• Protester og sivil ulydighet gir nyttige signaler, skriver Bård Harstad. Her fra et folkemøte i Ulvik i Hardanger om kraftledningene.

    FOTO: BJØRN ERIK LARSEN

Nyttige signaler

Dersom et representativt demokrati skal kunne kalle seg et folkestyre, må representantene kunne ombestemme seg etter at folkets røst er hørt.

BÅRD HARSTAD

FOTO: Privat

Demokratisk problem. Konflikten i Hardanger tydeliggjør et fundamentalt problem for alle demokratier. Protester og demonstrasjoner styrkes ofte i etterkant av politiske beslutninger. De vil dermed spille en demokratisk rolle kun dersom beslutninger, som allerede er tatt, kan reverseres.

Demokrati er ikke en perfekt styreform. I prinsippet burde en politisk beslutning basere seg på alle individers gleder og ulemper av de mulige alternativer. Ideen med et folkestyre er at det skal samle de preferanser og den informasjon som er spredt fordelt på folk flest, i øst og i vest. At valg og store avstemninger kan aggregere informasjon på en effektiv måte ble postulert av filosofen og matematikeren Marquis de Condorcet alt i 1785. Beviset og begrensningene for dette teoremet har i nyere tid blitt raffinert, blant andre av mine kollegaer Tim Feddersen og David Austen-Smith.

Politisk system

Men moderne politiske system tilfredsstiller ikke Condorcets krav. På den ene siden vil ikke et valg kunne fange opp intensiteten bak en stemme som kun sier ja eller nei. På den annen side tas ikke politiske beslutninger på folkemøter, men av politiske representanter. En god grunn for dette er at det er kostbart å innhente nødvendig informasjon, og i dette vil de fleste foretrekke å være gratispassasjerer dersom beslutningen tas ved folkevalg. Les om EU, du, så slipper jeg.

Dermed trenger vi eksperter, eller representanter, som har det som sin oppgave å innhente informasjon og ta beslutninger på vegne av oss alle. Men selv for dem er dette vanskelig. I Hardanger-saken har noen av våre fremste økonomer, som Steinar Strøm og Einar Hope, konkludert med det stikk motsatte av regjeringen og Statnett: Høyspentmaster er likevel ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Valgte representanter

Selv om valgte representanter er nødvendig for et demokrati, vil de alltid ha vanskeligheter med å samle den spredt fordelte informasjon, og det er selvsagt fristende å slurve. Derfor blir mange beslutninger tatt uten at all informasjon er lagt frem, og det er uunngåelig at noen av dem rett og slett blir dårlige. Heldigvis har moderne demokratier flere kanaler som kan komplementere og forbedre beslutningsgrunnlaget når mer informasjon er nødvendig.

For det første kan en benytte seg av folkeavstemninger. Dette kalles direkte demokrati, i motsetning til representativt demokrati. Land som Sveits, og delstater som California, har en lang tradisjon med å benytte folkeavstemninger i stor grad. Folkeavstemninger har vært lite brukt i Norge. Bortsett fra unionsoppløsningen og fortsatt uavhengighet av EU, har vi kun hatt folkeavstemning om brennevinsforbud (1919 og 1926) og valg av Kong Haakon (1905).

Lobbyvirksomhet

For det andre drives det omfattende lobbyvirksomhet. Informasjonsutveksling mellom myndigheter og ulike grupperinger kan supplementære et demokrati ved at mer informasjon blir tilgjengelig for de valgte representanter. Vi ser det som helt naturlig at Statnett og kraftindustrien legger frem sitt syn på saken. De fleste av oss er dårligere organisert. Lobbyvirksomhet krever store økonomiske ressurser og sterke grupperinger, og det er ikke annet å vente at de sterke ofte blir favorisert. Nettopp av denne grunn ønsker demokratene her i USA å stramme inn på mulighetene til lobbyvirksomhet.

Sivil ulydighet

En tredje mulighet er sivil ulydighet, eller lignende typer av protester og demonstrasjoner utført av vanlige folk. Sivil ulydighet er ofte motivert moralsk dersom den politiske beslutning ellers vil bli uetisk. I slike tilfeller er sivil ulydighet ikke bare en rett, men dessuten en plikt, ifølge Henry David Thoreau og hans hovedverk Civil Disobedience fra 1849. I hans tid ble det nødvendig med flere tiår med sivile protester for å motivere amerikanske myndigheter til å avskaffe slaveriet. Men selv om myndighetene har de beste intensjoner kan sivil ulydighet ha en viktig rolle å spille. Sterke protester kan gi svært nyttig informasjon for beslutningstagere fordi de sier noe om intensiteten på de preferanser som det ellers er vanskelig å måle eller gjette seg til. Ytringsfriheten settes derfor høyt i de fleste demokratier.

Gratispassasjerer

Men det er kostbart å protestere, og igjen foretrekker de fleste å være gratispassasjerer. Av denne grunn ser vi ofte opp til dem som betaler kostnaden på vegne av fellesskapet og selv tyr til sivil ulydighet. Mahatma Gandhi og Martin Luther King bygget sine navn på denne måten. Men av samme grunn vil protester ofte oppstå kun etter at beslutningen alt er tatt, når det faktisk viser seg å bli alvor av trusselen. For at sivil ulydighet skal kunne ha en demokratisk effekt er det dermed nødvendig at våre representanter kan, og noen ganger er villige til, å reversere tidligere beslutninger etter at protester har signalisert folkets mening.

Opinionens mening

På amerikanske businesskoler lærer vi fremtidens næringslivsledere å undersøke opinionens mening før, underveis og til og med etter at viktige beslutninger er tatt. Vi har rikelig med gode og dårlige eksempler å vise til når vi terper på viktigheten av dette. Noen husker kanskje Brent Spar, lagringsplattformen for råolje som utgikk på dato i 1995. Shell hadde regnet ut at det var bedre å senke plattformen enn å resirkulere den, og den britiske statsministeren John Major aksepterte planen.

Sterke protester kan gi svært nyttig informasjon for beslutningstagere.

Først da startet protestene, med Greenpeace i spissen. Folket våknet og viste til de daglige krav om resirkulering for folk flest. Shell ble boikottet i flere land og måtte i siste liten bøye av for presset. Brent Spar ble likevel ikke senket. Ettertiden har vist at Greenpeace kanskje tok feil, men det er ikke poenget. Shell har siden den gang rådslått med interessegrupper når lignende eller store beslutninger skal tas. Statsminister John Major, på den annen side, skiftet aldri mening. For han var beslutningen allerede tatt og Shells snuoperasjon et svik. For John Major var opinionens sterke mening unyttig informasjon som ikke krevde noen revurdering.

Nyttige signaler

Politiske reverseringer tolkes ofte som at man innrømmer tidligere feil, og dermed kanskje inkompetanse. Derfor stritter man ofte imot og står på sitt til det siste. Dessverre blir ikke to gale en rett. Som sagt av David Meyer ved U.C. Irvine, ingen edruelig politiker vil innrømme at en endrer retning etter demonstrasjoner på gaten, men det skjer selvsagt hele tiden. Heldigvis, burde vi tilføye, for protester og sivil ulydighet gir nyttige signaler.

Dersom et representativt demokrati skal kunne kalle seg et folkestyre, må representantene kunne ombestemme seg etter at folkets røst er hørt.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Et kanonbra telt

Skal du bare bruke ett telt innendørs i år, bør du prøve dette.

Innenfor husets fire vegger

Hvis vi slo voksne slik vi slår barn i Storbitannia, ville vi blitt fengslet. Men som foreldre klamrer vi oss til våre gamle rettigheter - og vi har ikke tenkt å slutte.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer