Mat, makt og avmakt

Les også:

Stor interesse. I går ble Matkjedeutvalgets rapport lagt frem. Interessen for rapporten har vært uvanlig stor både fra aktører, politikere og presse. Ut fra rene spekulasjoner og lekkasjer løsrevet fra sin sammenheng har debatten allerede rast i flere uker. Kraftige karakteristikker og heftige følelser har vært knyttet til innholdet i et dokument debattantene ikke har sett. En slik debatt må nødvendigvis bli skjev og uten særlig verdi. Men dette speiler bare den store nervøsiteten i bransjen for konsekvensene av utvalgets vurderinger og anbefalinger. Det dreier seg tross alt om store verdier, 166 milliarder kr pr. år. Etter verkstedsindustrien er matvareindustrien den største industrinæringen i Norge. Pris, utvalg og kvalitet på matvarer engasjerer også folk flest. Vi vil gjerne ha velsmakende, sunn og god mat. Men det skal helst være billig. Det er lavprisbutikkene som vokser sterkest i Norge.

Priser og vareutvalg

Norsk matvareindustri har mange sterke merkevarer som klarer seg meget godt i konkurransen mot utenlandske produkter. I dagligvarehandelen er det også et sterkt norsk eierskap. Tilsammen skaper dette gode forutsetninger for å beholde en robust norsk verdikjede for mat. Men hva betyr dette for forbrukeren? Matkjedeutvalget har undersøkt priser og utvalg i det norske dagligvaremarkedet og gjort sammenligninger med tilsvarende produkter i Sverige og Danmark.

Kort oppsummert viser utvalgets undersøkelser at Norge har de høyeste matvareprisene i Europa. Vareutvalget er også betydelig dårligere enn i de fleste andre land. Det finnes både naturgitte og politiske grunner til at det er slik: Særnorske bestemmelser som beskytter norsk matproduksjon, klima og topografi, spedt bosetting, høyt lønns- og kostnadsnivå mv. Likevel har utvalgets undersøkelser avdekket at dette ikke nødvendigvis er hele forklaringen på forskjellene. I et komplisert, uoversiktlig system av rabatter, bonuser og kampanjepriser vil det være mulig å ta ut høyere marginer enn i et mer åpent system der fremforhandlede rabatter i sterkere grad følger varen. Mange leverandører uttrykker sterk tvil om slike rabatter i det hele tatt kommer forbrukeren til gode. Vi anbefaler derfor myndighetene til å se nærmere på denne problematikken i egne undersøkelser.

Makt og avmakt

Maktforholdene i verdikjeden for mat har på forholdsvis kort tid endret seg vesentlig. Mens grossister og leverandører hadde dominerende posisjoner i matkjeden på 70- og 80-tallet, er markedsmakten i dag sterkt forskjøvet i retning av de fire paraplykjedene: NorgesGruppen, REMA 1000, COOP og ICA. Gjennom sentraliserte innkjøp, godt utviklet logistikk og distribusjon, strategiske investeringer i produksjonsanlegg og utvikling av egne merkevarer, har paraplykjedene gjennomgått en betydelig og imponerende rasjonalisering og effektivisering. Dette har gitt dem betydelig markedsmakt og kontroll over vareflyt, priser og utvalg.

Kiwi og REMA 1000 vokser raskest, mens ICA taper markedsandeler. Endringer i styrkeforholdet mellom kjedene indikerer i utgangspunktet at konkurransen er tilfredsstillende. Men dette gir ikke uten videre et fullstendig bilde av konkurransesituasjonen. For eksempel er NorgesGruppen og REMA 1000 også dominerende i storhusholdning og servicemarkedet. De fleste leverandører må nytte disse to paraplykjedenes grossistledd for å få tilgang til disse markedene. Prisnivået som grossistene tar ut her, synes å ligge høyere enn i dagligvaresektoren. Det kan tyde på svak konkurranse.

Stilltiende prissamarbeid

Utvalget mener det er god grunn til å overvåke faren for konkurransebegrensninger i dagligvaresektoren, særlig muligheten for stilltiende prissamarbeid. Det betyr at et begrenset antall aktører får god oversikt i markedet og kan følge hverandres prissetting nøye. Det ville derfor være bra for konkurransen om det kom nye aktører på banen. Det er ikke nødvendigvis bruk for flere butikker, men heller flere alternativer å velge blant.

Lovforslag

Matkjedeutvalgets oppdrag har vært å vurdere om endringer i styrkeforholdene i matkjeden har bidratt til at det har utviklet seg en uakseptabel eller uheldig forretningspraksis i forhold til viktige samfunns- og forbrukerinteresser. Forhandlingsklimaet mellom aktørene i matkjeden er åpenbart blitt tøffere og tillitsforholdet mellom paraplykjeder og leverandører betydelig svekket.

Det er påvist klare eksempler på at det i enkelte tilfeller anvendes markedsmakt for å utøve et uakseptabelt press mot leverandører med trusler om represalier dersom taushet brytes eller krav ikke innfris. Paraplykjedene klager på sin side over mektige leverandører som setter ensidige betingelser. Det er viktig å rydde opp i disse forholdene. Utvalgets flertall mener det er behov for en egen lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren for å ivareta forbrukernes interesser og hensynet til god handelsskikk. For å sikre at forhandlinger og avtaler følges opp på en god måte, foreslår utvalgets flertall også at det etableres et eget ombud for dagligvaresektoren. Ombudet oppgave er å overvåke, rettlede og eventuelt pålegge en part å rette opp brudd på regelverket, om nødvendig ved bruk av sanksjonsmidler.

Internasjonale trender

Det vil sikkert bli mye debatt om utvalgets forslag. I en internasjonal sammenheng er imidlertid ikke utvalgets forslag særlig radikale. I Storbritannia har en hatt et system med detaljerte adferdsregler for bransjen helt siden 2002. Nå er det bestemt at lovverket skal styrkes med en overvåkende og håndhevende myndighet. I Frankrike er det utviklet seks ulike lovverk for å regulere virksomheten i matkjeden. Tilsvarende initiativ er også tatt i land som Tyskland, Belgia, Irland og Tsjekkia.

Forbrukeren i fokus

I debatten som nå har rast i et par uker, har det vært sterkt fokus på paraplykjeder, leverandører og landbrukspolitikk. Hvem har skylden for høye priser og dårlig vareutvalg? Men forbrukeren spør: Hva gjøres for å få ned prisene og et bedre vareutvalg i butikkene? Hvordan sikre matvarekvalitet og forbrukerens rett til å bli informert, til å bli hørt og til å velge? Utvalget foreslår at det etableres en offentlig finansiert dagligvareportal som gir oppdatert, utfyllende informasjon om alle alternative valg av produkter i markedet. Alle utvalgets forslag handler egentlig om å styrke forbrukerens interesser i den maktkampen som foregår mellom aktørene i matkjeden. Dette bør også den videre debatten dreie seg om.