Terrorangrepene 22. juli ser ut til å være ment til dels som en blodig boklansering.

I en bok spredt på nettet, beskriver Anders Behring Breivik hvordan han har brukt ni år og over 300 000 euro på arbeidet med teksten og forberedelsene av terrorangrepene. Så heter det: «Alt dette er imidlertid knapt merkbart sammenlignet med offeret jeg gjør i distribusjonen av boken, selve markedsføringen.»

Grotesk nok kan det dermed virke som han ser på terrorhandlingene som en del av bokens markedsføring.

Makt over oppmerksomheten

Dermed gjør Breivik som andre voldelige fanatikere før ham. Han bruker den makten han nå har over oppmerksomheten vår til å påtvinge oss sine rabiate feberfantasier.

Det føles kvalmt å videreformidle disse ideene. På den andre siden har vi ikke lenger noe valg. Angrepet har skjedd, nå gjelder det å forstå.

Få har så langt rukket å lese hele den 1500 sider lange boken. Men en skumlesning etterlater ingen tvil om hva dette er: Et manifest for en europeisk borgerkrig, hvor et kulturkonservativt innfødt Europa er de gode, og en allianse av politisk korrekte «kulturmarxister» og muslimer er de onde.

Eurabia

Store deler av boken er ikke skrevet av Behring Breivik selv, men er kopier av artikler fra counterjihad-miljøet på nettet, et miljø som frykter en islamsk maktovertagelse i Europa. Ordet «høyreekstrem» er blitt brukt av flere, men det er i så fall ikke den tradisjonelle varianten med støvler og nazisymboler, men en ny form: internettgenerasjonens høyreekstremisme.

Tidligere høyreekstreme hatet jøder og mørkhudete. Counterjihadistene anser hudfarge som irrelevant. Fienden er ideene fra islam, og de politisk korrekte forræderne som lar muslimene overta Europa og gjøre det til Eurabia.

Behring Breivik bruker tekster av anti-islamske skribenter som Robert Spencer og Gregory Davis, og ser ut til å ha plagiert deler av manifestet til unabomberen Ted Kaczynski, men er spesielt stor fan av den anonyme norske bloggeren Fjordman, og har kopiert et titalls av hans artikler. Fjordman er en sentral counterjihad-blogger som i årevis har spådd en kommende borgerkrig mellom det ekte og det islamiserte/multikulturelle Europa.

Grunnlag på nettet

Vi skal være forsiktige med hvor vi fordeler skyld, spesielt nå når adrenalinet koker etter et av historiens verste terrorangrep. Men det er mulig at vi her ser en todeling mellom ord og handling som vi har sett hos andre voldelige fanatikere tidligere, hos anarkister, kommunister, nazister, islamister. Flertallet bruker harde ord om den Store Konspirasjonen og den Kommende Krisen, men det er kun ord de bruker. Så kommer noen som tror ekstra sterkt og vil ekstra hardt, og tar ideene videre til sin «naturlige», blodige konsekvens.

Hvilken skyld som hører hjemme hvor, er en debatt for en mer avkjølt ettertid, men det kan virke som om paranoide islamhatere blant annet på nettet har lagt det ideologiske grunnlaget Behring Breivik har bygget videre på med bomber og våpen. Men han har også lagt dette grunnlaget selv, gjennom mange års arbeide med boken. Det vi trygt kan si, er at Behring Breivik og counterjihad-miljøet i stor grad lever i samme verden: En verden hvor det kristne og sekulære Europa befinner seg på randen av (selv)utslettelse, og hvor en løsning uten vold fremstår som stadig mindre realistisk.

Tilknytningen til den innvandringskritiske bloggen document.no, hvor Behring Breivik har kommentert innlegg, er løs. Selv om det kanskje ikke ser slik ut utenfra, er det stor avstand mellom de av innvandringskritikerne som har beina på jorda, og de som lever i en borgerkrigsfantasi. Det går blant annet frem av boken at Behring Breivik har kontaktet document.no's redaktør Hans Rustad for å inngå et samarbeid hvor også Frp skulle vært involvert, men er blitt avvist.

Breivik anser både document.no og Frp som krefter det kan være smart å samarbeide med. Men han mener de ikke innser alvoret, de har ikke forstått at tiden for demokratiske midler er over. Behring Breivik er ekstra såret over at Rustad har gjort narr av hans favorittskribent Fjordman.

Dagbok

Boken inneholder en detaljert dagbok over mange år om hvordan han har forberedt terrorangrepet. Dette er ment å gjøre det lett for de som kommer etter ham å utføre sine egne angrep. I Breiviks verdensbilde er det bare et tidsspørsmål før borgerkrigen slår ut i full blomst. Etter at den er vunnet vil ettertiden takke ham som en pioner.

Røttene til prosjektet hevder han ble plantet i 2002, da han og en gruppe likesinnede stiftet en moderne variant av Tempelridderordenen. På stiftelsesmøtet ble alle europeiske forrædere dømt til døden. Om dette er reelt eller propaganda, må politiet finne ut av, men det viser hvordan han ser seg selv: Som Europas dommer, bøddel, og beskytter.

Det ironiske er at en som bruker «kulturmarxist» som skjellsord uttrykker respekt for marxistenes organiseringsstrategi, hvor en elite av hensynsløse troende skulle lede massene mot paradis. Og nå har også counterjihadisten kopiert terrortaktikken til jihadistene. Han har stirret seg blind på fienden og blitt en av dem; blitt enda en av dem som tror på voldens forløsende kraft.

Feberfantasier

Alt dette er irrelevante feberfantasier, og den eneste grunnen til at vi bryr oss om dem er for å få svar på ett eneste spørsmål: Hvorfor? Hvorfor regjeringskvartalet? Hvorfor barn og ungdommer? Hva ønsket han å oppnå?

Jeg vil gi to spekulative svar. Det ene er at i hans verdensbilde er den politiske eliten forrædere mot den norske nasjon. Derfor rammet bomben maktens sentrum i Regjeringskvartalet, og Utøya-massakren rammet neste generasjon av landets ledere - de han mener vil befinne seg på «feil» side i den kommende borgerkrigen.

Å spørre hva han «oppnår» med dette er å ta ideene for seriøst. Vi må ikke tolke for mye inn i en voldelig fanatikers handlinger. Han rammet «fienden», det var alt.

Et annet svar er at han ønsket å høyne konfliktnivået, for derved å verve medsoldater til borgerkrigen. Han skriver at han forventer at Frp vil bli assosiert med ham, fordi han en gang var medlem der. Men å sabotere Frp anser han som en god ting, fordi det vil gjøre at Frp's tilhengere vil miste troen på demokratiet.

Han oppfordrer også til å angripe muslimer for å radikalisere disse. Sentralt i counterjihad-ideologien er at alle muslimer bærer på en indre Osama bin Laden. Ved å tirre dem, vil de avsløre seg selv. Og når konfliktnivået så stiger, er det Behring Breiviks ideer Europas ikke-muslimer vil ty til for å forstå situasjonen.

Håper han.

Radikalisering

Etter et terrorangrep advares det ofte at om vi gjør det ene eller det andre, så har «terroristene vunnet». Den måten å tenke på kan forlede en til å legge for mye i motivene til fanatikere som forlengst har mistet bakkekontakten.

Men i tiden som kommer bør vi huske på at noe av det Behring Breivik ønsker er nettopp å radikalisere oss alle, og gjøre oss mer åpne for bruk av tvang og vold mot våre politiske motstandere, enten de er muslimer, «kulturmarxister» eller innvandringskritikere.

Borgerkrigen kommer ikke, men mer vold kan komme. Det viser dette og de siste ti års terrorangrep at vi kan oppleve, når paranoide fantasier får feste hos handlingens menn.

Bjørn Stærk har vært en aktiv nettdebattant og blogger i ti år, og har inngående kjennskap til det islamkritiske miljøet. Han har kritisert deres dystopiske forestillinger blant annet i Humanist, tidsskriftet til Human-etisk forbund.