• Advarsler på pakninger og informasjonskampanjer har økt folks kunnskap om skadevirkninger. Vi har ingen tilsvarende bred offensiv i klimaspørsmålet, skriver Gunhild Stordalen.

    FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN

Den store klimagåten

Miljø. Vi har kunnskapen. Langt på vei har vi også tiltakene. Men vi mangler politisk vilje til å iverksette dem.

Gunhild Stordalen

FOTO: Anton Soggiu

Se for deg et tre med CO 2-absorberende egenskaper. Kunstig fremstilt, men med naturens fotosyntese som modell. På Columbia University i New York har forskeren Klaus Lackner utviklet nettopp det.

Se for deg at det finnes et medikament som stopper utvikling av kreftceller i kroppen. En kreftmedisin, med potensial til å stanse en global helseutfordring.

To scenarier fra ulike felt med ulike mål, men likevel med noen slående paralleller. I både kreftgåten og klimaspørsmålet leter vi etter en kur. Vi jakter på en vaksine.

Men på ett punkt er sceneriene ulike - i vurderingen av risiko og konsekvens.

Vi vet at røyking forårsaker cirka 90 prosent av lungekreftsdødsfall. Men livstidsrisikoen for å utvikle lungekreft hos en røyker er ikke mer enn 10-20 prosent. Likevel investerer myndighetene store ressurser i å begrense bruken av tobakk.

Katastrofalt

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er det mer enn 90 prosent sannsynlighet for at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen siste 50 år er menneskeskapt. IPCC estimerer en økning på 1,1 til 6,4 grader i løpet av det 21. århundret. IPCC konkluderer ut fra tilgjengelig data på klimaforskning. Det er det beste vi har å forholde oss til. Konsekvensene er ikke bare dramatiske - de kan være katastrofale. Til tross for det gjør politikerne lite. Rent bortsett fra å vente på klimavaksinen.

Tok år

En av vår tids største helsesuksesser innen forebygging av kreft, er reduksjonen i røyking. På 1950-tallet røkte 70 prosent av norske menn. På begynnelsen av 60-tallet kom de første rapportene om tobakkens skadevirkninger. Likevel tok det år før kunnskapen fikk konsekvenser. En viktig årsak var en pengesterk tobakksindustri.

En stor andel av befolkningen utsatte seg for betydelig helserisiko – i god tro. Men bevisene vokste. Mer enn femti kreftfremkallende stoffer ble funnet i tobakk. Til slutt ble sannheten om røyking allment akseptert. Reduksjon i tobakksforbruk ble først gjort ved informasjon, deretter supplert med politiske tiltak. Resultatene er godt dokumentert. Nesten 40 prosent av nedgangen i dødelighet av kreft hos menn fra 1990 til 2006 skyldes nedgang i lungekreftdødsfall. På grunn av røykeslutt.

Et ekko

Dagens klimadebatt er et ekko av gårsdagens tobakksdebatt. Vi ser de samme gigantiske kreftene i spill. Om tobakksindustrien er big business, er oljeindustrien big, big business. Oljeindustrien har alt å tjene på å skape støy. Det vil alltid være enkeltforskere som opponerer mot gjeldende dogmer.

Dagens klimadebatt er et ekko av gårsdagens tobakksdebatt. Vi ser de samme gigantiske kreftene i spill.»

Små feil i IPPCs rapport får stor medieoppmerksomhet. Innen vitenskapen kalles dette publikasjonsskjevhet. Konsekvensen er at stadig færre tror på klimaendringene. Mens vi venter på å bli enige om å bli enige, vokser den klimatiske kreftsvulsten. Det er på tide å konkludere: Pasienten er syk. Spørsmålet er hva vi gjør med det.

Det nytter

For 40 år siden lanserte president Richard Nixon en kampanje for å finne en kur mot kreft. Siden har det vært brukt mer enn 100 milliarder statlige forskningsdollar, uten at kuren er utviklet. I mellomtiden jobber vi aktivt med både forebygging og behandling. Og det nytter.

Høye avgifter og aldersgrenser har gjort tobakk mindre tilgjengelig. Advarsler på pakninger og informasjonskampanjer har økt folks kunnskap om skadevirkninger. Røyketelefonen og kurs hjelper de som vil endre adferd. Det er ingen vidunderkur, men en effektiv kombinasjon av virkemidler.

Vi har ingen tilsvarende bred offensiv i klimaspørsmålet. Samtidig øker vår kunnskap, og verktøyet for fremgang blir mer sofistikert. Det er nå klart at ingen enkeltkur kan vinne klimakrigen. Vi må angripe på flere fronter.

Må informere

Klimamedisinen kan være teknologien for CO 2-fangst og lagring. Det kan være Klaus Lackners CO 2- tre. Det kan være teknologi som gjør at energi fra bølger, vind, vann og sol kan lagres og drive kjøretøy både til vanns og til lands. Men det kan også være en resept i tråd med tobakkrigens avgiftspolitikk og reguleringer, informasjon og konkrete tiltak mot enkelte målgrupper. Det er enkelt å finne gode eksempler.

Vi må tilrettelegge for klimavennlige valg. Og opplyse om dem. Det må bli billigere å velge en klimavennlig bil, fremfor en som går på fossilt drivstoff. Det må lønne seg å velge sertifisert strøm. Energitiltak hjemme bør belønnes med skattefritak. Det er fullt mulig med reklamekampanjer som synliggjør konsekvensen av CO 2-utslipp og produkter merket med CO 2-avtrykk. Offentlige institusjoner kan fase ut fossil oppvarming og innføre en miljøprofil på alle innkjøp. Hvorfor ikke en bilpark innen hjemmesykepleien med kun klimavennlige biler?

Ingen av disse tiltakene er spektakulære. Men de virker. Og viktigst av alt - om vi ønsker kan de iverksettes i morgen.

Gitt opp?

Vi har kunnskapen. Langt på vei har vi også tiltakene. Men vi mangler politisk vilje til å iverksette dem. Det er den virkelige klimagåten.

Skyldes manglende vilje at politikerne har gitt opp håpet om en global avtale? Eller er det fordi klimaendringer er et problem som ikke rammer dagens beslutningstagere? Hvorfor har vi ikke vindmølleparker langs kysten? Få politikere er imot utbygging av vindkraft. Inntil de skal vedtas i eget fylke. Når argumenter som estetikk og bevaring av inngrepsfri natur hindrer utbygging, må det være lov å spørre - hvordan ser den inngrepsfrie naturen ut om noen årtier med store klimaendringer? Hvor er den langsiktige tenkingen?

Det er vanskelig å få politisk gjennomslag for langsiktige investeringer. Det er vanskelig å få vår generasjon til å investere i barn og barnebarn, fordi regningen kommer nå og resultatene først om mange år. Jakten på klimavaksinen er viktig. Men mens vi venter, må vi handle. Vi er den første generasjonen som har kunnskapen. Og kanskje den siste som har mulighet til å gjøre noe.

Fremtidstro

Det er lett å la seg begeistre av store vitenskapelige prestasjoner, som i eksempelet med vaksinen. All vitenskap sikter mot å løse store spørsmål og å innkassere seire.

Innen medisin har vi innkassert seier etter seier. Mange av dem er et resultat av langsiktig forskning. Noen, som i tobakkrigen, er utenkelige uten fokus på forebygging.

Nå må vi ta i bruk samme resept på klimasvulsten. Det er på høy tid med en seier for miljøet.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.