BJØRN GRINDE dr. philos i biologi, forskningssjef, Folkehelseinstituttet

FOTO: Privat

En gang fantes det folk som var evneveike. De fins ikke lenger. Istedenfor har vi fått mennesker med «spesielle behov».

Valg av ord betyr noe. Uttrykk som «evneveik» og «rase» gir lett uheldige assosiasjoner. Det er heldigvis ikke noe stort problem, for vi kan finne andre ord. I biologien bruker man gjerne begrepet subpopulasjon istedenfor rase. På mennesker kan vi dessuten snakke om folkegrupper. Litt farligere er det når noen sier at slikt liker de ikke å høre om og ergo fins det ikke.

Felles stamfedre

Genetisk sett er mennesket en ganske homogen art. Det er fordi alle dagens folkegrupper har felles stamfedre for bare 100000 år siden. Stamfedrene til dagens sjimpanse levde for et par millioner år siden, derfor er det i dag større genetisk variasjon innen denne arten. Vi kjenner godt de forskjellige subpopulasjonene av sjimpanser, men snakker likevel ikke om sjimpanseraser. Rase- begrepet har stort sett vært forbeholdt mennesker og husdyr, der det gjerne er knyttet til lett synlige egenskaper.

Det interessante er at for 100000 år siden var også menneskeheten langt mer heterogen. Her foretrekker vi riktignok å snakke om forskjellige arter. Den gangen fantes det trolig fem menneskearter: Våre forfedre, neandertalerne, Homo erectus, Homo floresiensis (dvergmennesker på øya Flores i Indonesia), samt en ukjent art basert på fliken av et fingerbein funnet i Sibir. Genetiske analyser antyder at fingeren ikke tilhører de andre artene. Den gangen var det virkelig muligheter for et fargerikt fellesskap.

Hudfarge

Nå er hudfarge lite egnet til å karakterisere folkegrupper. Buskmennene i Kalahari har omtrent samme farge som folk i Etiopia, men genetisk sett er det større forskjell mellom disse to folkeslagene enn mellom etiopiere og oss europeere. De genene som bestemmer hudfarge er ganske godt kjent. Det viser seg at ulike folkegrupper har fått lignende hudfarge som følge av mutasjoner i helt forskjellige gener. Skal man dele folk inn i grupper basert på biologi, og ikke bare synsing, blir inndelingen en litt annen enn hva folk flest forventer.

Det er mulig å gruppere menneskene basert på genetiske forhold. Det fins genvarianter som bare forekommer i enkelte folkegrupper, men for å lage hensiktsmessige grupperinger er det best å analysere flere gener. Likevel, om du så kjenner alle genene til et individ, er det ikke sikkert du klarer å si hvilket folkeslag vedkommende tilhører. Det fins grupper som naturlig står mellom de tradisjonelle hovedgruppene, og det fins mange som har et blandet opphav. Slike inndelinger kan derfor aldri bli mer enn en tommelfingerregel.

Hunderaser

Det er stuerent å prate om hunderaser. Som det blir påpekt i Eias program, er også hunder genetisk sett ganske homogene. Det er fordi de stammer fra ulver som menneskene tok til seg i løpet av de siste 100000 årene. Også her fins det blandingsraser og bastarder. Det siste ordet er så stygt at vi er redd selv hundene misliker bruken. Trass i slike begrensninger er «hunderase» et hensiktsmessig begrep for dem som driver med hunder.

I noen sammenhenger er det også hensiktsmessig å dele mennesket inn i folkegrupper. Enkelte medisiner virker for eksempel forskjellig avhengig av genetisk opphav. For legen kan det derfor være en fordel å vite hvilken gruppe pasienten tilhører.

Synlige forskjeller

Det er de synlige forskjellene folk henger seg opp i. Et interessant, om enn farlig, spørsmål er: Når folkegruppene er så forskjellige utenpå, er det ikke da sannsynlig å forvente tilsvarende variasjon inni? Der ordet «inni» reflekterer hjernens egenskaper.

Svaret er antagelig «nei». Men hvorfor?

Spørsmålet er vanskelig å besvare fordi miljøet har så stor betydning for hvordan hjernen fungerer. Om du for eksempel finner forskjeller i intelligens mellom folkegrupper, er det veldig vanskelig å fastslå om de kun skyldes utdannelse og oppdragelsen eller om også genetiske forhold betyr noe. Det er likevel grunn til å vente at folkegruppene er relativt like når det kommer til hjernens egenskaper. Gjennomsnittsbabyen har grovt sett det samme potensial hos alle folkeslag. Det er etter fødselen det skjer noe.

Gener

Hudfarge styres nemlig av relativt få gener. De bestemmer fordelingen av pigmentet melanin. Vi vet at én enkelt mutasjon kan ha avgjørende betydning for denne egenskapen. Den gjør deg hvit eller svart. Hjernen er det organ som benytter flest forskjellige gener. Over halvparten av våre rundt 21000 gener er uttrykt der. De fleste egenskapene hjernen står for blir påvirket av et enormt antall gener, noe som innebærer at genenes bidrag til psyken lettere jevner seg ut enn genenes bidrag til hudfarge.

Om det fins en mutasjon som bare forekommer hos én spesiell folkegruppe, så har denne neppe drastisk effekt på mentale egenskaper (med mindre det er snakk om sjeldne, sykdomsfremkallende mutasjoner). Det er også et poeng at vi kan forklare hvorfor det har vært seleksjon for ulik pigmentering av huden, mens det er litt vanskeligere å begrunne hvorfor evolusjonen skulle gitt dagens folkeslag vesentlige forskjeller i følelsesliv eller intellektuell kapasitet.

Likere inni

Jeg er med andre ord overbevist om at jordens folkeslag er mye likere inni enn utenpå – i alle fall ved fødselen. Likevel fins det trolig små statistiske forskjeller i de genene som styrer hjernen. Gjennomsnittsbabyen har kanskje litt forskjellig potensial avhengig av folkegruppe. I løpet av relativt få generasjoner er det mulig å selektere frem tydelige adferdsmessige forskjeller i hunderaser. De samme prinsippene gjelder mennesker. Standard intelligenstester gir askenasiske jøder bedre skår enn andre folkegrupper. Vi vet at den variasjon vi måler i intelligens har en tydelig genetisk komponent hos mennesket. Forskjellige forhold som Eia var inne på gjør det sannsynlig at disse jødene skiller seg ut ikke bare på grunn av miljø.

Verdsatte egenskaper

Nå fins det mange former for intelligens. Det fins også en serie andre egenskaper ved hjernen som vi mennesker vet å verdsette. Medfølelse er kanskje viktigere for dagens samfunn enn logisk evne. Om du hadde klart å kartlegge de genetiske forholdene rundt alle positive egenskaper, er det usannsynlig at du ville funnet noen folkegrupper som var best på samtlige. Askenasiske jøder har kanskje i snitt medfødte egenskaper som gjør dem bedre på klassiske intelligenstester, buskmennene er trolig genetisk sett bedre egnet til å følge sporene etter et dyr.

Vi trenger ikke ordet «rase», men fellesskapet vårt blir lite fargerikt om vi insisterer på at forskjeller ikke fins.