• Målet er å oversette så direkte som mulig fra grunnspråkene uten for mange omskrivende forklaringer, skriver kronikkforfatterne. Fra en altertavle i Betlehem. FOTO: LEON NEAL/AFP/SCANPIX

    FOTO: Leon Neal

Jomfru blir ung jente

BIBELEN. I den nye oversettelse av Bibelen har oversetterne blant annet måttet ta stilling til et omstridt vers hos profeten Jesaja.

Hans Kvalbein

FOTO: Dalland, Sverre

Marita Høyland Lavik

FOTO: Misjonshøgskolen.

Omstridt vers. I 2011 kommer Det Norske Bibelselskap ut med en ny oversettelse av Bibelen. Om kort tid skal Bibelselskapets styre endelig godkjenne den nye teksten. Det nye testamente (NT) forelå i revidert skikkelse allerede i 2005. I de siste fem årene har arbeidet fortsatt med Det gamle testamente (GT), som jo i omfang er tre ganger så stort som NT.

I GT har oversetterne blant annet måttet ta stilling til et omstridt vers hos profeten Jesaja. Dette verset hører til i en tekst som er flere hundre år eldre enn juleevangeliet. Både i NT og i kristen tradisjon er dette verset blitt tolket som en profeti om Jesu fødsel. I bibeloversettelsen fra 1978 heter det i Jesaja 7,14:

«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel».

Brudd med norsk tradisjon

I en fotnote til dette verset i bibelutgaven fra 1978 står det at det hebraiske ordet som er oversatt med «jomfru» betyr «ung jente/kvinne». I de nye oversettelsene både på dansk og på svensk er dette tatt inn i selve bibelteksten: «den unge kvinde», «den unga kvinnan», men slik har det aldri vært oversatt i norske bibler. Når Det Norske Bibelselskaps oversettelsesutvalg nå har bestemt at «jomfru» skal erstattes med «den unge jenta», er det altså et brudd med norsk oversettelsestradisjon, og teksten vil lyde:

«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel».

Hvorfor endre?

Den nye bibeloversettelsen har som mål å ha en høy norskspråklig kvalitet, samtidig som den skal ligge tett opp til hebraisk og gresk uttrykksmåte og billedbruk. Målet er å oversette så direkte som mulig fra grunnspråkene uten for mange omskrivende forklaringer.

Det gamle testamente er skrevet på hebraisk. Men allerede på nytestamentlig tid forelå en gresk oversettelse av GT som ble kalt Septuaginta. Den var beregnet på jøder som ikke levde i Israels land og som kanskje ikke var fortrolige med hebraisk språk.

Forskjell i teksten

De nytestamentlige forfatterne var ofte mer fortrolige med Septuaginta enn med den hebraiske teksten. I Jesaja 7,14 er det en forskjell på den hebraiske og greske teksten. Den greske teksten har ordet parthenos, som er ordet for «jomfru», en uberørt kvinne.

Evangelisten Matteus skriver på gresk, og siterer den greske teksten fra Jesaja 7,14: «Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel» (Matteus 1,23). De tidligere norske bibelutgavene har altså valgt å gjengi Jesaja 7,14 med samme ordlyd som Septuaginta, slik at det er blitt et nøyaktig samsvar mellom profeti og oppfyllelse. Slik er jomfrufødselen blitt forutsagt av profeten mange hundre år før Jesu fødsel.

Problemet

For den hebraiske teksten bruker ikke det hebraiske ordet for jomfru, betulah, men et mer åpent uttrykk for en ung kvinne, nemlig almah. Det kan i noen sammenhenger brukes om en gifteklar ungjente som forutsettes å være jomfru inntil hun gifter seg, men det brukes også om unge kvinner uten tanke på eventuell jomfruelighet.

Konsekvent

Når Bibelselskapet nå velger å oversette med «den unge jenta» istedenfor «jomfru» er det to hovedgrunner til dette. For det første vil en være konsekvent i å oversette den hebraiske teksten, og ikke den greske. Det var den hebraiske teksten Jesus og apostlene hørte i synagogene. Men den greske teksten ble tidlig i oldkirken brukt som likestilt, og i praksis ble den etter hvert overordnet den hebraiske som autoritativ hellig tekst.

Storpolitikk

For det andre vil en ta helheten i Jesaja-teksten på alvor, og ikke lese Jesaja 7,14 bare som en Kristus-profeti. Kapittel 7 i Jesaja-boken taler rett inn i internasjonal storpolitikk på 700-tallet f.Kr. Israel er på denne tiden delt i to stater: Israel i nord og Juda i sør. Kongen i Juda, Ahas, blir formanet av profeten til å stole på Gud mer enn mennesker, det vil si til ikke å inngå i en politisk allianse med Syria og Israel (nord) mot samtidens mektige imperium Assyria.

Betyr dette at vi ikke lenger kan tro på jomfrufødselen? Jo, det kan vi

Ahas skal få et tegn på at dette er strategien å følge, og tegnet er at en ung jente skal bli med barn og føde en sønn. Denne sønnen skal få et symbolsk navn, Immanuel – som betyr «Gud med oss».

«Forbilde»-tolkning.

Om ham heter det: «Før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til begge de kongene du er redd for». Guttens fødsel er altså ikke bare et tegn på at Gud vil støtte Juda, men også på at de to rikene i nord, Israel og Syria, vil lide et sviende nederlag. Dette gjør at denne teksten som helhet ikke kan tolkes bare som en direkte Kristus-profeti, slik det skjer når vers 14 isoleres fra sammenhengen.

Spørsmålet om morens jomfruelighet er overhodet ikke berørt i Jesaja 7. Men ordet om guttens fødsel ved den unge jenta kan likevel sees som et bilde på den kommende Messias, Jesus. Dette blir gjerne kalt typologisk tolkning, eller «forbilde»-tolkning, og de første kristne fant mange forbilder på Kristus i GT i tillegg til de direkte profetiene.

Fortsatt jomfru

Betyr dette at vi ikke lenger kan tro på jomfrufødselen? Jo, det kan vi, for den troen er ikke avhengig av oversettelsen av Jesaja 7,14. La det ikke være tvil om at Maria, Jesu mor, er og blir jomfru i Bibelselskapets nye oversettelse. Jesu fødsel omtales i to av evangeliene, Matteus og Lukas. Matteus forstår Jesaja 7,14 som en profeti om Jesu fødsel, slik vi har sett. Han forteller også om den pinlige situasjonen Josef kom i da han skjønte at Maria var blitt gravid før de var kommet sammen. Han måtte få et englebudskap for å forstå at barnet var unnfanget ved Den hellige ånd (Matteus 1).

Juleevangeliet

Lukas er den som har gitt oss juleevangeliet, som handler om at Gud ble menneske og tok bolig blant oss. Her er det Maria som må overbevises av engelen om at hun skal bli mor uten manns medvirkning. Den greske teksten bruker to ganger i ett og samme vers ordet «jomfru» for å beskrive Maria (Lukas 1,27), noe den nye oversettelsen har tatt vare på, i motsetning til den forrige.

Bibelselskapet ønsker at deres bibelutgave skal være en felleskirkelig bibel, som kan brukes i alle kirkesamfunn og som er i samsvar med kirkens tro. Men nettopp derfor er det også viktig at oversettelsen i størst mulig grad er i samsvar med grunnspråkenes mening og ordlyd.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lider vi av mastersyke?

Det er slik at veldig mange av dem med treårig bachelorutdanning fra universitetene ikke opplever at dette er «nok».

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer