• I dag er det valentinsdagen, en dag for å feire kjærlighet og romantikk. Går valentinsfeiring og likestilling dårlig sammen, spør Mari Teigen.

    FOTO: ILLUSTRASJONSYAUHENI KHOMICH

Likestilling i revers?

Det er tynt grunnlag for en påstand om at likestillingen går i revers. Ikke bare har kvinner rett til likestilling, de velger i økende grad likestilt.

Les også: For likestilling, mot feminisme

FOTO: Privat

MARI TEIGEN forskningsleder, Institutt for samfunnsforskning

Likestillingens tilbakeslag er en gjenganger i mediedebatten. Mange blir forvirret, jeg også, av småjenter som vil ha alt i rosa og unge kvinner som vil være prinsessebrud i eget eventyrbryllup. Går valentinsromantikk og likestilling dårlig sammen? Er romantikk noe for likestilte kvinner? Og har romantiske kvinner full rett til likestilling? Det er tynt grunnlag for en påstand om at likestillingen går i revers. Ikke bare har kvinner rett til likestilling, de velger i økende grad likestilt.

Kvinners økte arbeidsmarkedsdeltagelse er en av de største samfunnsendringene i vår tid. Sysselsettingsnivået i Norge er høyt, og forskjellene mellom menn og kvinner blir stadig mindre. Om lag halvparten av sysselsatte i Norge er kvinner. Kvinner som vil være hjemme på heltid og bli forsørget, gjenfinnes knapt i statistikken.

Kjønnsdelt

Samtidig er det norske arbeidsmarkedet sterkt kjønnsdelt. Den høye yrkesdeltagelsen blant kvinner og kjønnsdelingen i arbeidslivet henger faktisk tett i sammen. Velferdsstatens utbygging og utdanningsrevolusjonen skapte en økonomisk og politisk situasjon hvor kvinners rett til lønnet arbeid ble et viktig samfunnsmål. Svært mange kvinner kom inn nettopp der hvor arbeidsmarkedet åpnet seg.

Hvorfor velger kvinner tradisjonelt? Jeg tror spørsmålet er feil. Ser mann på kvinners utdanningsvalg, er nettopp endring hovedtendensen. I videregående utdanning velger om lag halvparten av både gutter og jenter studiespesialiserende linjer. Her er det kjønnsbalanse. Til enkelte av yrkesfagene er kjønnsdelingen sterk. Gutter velger elektrofag og bygg og anlegg, mens helse og sosial domineres av jenter. De skjeve kjønnsstrukturene vedvarer i videregående utdanning, blant annet fordi jenter som velger utradisjonelt, velger høyere utdanning. De blir heller ingeniører enn å ta yrkesutdanning i industri og håndverk. Dette er ikke i seg selv et likestillingsproblem?

Store endringer

Innenfor høyere utdanning har det vært store endringer. Stadig flere fag er kjønnsbalanserte. På tidligere mannsdominerte utdanninger som realfag og økonomiske og administrative fag er det i dag like mange kvinner som menn, på sivilingeniørutdanningen er om lag en tredjedel kvinner.

På de kvinnedominerte utdanningene har det ikke vært en tilsvarende utvikling. Så mange kvinner velger ikke tradisjonelt, menn derimot, gjør oftere det. Altså stemmer det ikke helt når kvinnedominans på f.eks. sykepleierutdanning tolkes som uttrykk for at kvinner velger tradisjonelt. En forutsetning for utjevning er at flere menn søker seg til de kvinnedominerte fagene. Kvinners valg har lenge vært under endring, menns valg er ikke tilsvarende endret. Derfor bør debatten snus om vi vil forstå de seigeste tendensene til kjønnssegregerte utdanningsvalg.

Kvinners valg har lenge vært under endring, menns valg er ikke tilsvarende endret.

Lønner seg

En hovedgrunn er knyttet til samfunnets belønningsstrukturer. Penger, muligheter og status er viktig for å forstå kontinuiteten i menns valg, men også for hvorfor kvinners valg går i samme retning. Det lønner seg mest å velge «mannstypisk».

Likevel er det stadig mange kvinner som velger tradisjonelt. Omfanget av deltidsarbeid er stort blant norske kvinner. Dette er ofte uttrykk for kvinners ønskede og villede tilpasninger. Samtidig er tendensen at kvinners arbeidstid øker. Flere kvinner arbeider heltid og færre arbeider kort deltid. De fleste deltidsarbeidende kvinner har en nær tilknytning til arbeidslivet, og mye av dette deltidsarbeidet ligger tett opp mot heltidsarbeid. 6-timersdagen er blitt en realitet for mange, riktignok bekostet av kvinnene selv.

Tvungen deltid

Deltid ble lenge bare forstått som resultat av kvinners ønsker og familiers behov for balanse mellom familien og arbeidslivets krav. En del av deltidsarbeidet er imidlertid ikke nødvendigvis et resultat av kvinners familieprioritering, deler av arbeidslivet tilbyr ikke heltid til alle som ønsker det. Omfanget av tvungen deltid reiser en alvorlig likestillingsproblematikk, som særlig gjelder kvinnedominerte deler av arbeidslivet.

En annen likestillingsproblematikk treffer særlig kvinner som velger utradisjonelt. Kvinner som har valgt mindre tradisjonelt spores ofte over i mer tradisjonelle løp. Dette skyldes blant annet at offentlig sektor i mindre grad «straffer» kvinner sosialt og økonomisk, og da spesielt kvinner med store omsorgsbelastninger, enn hva tilfellet er i privat sektor. Slike forhold virker ulikt inn på menns og kvinners mobilitet på arbeidsmarkedet. Kvinner som har valgt utradisjonelt og satset på en jobb og karrière i privat sektor, melder overgang til offentlig sektor når de får barn. For menn går strømmen motsatt vei. Større oppmerksomhet bør rettes mot hvordan kjønnsforskjeller i valg utvikles i samspill med rammebetingelser og muligheter i arbeidslivet - og hjemme i samordning med mann og barn?

Sprengkraft

Kjønnslikestilling og økonomi er et sakskompleks med sprengkraft. Hvordan utjevne kjønn- og sektorbaserte lønnsforskjeller? Hva vil kjønnsvirkningene av pensjonsreformen bli - vil kvinner tape på omleggingen fra besteårsregelen til livsløpsopptjening - og vil omsorgspoeng dempe kvinners motivasjon for lønnsarbeid?

Harde fakta og kulturelle uttrykk peker ikke alltid i samme retning. Kvinner vil jobbe og tjene penger – og ofte bruke egne pengene på måter som ikke passer perfekt i et stramt feministisk skjema. Men i forbruk er det ikke bare valg, men også tvang. I sportsbutikken må du f.eks. velge mellom rosa eller blått skiutstyr til barna. Det betyr ikke at likestillingen er på retur, men at det er slik butikken selger mest ski. Det er irriterende, men det trenger ikke ha så mye med likestilling å gjøre.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Likestilling i revers?

I dag arrangerer Aftenposten og NRK en debatt om likestilling på Litteraturhuset i Oslo kl. 19.00. Gratis inngang. Er valentinsdagen et symptom på at gammeldagse kjønnsroller er på full vei inn i det norske samfunnet igjen? Deltagere er Siv Jensen, Frp-leder, Elin Ørjasæter, kommentator i E24, og Magnus Marsdal, samfunnsdebattant.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn