Helse sukrer klimapillen

Skrur av lyset. Det har lenge sett mørkt ut for klimakuren. Lørdag skrur over 1 milliard mennesker av lysene for å vise sine ledere at de er utålmodige.

Les også:

Klima er helse. I 2007 leverte den britiske økonomen Lord Nicholas Stern en rapport som viste verdens ledere at det er billigere for verdenssamfunnet å forhindre klimaendringene, enn å tilpasse seg dem. Rapporten satte en ny standard i den internasjonale klimadebatten. Få var uenige i Sterns konklusjoner. Men både klimatoppmøtet i København i 2009 og møtet i Cancun i 2010 viste hvor vanskelig det er å fordele regningen. Det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet har publisert en rekke artikler om klima og helse, der de blant annet peker på hvordan klimatiltak kan gi betydelige helsegevinster. Kan en påvist sammenheng mellom klimatiltak og kostnader til helse sette fart på klimainvesteringene? The Lancets konklusjon er interessant: Klima er helse. Fordi mange klimatiltak har umiddelbare helseeffekter.

Renere luft

Om vi gradvis faser ut kullkraft med energi fra fornybare kilder som vind, vann og sol, kan vi redde livet og lungene til flere hundre tusen mennesker. Kull er i dag verdens viktigste energibærer og står for 41 prosent av all elektrisitet. Kullkraftverkene slipper ut partikler som leder til hjerte- og lungesykdommer, samt lungekreft hos voksne. Problemet er størst i India og Kina, der alternative energikilder vil gi størst helsegevinst.

Sunnere transport

Verdens helseorganisasjon, WHO, er en betydelig pådriver for klimatiltak innen transport. Sektoren står i dag for nesten en fjerdedel av klimagassutslippene fra fossilt drivstoff. Utvikling og introduksjon av lavutslippsbiler og -drivstoff er ikke tilstrekkelig for å nå utslippsmålene. Noe av dagens biltransport må erstattes av gåing og sykling. Det må derfor bli enklere, mer attraktivt og sikrere å være syklist eller fotgjenger. Selv en beskjeden økning i fysisk aktivitet hver dag vil redusere risikoen for koronarsykdom og type 2 diabetes, forebygge fedme, høyt blodtrykk og utviklingen av osteoporose ved å styrke benbygningen. The Lancet peker også på mindre åpenbare effekter som redusert forekomst av depresjon og demens.

Bieffekter

WWF, Health Environment Alliance og klimanettverket CAN Europe beregnet helsemessige bieffekter ved klimatiltak i EU. Rapporten konkluderte at om EU skjerpet sine krav om utslippskutt, fra 20 til 30 prosent, ville investeringene langt på vei hentes inn i helsegevinstene fra transportsektoren alene. Flere hundre tusen dødsfall kan kobles til utslipp av NOx, SO2 og andre partikler fra veitrafikk. Astma, kronisk bronkitt, sykehusopphold og tapte arbeidsdager grunnet luftveisproblemer koster EU flere milliarder årlig. Her i Norge diskuterer vi stadig hvordan vi kan bedre luftkvaliteten i de store byene om vinteren. Gode klimatiltak kan gi umiddelbare effekter lokalt.

Sunnere kosthold

Til slutt finnes det en betydelig klima- og helseeffekt i kostholdet. Ifølge Helsedirektoratet har vi nordmenn økt vårt kjøttforbruk med nesten 20 prosent de siste ti årene, stikk i strid med direktoratets anbefalinger. Lavere inntak av mettet animalsk fett reduserer forekomsten av tykktarmskreft, en av våre vanligste kreftformer. Mindre rødt kjøtt gir lavere risiko for hjerteinfarkt.

Omtrent 15 prosent av alle klimautslipp kommer fra landbruket. De skyldes hovedsakelig metan- og lystgassutslipp fra husdyrhold. Reduserer vi kjøttforbruket, reduserer vi utslippet. Men Helsedirektoratets anbefaling om maks 500 gram rødt kjøtt pr. uke er ikke bare et svært effektivt klimatiltak. Det er også et enkelt tiltak mot fattigdom. Vi klarer aldri brødfø en stadig voksende befolkning om vi bruker størsteparten av jordbruksarealene til dyrefôr fremfor å dyrke billigere menneskeføde.

Renere brensel

Enkel koketeknologi kan hjelpe fattige land å nå både sine klimamål og FNs tusenårsmål. I dag lager mer enn to milliarder mennesker mat på åpen ild eller på dårlige ovner fyrt med trekull. Trekull er ikke bare lite effektivt som brensel, det gir også svevestøv og farlig luftforurensning ved ufullstendig forbrenning. Parallelt med at skogen hugges ned i jakten på brensel, dør nesten én million barn årlig av akutte luftveisinfeksjoner forårsaket eller forverret av luftforurensning forårsaket av slike ovner. Selv om enkeltutslippene er små, utgjør de samlet både et betydelig klima- og helseproblem. Nye effektive rentbrennende ovner eller innføring av såkalte solkokere kan ikke bare spare flere hundre millioner tonn CO{-2}-ekvivalenter, men også flere millioner menneskeliv.

Eksakt pris

Ingen kjenner den eksakte prisen for klimaendringene. Men vi har heller ikke råd til å vente med investeringene. Omlegging til lavkarbonsamfunn kan redusere omfanget av store og voksende samfunnsproblemer som hjerte- og karsykdom, overvekt, diabetes og visse former for kreft. Vår helse er avhengig av en levende og bærekraftig planet. Når klimaet endres og verden blir varmere, mister millioner av mennesker tilgangen til mat og rent vann. Villere og våtere klima har allerede ført til enorme humanitære katastrofer. Forskere frykter økt utbredelse av infeksjonssykdommer som for eksempel malaria.

Earth Hour

Lørdag arrangeres Earth Hour, verdens største folkeaksjon, i regi av WWF. Klokken 20.30 skrur over 1 milliard mennesker på fem kontinenter av lysene for å vise sine ledere at de er utålmodige. Det har lenge sett mørkt ut for klimakuren. Om flere ser helsegevinstene i form av sparte liv og helseutgifter, bør det kunne sukre pillen.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer