reddes fra parasittdøden uten bruk av rotenon eller andre giftforbindelser.

Redusere dødeligheten.

De nye forskningsresultatene ble presentert i en artikkel i januarnummeret av det anerkjente fagtidsskriftet Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences. Her viste vi at dødeligheten kan reduseres dramatisk ved å øke laksungenes naturlige, medfødte evne til å bekjempe parasitten. Motstandsdyktighet mot Gyrodactylus er arvelig. Det betyr at motstandsdyktige foreldrefisk får motstandsdyktig avkom.

Metoden går i korthet ut på å teste motstandsdyktigheten mot Gyrodactylus hos avkom av innfanget villaks, og så sørge for at de individene som overlever testen får formere seg videre. Når vi velger den overlevende laksen som foreldre, kan vi mer enn doble andelen laksunger som overlever allerede i neste generasjon.

Styre utvalget.

Ved å styre utvalget av foreldrefisk, hjelper vi naturen med å frembringe en laks som kan overleve i en smittet elv, vandre ut, for senere å vende tilbake for å gyte og få levedyktig avkom i elven. Det er det samme som naturen selv gjør ved naturlig utvalg over tid, men vi bidrar til at det skjer så mye hurtigere enn naturen selv kan gjøre det, helt uten bruk av giftstoffer og uten å tilføre nytt arvemateriale til elven.

Drammenselva.

Forsøkene våre ble utført i Drammenselva, en elv som har vært smittet med parasitten siden 1987 og som er for stor og komplisert til å kunne behandles med giftstoffer. Vi gjorde forsøk der lakseavkom ble utsatt for Gyrodactylussmitte fra naturlig smittet småfisk. Etter to måneder var bare rundt ti prosent av forsøksfisken fortsatt i live. Blant avkommet etter noen foreldrepar overlevde imidlertid nesten halvparten av laksungene.

Oppsiktsvekkende.

For forsøksfisken sett under ett, viste beregninger at forventet overleving ville stige fra ti prosent til 24 prosent i løpet av én generasjon, dersom vi hadde valgt fisk som overlevde smitteforsøket som foreldre. Resultatene var svært oppsiktsvekkende og klart i strid med rådende oppfatning hos forskere så vel som i lakseforvaltningen. Den rådende oppfatning er at elvestammen raskt vil trues av utrydning om man lar en smittet elv være. Observasjoner fra blant annet Driva tyder imidlertid på at det skjer en tilpasning mellom vert og parasitt over tid. Der påvises det mye laksunger, til tross for at elven har vært smittet siden 1980 og aldri blitt behandlet.

Motstand.

I Norge har det vært betydelig motstand mot å bruke utvalg av motstandsdyktig foreldrefisk for å bekjempe Gyrodactylus, selv i kompliserte vassdrag. Et hovedargument har vært at det vil ta for lang tid før en slik strategi kan virke, og at laksestammen i mellomtiden vil utryddes. Våre resultater viser tvert imot at vi kan forvente å se resultater allerede etter én laksegenerasjon, noe som i Drammenselva ville bety fire år. Dessuten er det et beklagelig faktum at giftbehandling av vassdrag (rotenon, og i de senere år sur aluminium) har vært eneste strategi i over 20 år uten at problemet på noen måte er løst.

Aksept for parasitt.

Det kan innvendes at utvikling av motstandsdyktig fisk innebærer at vi må leve med Gyrodactylus i norske elver. Beslutningen om ikke å rotenonbehandle Drammens- og Liervassdragene innebærer imidlertid allerede en aksept for at parasitten finnes i landet. I tillegg er avstanden til smittede vassdrag i våre nærområder (Sveriges vestkyst og vassdrag som renner ut i Østersjøen) så kort at Norge uansett ikke vil være sikret mot reintroduksjon av Gyrodactylus fra disse områdene.

Alternativ.

Vi har vist at det eksisterer et alternativ til bruk av kjemiske giftstoffer som bekjempingsstrategi mot Gyrodactylus. En forbedring av laksungenes arvelig medfødte evne til å kunne bekjempe Gyrodactylus vil neppe utrydde parasitten, men forbedringen kan redusere forekomsten av parasitten så mye at den ikke lenger representerer et vesentlig problem for laksungene. Dersom arbeidet med å forbedre naturlig motstandsevne konsentreres om store elver, vil den økte motstandsevnen høyst sannsynlig spres til mindre naboelver gjennom feilvandring og fremme både rekruttering og produksjon.

På høy tid.

Det er etter vår mening på høy tid å prøve nye metoder der gamle metoder gjentatte ganger har feilet. Metoden er her – den er effektiv, den virker raskere enn forventet, og den er mindre ødeleggende enn tradisjonelle metoder. Nå er det opp til norske myndigheter og interesseorganisasjoner å se mulighetene og ta i bruk ny kunnskap.