Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Barack Obama kom Jens Stoltenberg i forkjøpet med sin invitasjon til Dilek Ayhan og organisasjonen Alarga for å snakke om flerkulturell kompetanse og økonomisk utvikling.

    FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

Lønnsomt mangfold

Internasjonale bedrifter ser etter de dyktigste talentene uansett bakgrunn. Altfor mange norske selskaper lar mulighetene forsvinne.

Dele kunnskap. I dag drar jeg til Washington for å møte Barack Obama og snakke om at mangfold er lønnsomt. Sammen med 150 andre skal jeg dele erfaringer og lære mer om hvordan flerkulturell kompetanse øker konkurranseevnen i næringslivet. I Alarga er vi glade for at president Barack Obama ønsker å lære mer om vårt arbeid. Men først og fremst er invitasjonen fra Washington en mulighet til å møte verdens fremste entreprenører med lignende interesser, og en mulighet til å dele kunnskap med bedriftene vi jobber med i Norge. Samlingen er også en mulighet for Alarga til å vise frem vår egen modell og inspirere andre til å sette i gang lignende prosjekter i andre land.

I forkjøpet.

Vi har tidligere invitert Jens Stoltenberg til å lære mer om vårt arbeid og diskutere det økende behovet for flerkulturell kompetanse i både staten og næringslivet. Siden Obama kom Stoltenberg i forkjøpet med sin invitasjon, deler vi gjerne vår kunnskap og erfaringer når vi er tilbake.

Nødvendig kunnskap.

Stadig flere norske selskaper ser fordelen og lønnsomheten av å se muligheter som kommer med økt mangfold. De har rett og slett skjønt at mangel på språklig og kulturell forståelse i et globalt næringsliv svekker konkurranseevnen. Økt globalisering gjør det nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Ansatte i norske bedrifter kan i dag like gjerne være plassert i Russland eller India, som i Oslo eller Stavanger, og mangel på kunnskap om andres kulturer kan skape friksjon og konflikter. Samtidig internasjonaliseres også arbeidsmarkedet her hjemme.

Ulike kulturer.

Vi ser at objektiv kunnskap om ulike kulturer og sobre møter mellom mennesker fra ulike kulturer og religioner skaper fellesskap og forståelse. De organisasjonene og selskapene som forstår dette har ingen problemer med rekruttering av såkalte «minoriteter», norske borgere med utenlandsk familiebakgrunn, i sitt miljø. Tvert imot priser de mangfoldet. Det er lønnsomt.

«Men dersom denne inderen allerede bor i Norge, er han en minoritet og behandles deretter»

Den største utfordringen næringslivet står overfor er tilgang på nye talenter. Dette til tross, går fortsatt deler av norsk næringsliv baklengs inn i fremtiden. Mens internasjonale bedrifter utenfor Norge ser etter de dyktigste talentene uansett bakgrunn, lar altfor mange norske selskaper mulighetene bare forsvinne. De beste studentene, som også besitter en flerkulturell kompetanse, reiser til utlandet i stedet for å jobbe i Norge.

Tilgangen på ekspertise, kompetanse og talenter synker, mens behovet er uforandret eller voksende. Babyboomer’ne, barnekullene som ble født etter den andre verdenskrig begynner å trekke på årene, og gjennomsnittsalderen i næringslivet stiger. I løpet av relativt få år går mange ut i pensjon. De etterfølgende generasjonene er på langt nær så store. Det skaper utfordringer for næringslivet. Vi snakker ofte om konkurranseutsatt industri.

Bygge nettverk

. Faktum er at store deler av det norske næringslivet er konkurranseutsatt. Svært utsatt. Store norske selskaper med internasjonale kunder som Telenor, Orkla, Yara har inngått samarbeid med Alarga nettopp fordi de ønsker å være tidlig ute med å tiltrekke seg og rekruttere de beste masterstudentene i Norge. De ser at det er viktig å være tidlig ute med å bygge omdømme og nettverk inn i en stadig voksende og ubrukt ressurspool av talenter.

Minoritet og mangfold.

Det tar kanskje litt tid før vi virkelig får til det nødvendige samspillet mellom de tre T’ene: Talent, teknologi og toleranse. Vi sliter med toleransen. Selve tanken om mangfold og toleranse er ennå ikke godt nok utviklet i Norge. Det betyr ikke at nordmenn er rasister. Det betyr bare at vi som et kooperativ må ta mer ansvar for å skape et varmere samfunn og dyrke kunnskap. Det ansvaret har politikere, næringslivet, og nordmenn generelt, enten de er minoriteter eller ikke.

Selve begrepet minoritet er allerede fylt med innhold og forutsetninger. Ta for eksempel en sivilingeniør fra India. Når han bor i India henter vi han til Norge som kunnskapsarbeider og er lykkelig for at de flinke inderne vil komme hit til det kalde nord. Utfordringen er at han ikke snakker et ord norsk. Men dersom denne inderen allerede bor i Norge, er han en minoritet og behandles deretter. Det blir straks vanskeligere å få jobb selv om han er spesialist innen sitt fagområde og snakker flytende Stavanger-dialekt.

Talentreserve.

I dag bor det 86000 norskfødte borgere med utenlandsk familiebakgrunn i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nesten 43 prosent er i alderen 16 – 19 år og over 28 prosent er mellom 20 og 24 år. De skal inn i det norske arbeidsmarkedet de neste årene. Vi tror bedrifter som lykkes med å tiltrekke seg den talentreserven vil kunne få et betydelig forsprang i et stadig mer globalisert arbeidsmarked. Kampen om talenter med evne og lyst til å jobbe på tvers av kulturer og språk vil fortløpende øke i årene som kommer.

Regjeringen må våkne.

På et eller annet tidspunkt vil vi gå fra å være en pølsemett oljenasjon til en stolt kunnskapsnasjon, men da må vi ikke sove i timen. Det spirer og gror en betydningsfull kompetanse i egen hage og den bør både staten og næringslivet nå høste fra. Vi har ikke råd til å tape kampen om de klokeste, internasjonale hodene.

La meg derfor benytte anledningen til å komme med to konkrete oppfordringer til vår regjering.

1.

Regjeringen bør sørge for at rekrutteringspolitikken i staten og i statlige virksomheter tilpasses et moderne og konkurranseutsatt næringsliv. Det betyr ikke å kvotere inn innvandrere, men å verdsette den kompetansen som skal til for å møte et fremtidige og globalt marked.

2.

Regjeringen bør bidra til en holdningsendring. Mange selskaper ser verdien av den flerkulturelle kompetansen, men mange andre trenger å få dette forklart. Her kan staten spille en vesentlig rolle, ikke minst ved å gå foran som et godt eksempel.

Så Trond Giske og Jens Stoltenberg, nå ligger ballen hos dere. Når jeg har truffet Barack Obama, kan dere møte oss i Alarga, våre stipendiater og partnerbedriftene Orkla, Statoil, Telenor, Yara, Statkraft, Agder Energi, Hafslund, IM Skaugen, BKK, Formuesforvaltning, Thommessen og Selmer.

Kanskje dere kan lære noe?

Kommentarer

Siste fra seksjon

  • Livsfarlig tvangsretur

    Norge og Etiopia. Hvis Jens Stoltenbergs regjering tvangssender oss tilbake til våre bødler, vil det bli til tortur, til fengsel og i verste fall til drap.

Alarga er en ideell organisasjon som bidrar til at norske bedrifter øker sin konkurransekraft gjennom rekruttering av fremragende mastergradsstudenter med familiebakgrunn fra Øst- Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer