Reform. Nav-kontorene inneholder ikke bare tidligere Aetat og Trygdeetaten. De inneholder også en kommunal del, hvor oppgaver som økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram og midlertidig botilbud ligger. Vel 3000 ansatte fra den kommunale sosialtjenesten er overført til Nav-kontorene. De fleste er sosialarbeidere. Nav-reformen skal bidra til tettere oppfølging av brukere, raskere saksbehandling og mer tilpasset tjenesteyting, med et vidt spekter av tiltak og ytelser samlet under ett tak.

Optimisme

I en artikkel, som jeg denne uken publiserer i Fontene Forskning, presenterer jeg nye data om hvordan sosialarbeidere har erfart reformen. Jeg har gjort feltarbeid ved et Nav-kontor, observasjoner ved konferanser om Nav-reformen og analyser av redaksjonelt stoff i Fellesorganisasjonens (FO) tidsskrift Fontene. Studien viser at det var en viss grad av optimisme som preget sosialarbeiderne ved starten av Nav-reformen. De forventet å få tid til å arbeide sosialfaglig og mer helhetlig med brukerne, og ikke lenger måtte bruke vesentlig av sin tid på saksbehandling.

Profesjonsutdanning

Sosialarbeidere, deriblant sosionomer og velferdsarbeidere, har en profesjonsutdanning som innebærer sosialfaglige kunnskaper og ferdigheter. Sentrale kriterier er helhetsforståelse, endringsarbeid, samtaleferdigheter og kommunikasjon med brukeren. Deres yrkesetikk fremhever at de skal ha fokus på solidaritet med utsatte grupper, kampen mot fattigdom og kampen for sosial rettferdighet. De skal fremme likeverd og respekt, ivareta enkeltindivider og skape livskvalitet.

Telle og rapportere

Mange sosialarbeidere mener det er for stort fokus på det som kan måles og for lite fokus på det faglige arbeidet. De mener det kan være motsetninger mellom kravene til å telle og detaljrapportere, og sosialarbeidernes tradisjonelle arbeidsmåter, som handler om å se helheten i brukernes situasjon og arbeide relasjonelt. Mange forteller om dilemmaer mellom krav om å standardisere arbeidet kontra sosialt arbeids vekt på individuell tilrettelegging. På grunn av at de kontinuerlig må levere gode tall og raske løsninger, opplever mange å måtte bli mindre individuelle overfor brukerne. Det gis ikke særlig rom og plass til forebygging av sosiale problemer, helhetsperspektivet i forhold til en brukers livssituasjon, relasjonsbygging og oppbygging av tillit i forholdet mellom bruker og sosialarbeider. Så langt er det arbeidslivskunnskap og regelverkskompetanse som har hatt mest fokus i Nav.

Spesialkompetanse

Nav-organiseringen ser ut til å påvirke sosialarbeidernes profesjonalitet på nye måter. Deres profesjonelle kunnskap får mindre plass. Et hovedtema har vært de mange utfordringene knyttet til å utøve sosialfaglig arbeid i Nav. Mange sosialarbeidere mener det er vanskelig å få aksept for verdien av egen kompetanse som en spesialkompetanse. En del opplever å bli «definert» nærmest uavhengig av sine yrkesverdier og profesjonelle standarder. Mange hevder at staten dominerer hvilke oppgaver som prioriteres, hvordan de skal løses og hvordan fagutviklingen i Nav skal skje. De opplever at de ikke får særlig respekt for at sosialt arbeid har basis fra en profesjonsutdanning. Opplæringen i sosialfaglig arbeid blir gitt til ansatte i tidligere Aetat og Trygdeetaten i form av korte kurs. Mange sosialarbeidere mener at profesjonelt sosialt arbeid ikke kan læres på kort tid. Som del av felles opplæringspakker for ansatte i Nav må også sosialarbeidere på nytt «lære» det de har utdanning i, som samtaleferdigheter og konkret oppfølgingsarbeid.

Sosialarbeidere opplever et press mot sin måte å jobbe på, og et press mot sine faglige verdier.

Dårlig oppfølging

Sosialarbeidere opplever samtidig et press mot sin måte å jobbe på, og et press mot sine faglige verdier. Mange kommer i dilemmaet: Skal jeg bruke så mye tid på en enkelt bruker? Verdsetter Nav-kontoret det? Det er mulighetene for å gi langsiktig hjelp som blir skadelidende. Mange sosialarbeidere mener det ikke er gjort nok for å gi sosialhjelpsmottagerne bedre oppfølging ved innføringen av Nav-reformen, og at kvalifiseringsprogrammet, som en kommunal tjeneste, til nå ikke har ført til flere stillinger. De er bekymret for de sosialhjelpsmottagerne som ikke får plass eller rom i dette programmet, da også de trenger sosialfaglig oppfølging. Samtidig foreslår ekspertutvalget, som 24. juni la frem sin rapport, å rendyrke innsatsen på Nav-kontorene mot arbeid og aktivitet, og at oppgaver knyttet til rus, psykiatri og boligarbeid bør flyttes ut av Nav-kontorene. Var ikke målet med Nav-reformen at brukerne skulle få en mer helhetlig og tilpasset oppfølging for å komme i arbeid?

Å definere det gode

En del sosialarbeidere mener at reformen har ført til at det legges større ansvar på brukeren, både på godt og vondt. De viser til at problemer hos brukere i større grad enn tidligere blir forklart med utgangspunkt i den enkeltes liv, hvor ansvaret blir skjøvet over på individet selv, spesielt ansvaret for arbeidsledighet. Mange sosialarbeidere påpeker at de ut fra yrkesetiske prinsipper skal ha lojalitet til svake grupper. Det blir ofte diskutert hvordan de svakeste gruppene skal klare seg i Nav-systemet, og hvordan de som faggruppe etisk skal forholde seg til en sosialpolitikk de stiller spørsmål ved. Samtidig viser den nylig utgitte Rambøll-rapporten, som utredet langsiktige kompetansebehov i Nav, at Nav-ledere etterlyser sosionom- og velferdsarbeiderkompetansen.

Lydige eller ulydige?

Et mål med Nav-reformen kan være ønsket om å minske strenge yrkesoppdelinger og profesjonsmakt. Det vil gi politikerne mer kontroll over sosialarbeiderne, ikke minst kostnadsmessig. Dette vil fordre en Nav-medarbeider som er annerledes enn den autonome profesjonelle. En kan også hevde at det står i motsetning til synet på frie og kunnskapsrike ansatte. Sosialarbeidernes makt og styring som faggruppe vil kunne få mindre plass. Det ser ut til å være den generelle kompetansen og evnen til å omstille seg som er mest sentral i Nav. De profesjonelle «spesialistene» vil kunne erstattes av mer «omstillingsvillige» generalister. Én mulighet er at sosialarbeiderne blir kostnadseffektive og «lydige» Nav-medarbeidere, slik at den tradisjonelle sosialarbeiderrollen som de marginalisertes «advokat» endres. En annen mulighet er å ta vare på den «gode», autonome og kanskje mer «ulydige» profesjonelle sosialarbeideren som arbeider i Nav.