Trenger pollinatorer. Mange forbinder honningbier først og fremst med honningproduksjon, men deres økonomiske og ernæringsmessige bidrag til bestøvning av en rekke matprodukter er langt viktigere. I dag er 35 prosent av maten vi spiser et resultat av insektpollinering, og i landbruket bidrar pollineringen med en global omsetning på ca. 1200 milliarder kroner pr. år. I USA bidrar de ville pollinatorene (for eksempel humler, fluer, villbier og biller) til 17–34 prosent av inntektene av landbruksprodukter som trenger insektpollinering.

Frøproduksjon

Ville pollinatorer er også essensielt for frøproduksjonen til de fleste ville plantearter. Omtrent 90 prosent av de 270.000 beskrevne planteartene er avhengige av dyrepollinering for deres frukt- og frøproduksjon. Av de ca. 300.000 pollinatorartene vi kjenner til er omtrent ti prosent bier, hvorav det kun er syv kjente honningbiearter. Teoretisk sett kan de ville pollinatorene erstatte funksjonene disse domestiserte pollinatorene har. Imidlertid er også de ville pollinatorene i ferd med å forsvinne, uten særlig oppmerksomhet, fra naturlige økosystemer, hovedsakelig på grunn av ødeleggelse og fragmentering av deres levesteder.

Hvor avhengig norsk landbruk og natur avhenger av pollinatorer er fortsatt ukjent. Det antas at bare honningbiene utgjør en pollineringstjeneste som er verdt ti til hundre ganger mer enn selve honningen. Frøavlingssvikten hos rødkløver, i Norge, skyldes også antageligvis mangelfull pollinering. Danske forsøk viser et merutbytte for åkerbønner på opp til 30 prosent med biepollinering, og nyere svenske beregninger har verdsatt bienes årlige pollineringstjenester i det svenske landbruket til mellom 160 – 275 millioner norske kroner.

Pollinatorene forsvinner

Siden 1950, da pålitelige observasjoner startet, er både utbredelsen og diversiteten til en rekke pollinatorarter redusert, og i Europa er nå 30 prosent av de ville bieartene utrydningstruet, mens i USA har antallet domestiserte honningbier sunket med 59 prosent, og store reduksjoner i antall honningbier foregår også i Europa.

Årsakene til reduksjonen i antall honningbier, den såkalte «Colony Collapse Disorder» (CCD) er fortsatt ukjente, men parasitter, midd, diverse sykdommer, dårlig ernæring, lav genetisk variasjon, stress og forgiftning er nevnt som mulige forklaringer. Selv om CCD kan forklare en del av honningbienes tetthetsreduksjon både i Europa og USA, har også den økte etterspørselen av dyrepollinerte produkter (for eksempel mandler, tomater, epler, meloner, og diverse bær) ført til økt etterspørsel av honningbiene, samtidig som det blir færre birøktere.

Økt etterspørsel

Den europeiske honningbien ble innført til USA på 1600–1700 tallet. Før det, da pollineringsbehovet i landbruket var langt mindre, ble avlinger pollinert av ville pollinatorer. I dag krever produksjonsintensiveringen, både i USA og i Europa, flere pollinatorer, og i USA er utleie av honningbier for pollinering en storindustri. Selv om mange studier viser at honningbier er relativt lite effektive som pollinatorer, sammenlignet med mange grupper av villbier og humler, er produksjonsbehovet så stort at de ville pollinatorene ikke er tallrike nok til å utføre den pollineringstjenesten som matproduksjonen er avhengig av.

Samtidig med økt etterspørsel, har CCD ført til økte utleiepriser. Tidligere utgjorde pollineringsutgiftene for mandelprodusentene i USA fem prosent, mens det i dag utgjør 20 prosent av de totale produksjonsutgiftene. Man antar at utleie av bikuber også vil bli vanligere med årene i det norske landbruket.

Landskapsendring

Fragmentering og ødeleggelse av landskapet fører til blant annet tap av habitat for planter og dyr, og pollinatorene må fly lenger for å oppsøke blomstene hvor de finner nektar og pollen. Studier fra Europa viser at planter som vokser nær naturlig vegetasjon mottar flere pollinatorbesøk og produserer flere frø enn planter som vokser lenger vekk fra naturlige skogsområder.

Tilsvarende har studier fra Amerika og Asia vist at hyppigheten av pollinatorbesøk til kaffeblomster og produksjon av kaffebønner synker med avstand fra uberørte skogsområder.

Ikke alt må pollineres

Ikke all vegetarisk matproduksjon er sårbar for tap av pollinatorer. Korn og mais pollineres ved hjelp av vind, banan og ananas trenger ikke pollinering, solsikke og raps kan pollinere seg selv (men produksjonen øker med insektpollinering), og andre planter kan pollineres av andre arter enn honningbiene. Men, dagens trender med et sunt og variert kosthold har økt etterspørselen av frukter som bare blir produsert når blomster blir besøkt av pollinatorer. De siste 50 årene har avhengigheten av pollinatorer i landbruket økt med over 50 prosent.

Sårbar matproduksjon

Reduksjonen i antall honningbier er så langt trolig mer en landbrukskrise enn en økologisk krise. Vår avhengighet av honningbier gjør den globale matproduksjonen sårbar. Videre bidrar reduksjonen i artsmangfold og antall individer av ville pollinatorer til at økosystemtjenesten som blir utført av honningbier vanskelig kan erstattes av ville pollinatorer, med mindre reduksjonen av antall arter og deres individtetthet stopper opp. Ved å bevare viktige habitater for pollinatorer, og dermed deres mangfold, kan også den økosystemtjenesten de utfører sikres for fremtiden.