Speiler det nye Norge

Spenninger. Hiphopkulturen speiler det nye Norge, men får skylden for opptøyene i London.

POSITIVT ANSIKT. «På scenen nå står en hindu, en muslim, to kristne, en tviler og en ateist,» sier rapperen Magdi i Karpe Diem. Gruppen har gitt sorgen og samholdet et ungdommelig og flerkulturelt uttrykk på de store minnemarkeringene etter 22. juli, senest på den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum.

Kronprinsparet feirer i dag sin 10-års bryllupsdag blant annet med en stor hiphopkonsert og platelansering på Universitetsplassen. Bak arrangementet står Gatekunst, en hiphopbevegelse startet av Forente Minoriteter som siden 2007 har gitt barn og ungdom mulighet til å utvikle sine talenter i samarbeid med etablerte kunstnere som Madcon, Timbuktu og Karpe Diem. Kronprinsparet støtter dette prosjektet også økonomisk gjennom sitt humanitære hjelpefond.

«Giftig musikk».

I England finner vi helt andre holdninger til hiphopkulturen, der kommentatorer gir hiphop og særlig rap skylden opptøyene i London. I avisen The Telegraph beskriver Graeme Archer rap som en sjanger som blander pornografi med egoisme og vold, og klager over at alle som kritiserer denne sjangeren blir stemplet som rasister. Ødeleggelsene i kjølvannet av opprørene er resultatet, konkluderer han.

Paul Routledge i The Daily Mirror går enda lenger. «Jeg anklager den skadelige hatkulturen rundt rapmusikken, som glorifiserer vold og forakt for autoriteter (særlig politiet, men også foreldre), opphøyer simpel materialisme og forherliger rusmidler.» Blant Routledges forslag i bekjempelsen av opptøyer er økte bevilgninger til politiet. Men aller viktigst er et kulturskifte, som innebærer at denne «giftige musikken» blir bannlyst fra all kringkasting. Felles for dem begge er at de ikke sier noe om økonomiske og sosiale forhold som kan ligge til grunn for uroen. Politiets drap på en familiefar som var den utløsende faktoren for opptøyene, blir ikke nevnt.

Lettvint syndebukk.

For det meste av sin rundt 40-årige historie har hiphopkulturen levd i denne spenningen. På den ene siden en kulturell bevegelse som har gitt barn og ungdom en kulturell identitet og muligheter til å utvikle sine evner. På den andre siden har hiphopkulturen vært en lettvint syndebukk for politikere og massemedia når sosial uro og forfall i belastede bydeler skal forklares.

Hiphopkulturen, som enkelt forklart består av fem elementer, graffiti, Djing, rapping, breaking og kunnskap (knowledge), er en av få populærkulturer som i utgangspunktet er skapt av barn og ungdom. Kulturen har sin opprinnelse i etnisk sammensatte og fattige områder av bydelen the Bronx i New York på 1970-tallet.

Lett å finne sammen.

Et karakteristisk trekk ved hiphopens kulturelle uttrykk er hvordan elementer fra svært ulike tradisjoner kombineres og landes sammen i skapningen av nye uttrykk. Dette har også gjort det enklere for mennesker med ulik kulturbakgrunn å finne sammen. Fra begynnelsen av har hiphop vært en flerkulturell bevegelse, der ungdom kan på tvers av ellers til dels konfliktfylte etniske tilhørigheter.

LIL SOUL 159, en graffitimaler aktiv i New York på begynnelsen av 1970-tallet, forteller at graffiti brøt ned raseskillene på slutten av 1960- og tidlig 1970-tall. Noe lignende hadde ikke tidligere skjedd i New York. Han legger til: «Verden kunne lære mye i bekjempelsen av rasisme ved å gi alle en boks spraymaling!»

Et alternativ.

Afrika Bambaataa, en tidligere gjengleder, samlet graffitimalere, djer, dansere og rappere i Universal Zulu Nation, en hiphopbevegelse som ble et ikkevoldelig alternativ til gjengmiljøene. Bambaataa meglet i gjengkonflikter og inspirerte siden gjengledere i Los Angeles til å slutte fred under raseopptøyene i 1992. Nå er Universal zulu Nation en bevegelse med forgreninger i mange land over hele verden.

KRS-One, som tilbrakte deler av sin ungdomstid som hjemløs i New York, er i dag blant rappens veteraner og hiphopens respekterte lærere. «Før du er en rase, en religion, et yrke, er du et menneske», lyder hans kjente slagord, og gjennom ulike organisasjoner har han gitt ungdom selvbevissthet, kunnskap og ferdigheter de ikke fikk med se på skolen. I 2001 sto han i spissen for signeringen av «The Hip Hop Declaration of Peace» som ble overlevert FN og UNESCO. Dette er et dokument som i 18 punkter gir veiledning for bevaring av hiphopkulturen og fredelig samkvem og forståelse mellom ulike religioner og etnisiteter som anses for å være grunnleggende i hiphopkulturen.

Krysser grenser.

Ungdommer over hele verden har blitt inspirert av Bambaataas og KRS Ones arbeid og har gjennom hiphopkulturen funnet en vei videre ut av vanskelige livssituasjoner – ikke minst i områder med sterke etniske og kulturelle konflikter. I land som Sør-Afrika, Brasil, Cuba og Israel driver hiphopgrupper aktivt freds- og ungdomsarbeid og skaper kulturelle plattformer som overskrider fastlåste etniske identiteter.

Også i Norge har hiphopkulturen vært en viktig brobygger mellom ungdommer fra ulike etniske grupper. I ungdomsklubber og frivillige organisasjoner har hiphopere inspirert ungdom til å engasjere seg og ta fatt i sin egen livssituasjon.

Camilo Heredia, grunnlegger av GatekunstAkademiet og en av initiativtagerne bak Gatekunst, er et godt eksempel. Han kom fra Chile til Norge som barn. Med dysleksi og ADHD slet han med skole og droppet ut. I møtet med hiphopkulturen fant han en ny retning på livet sitt. Gjennom GatekunstAkademiet og Gatekunst 4, får barn og unge sjansen til å virkeliggjøre sine muligheter – i samarbeid med etablerte kunstnere, erfarne pedagoger og institusjoner som Pøbelprosjektet og Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.

Når vi i tiden fremover skal tenke på utfordringene og mulighetene i det flerkulturelle Norge, har vi mye å lære av hiphop.

Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.