Norge kan ledes bedre

Offentlig forvaltning har et ledelsesproblem. Forvaltningen må settes i stand til å bli ledet, og dens ledere må settes i stand til å lede.

Duger de? Jeg misunner ikke ledere i norsk offentlig forvaltning. Riktignok har de trygg jobb og gode pensjonsordninger, men hvordan vet de om de duger? Hvordan vet de om de skaper best mulig tjenester ut av ressursene vi gir dem? Når Nav-sjef Tor Saglie går av, er det ingen som med sikkerhet kan si om han har gjort en god eller dårlig jobb. Dette illustrerer problemet.

Å bruke penger er den enkleste sak av verden. Å få noe ut av dem er straks verre. Det har jeg erfart gjennom min investeringsvirksomhet gjennom mer enn tre tiår. Slett ikke alle mine investeringer har gitt avkastning, men de har alle gitt lærdom, hvorav den viktigste er at det kreves god ledelse for å skape verdier.

Offentlig ledelse.

Med denne innfallsvinkel har jeg interessert meg for offentlig ledelse. Jeg mener nemlig at samfunnet vårt, og produksjonen av offentlige tjenester, fortjener like god ledelse som private bedrifter. Har de det?

Fra en investors perspektiv er det mye som tyder på at det offentlige Norge kan ledes bedre. Regjeringen har økt det årlige offentlige forbruk med 258 milliarder siden 2005. Hva har vi som borgere fått ut av det? Nye og bedre offentlige tjenester? Nei! Snarere ser vi at kvaliteten forringes på område etter område. Forvaltningen vokser – med sugerøret godt dyppet i Nordsjøen – uten avkastning i form av bedre kvalitet.

Økende utgifter.

I perioden 2005–09 har de årlige helseutgifter vokst med nesten 50 prosent til rundt 250 milliarder kroner. Men er helsevesenet virkelig blitt så mye bedre? Er sykehuskøene borte, eller blir vi bare sykere og sykere? Vi er neppe sykere enn svenskene, men bruker i henhold til OECD ca. 40 prosent mer pr. innbygger (kjøpekraftjustert) på helsevesenet enn i Sverige. Dette synes å vise at helsebyråkratiet i stor grad bruker ressurser på annet enn pasientbehandling, uten at det er synliggjort hvilken nytteeffekt dette har resultert i.

Ikke målt.

Offentlig forvaltning har først og fremst et ledelsesproblem. Å lede store virksomheter er krevende. Å lede offentlige virksomheter er spesielt krevende.

Hvorfor det? Ledere av private virksomheter blir målt kontinuerlig av sine eiere og får karakterbok fra sitt styre minst hvert kvartal. Det gir styringsmål og et manøvreringsrom som sikrer at beslutninger blir tatt i tide.

Offentlige ledere måles sjelden på noe som helst. Og blir de målt har det knapt konsekvens hvis resultatene uteblir. Det er sjofelt gjort overfor mennesker som har tatt på seg et stort samfunnsansvar, ikke å holde dem ansvarlige, altså å gi tilbakemeldinger om resultatoppnåelse.

Motivasjonen forsvinner.

Når menneskene i en bedrift ikke blir målt eller belønnet ut fra sine prestasjoner, så forsvinner motivasjonen. Trivselen blir dårligere når bedriften ikke bryr seg om hva folk presterer på jobben. Den tidligere fagforeningslederen Rolf Utgård, som neppe kan mistenkes for å løpe kapitalens ærend, sa nylig: «Det fungerer klart dårligere i det offentlige enn i det private arbeidsmarkedet. Partene i det offentlige er mer opphengt i formaliteter, og har ikke det samme pragmatiske samarbeidsklimaet som man ofte finner i det private.»

Dette overrasker ikke. Krav til kvalitet, verdiskapning og et konkurranseklima fremelsker pragmatisme og fornuftige løsninger. Det skaper samarbeidsånd og verdiskapning med kvalitet.

Måle seg med andre.

Verdiskapning i privat og offentlig virksomhet kan ikke måles på samme måte. I det private næringsliv fremgår verdiskapningen av resultatregnskapet. I det offentlige må vi måle både effektivitet og kvalitet på offentlige tjenester og hvor godt tjenesten gavner samfunnet.

Kvalitet i offentlig sektor bygges nedenfra gjennom godt håndverk og nærhet til borgerne man skal tjene. Det er en illusjon å tro at man kan «reformere» seg til kvalitet. Nav-reformen illustrerer problemet. Reformen er så kompleks at Nav fremstår ustyrlig. Kvalitet må styres gjennom måling og kontinuerlig forbedring. Et 16-årig fadderbarn sa nylig til meg; «Jeg kan jo ikke bli bedre om jeg ikke konkurrerer.»

Private bedrifter blir regelmessig målt av sine eiere. Er de ikke flinke nok går de overende.

Økt konkurranse.

Offentlig sektor er ofte monopolister, hvilket innebærer at det ikke foreligger en målestokk å sammenligne med. Skal det offentlige få noen å måle seg mot, må vi ha større innslag av private tilbydere. Ikke fordi private automatisk tilbyr bedre kvalitet, men fordi økt konkurranse virker skjerpende og gir bedre utnyttelse av våre felles ressurser.

Katten kan være rød eller blå, bare den fanger mus. Nå fanger ikke katten mus.

Byråkratiske kjemper.

For politikere er det bare ett mål som teller: Å vinne valget. Av redsel for å miste kontroll, og stemmer, har den rød-grønne regjering bygget opp en rekordstor offentlig forvaltning. Antall offentlig ansatte har vokst med rundt 50000 fra 2005. Kostnadene har økt dramatisk. Under den borgerlige regjeringens styre fra 2001–2005 vokste ikke forvaltningen med én eneste ansatt. Tallene gir grunn til kaldsvette. Hvordan er det mulig å styre en administrasjon som bare vokser og vokser? Byråkratiske kjemper som styres av formaliteter klarer ikke å snu seg raskt for å tilpasse seg brukernes behov. Hvis dere lurer på hva jeg mener, så se til Nav.

Bedre ledelse.

Kistefos har siden 2007 delt ut stipendet Kistefos Public Service Fellowship Fund til norske studenter som ønsker å ta en mastergrad innen offentlig administrasjon ved Harvard Kennedy School i USA. Studentene har forpliktet seg til å arbeide minimum tre år i offentlig sektor når de vender tilbake til Norge. Det har vi gjort fordi bedre ledelse vil gi oss alle bedre avkastning på de ressurser vi bruker på våre offentlige tjenester.

Undergraver legitimiteten.

Jeg lider ikke av statsfobi. Katten kan være rød eller blå, bare den fanger mus. Nå fanger ikke katten mus. Det undergraver legitimiteten til staten. Forvaltningen må settes i stand til å bli ledet, og forvaltningens ledere må settes i stand til å lede. Tor Saglie hadde fortjent et bedre ettermæle.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn