• De høyreekstremes reproduksjon av religiøse forestillinger får karakter av religiøs nihilisme, skriver Marius Timman Mjaaland. Tanguy Veys, medlem av det flamske ytterste høyre, var en av dem som ble tilsendt Anders Behring Breiviks såkalte manifest.

Korstog mot hellig krig

HØYREEKSTREME. Kristendommen og korsfarerne blir en politisk mytologi som utnyttes for å føre en universell krig mot islam.

Les også:

MARIUS TIMMANN MJAALAND

FOTO: Privat

Bruk av religion. En ny bruk av religion og religiøse forestillinger for politiske formål har de siste årene utviklet seg på den politiske høyresiden, på utsiden av både det politiske system og de etablerte trossamfunnene. Hyppige referanser til historien reproduserer konflikten mellom kristendom og islam, korsfarere og jihadister, på historisk, religiøst og ideologisk plan. Men har den historiske gjengivelsen noen rot i virkeligheten? Har den nye mytologien noe med religion i klassisk forstand å gjøre? Kan massemorderens bruk av kristne forestillinger gi et bedre innblikk i forholdet mellom islamistisk terrorisme og tradisjonell islam?

Konspirasjonsteori

En konspirasjonsteori trenger tre elementer for å slå rot: En fiende, en historie og en myte. Anders Behring Breivik hadde funnet alt dette på nettsteder som Counterjihad, Jihad Watch og Gates of Vienna. Fienden er islam og muslimenes angivelige nedbrytning av og forakt for vestlig kultur og verdier – men derfor også politikere som tillater en utvikling mot et flerkulturelt samfunn. Bloggene er preget av dyp mistro til samfunnet generelt og muslimer spesielt. Massemedia betegnes som «marxistisk» og «politisk korrekt», mens demokratiet er «totalitært». Ut fra beretningene om korstog og historiske felttog mot muslimer har man utviklet en alternativ historieforståelse som representerer den virkelige sannheten. Her blir man så frontkjempere i en hellig krig med lange historiske røtter. 22/7 viste hvilke tragiske utslag myten om korsfarerne kan få når den apokalyptiske omveltningen skal iscenesettes.

Mangler distanse

Opplysningene som figurerer i disse historiske fremstillingene er ofte korrekte i den grad de viser til slag og konflikter. Men forfatterne ser helt ut til å mangle historisk og kritisk distanse til disse hendelsene. Det som var en konflikt den gang, da det første korstoget feiret triumfen over Jerusalem den 22. juli 1099 eller muslimske hærførere ble slått under beleiringen av Wien den 11. september 1683, fremstilles uten videre som den samme konflikten som vi opplever i dag.

Det er både historisk og saklig sett en feilslutning, men retorikken er suggestiv og antyder sammenhenger snarere enn å påvise dem. Datoene tilskrives tung symbolsk betydning og en henvender seg til likesinnede med hyppig bruk av bilder og karikaturer. Dermed skapes et inntrykk av at trusselen gjelder «oss», i dag. De som hevder noe annet betraktes som overløpere og svikere.

Hatet mot svikerne

Hatet mot disse svikerne er iblant sterkere enn mot muslimene – noe tilfellet Behring Breivik er et talende eksempel på. Der mange vil se tydelige historiske paralleller mellom antijihad-bevegelsen og fascismen, hevder disse tvert imot at dagens demokratiske politikere er vår tids Quisling, Hess eller Stalin, i det de kaller et «totalitært demokrati». Deres sterke identifikasjon med jødene og Israel øker kraften i en slik retorikk.

Rekonstruksjonen av historien er viktig for disse grupperingene, fordi det gir dem et alternativt faktagrunnlag å slå i bordet med. De hevder at politikere, akademikere og presse «underslår» sannheten og føler seg på et vis intellektuelt overlegne i kraft av at de gjennomskuer et komplott. Sammenhengen mellom mistanke og følelsen av overlegenhet minner sterkt om Nietzsche, om enn analysene er svakere og mer populistiske.

Trekk fra Nietzsche

Også bruken av religion har trekk fra Nietzsche. Flertallet av bloggerne skriver fra et sekulært, postkristent synspunkt der den klassiske forestillingen om Gud er død. Men religion fungerer som en felles identifikasjonsmarkør, ideologi og mytologi i kampen mot islam og islamistenes hellige krig, jihad. Kampen mot jihad tar dermed form av et korstog og hele korsfarer-mytologien rekonstrueres innenfor en moderne, høyteknologisk militær virkelighet. Kristendommen og korsfarerne blir en politisk mytologi som utnyttes for å føre en universell krig mot islam. En unngår likevel de mange moralske forestillinger om godt og ondt som har preget kristendommen fra toraen og frem til budet om nestekjærlighet. Behring Breivik skriver like ut at han mener moralen har mistet sin mening. Han hevder det er bedre «å drepe for mange enn for få» og at spørsmålet om godt og ondt er redusert til «ett enkelt valg».

Den demoniske

De høyreekstremes reproduksjon av religiøse forestillinger får dermed karakter av religiøs nihilisme. Med klassisk eller nåtidig religionsutøvelse og virkelighetsforståelse har det lite til felles. Søren Kierkegaard har i sin analyse av fortvilelsen beskrevet «den demoniske»: en innesluttet person som i hat mot hele verden vender det gode til noe ondt og motsatt. Den demoniske har ikke bruk for noen hjelp, og aller minst av Gud, men vil i stedet skape sin egen virkelighet der han er overlegen alt og alle. En slik type virkelighet er det som reproduseres i Behring Breiviks og mange av de høyreekstreme miljøenes politiske mytologi.

Felles trekk

Dette har de til felles med den bevegelsen de hevder å bekjempe. Al-Qaida og lignende islamistiske miljøer bygger også opp en ny mytologi og voldsideologi basert på løsrevne forestillinger om jihad, martyrdom og et verdensomspennende kalifat. Jihad og Counterjihad har mange felles trekk og trenger faktisk hverandre for å kunne bygge opp et troverdig fiendebilde. Uten en slik klart definert fiende ville hele deres virkelighetsforståelse, konspirasjonsteori og betydning i denne verden bryte sammen. Men det er vanskelig å avvæpne en konspirasjonsteori ved bruk av argumenter – så lenge alle som mener noe annet oppfattes som svikere, overløpere og «kulturelle marxister».

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Høyre- ekstremisme

Tankesmien Civita arrangerer 27.–29. september seminarer på Litteratur- huset i Oslo om høyre- ekstremisme som utfordring for Norge og Europa. Aftenposten trykker tre kronikker fra seminarserien. I går: Øyvind Strømmen om høyreekstremisme i dagens Norge. I dag: Marius Timmann Mjaaland om korstog mot hellig krig

Mest lest meninger

Siv Jensens triumfmarsj

Frps første åtte regjeringsmåneder har vært et sammenhengende seierstog inn i den norske styringseliten. Hvem skulle trodd det?

Den ulykkelige klovnen

Robin Williams ga oss latter og glede i 35 år, men døde som en ensom og dypt ulykkelig mann.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer