• «Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Men trollene sprekker ikke, de blir bare sintere, skriver Fredrik Gierløff.

Trollene sprekker ikke

- Trine Skei Grande overvurderer effekten av en mer åpen samfunnsdebatt.

Les også:

Naivitet. Etter 22.7 har åpen debatt blitt sett på som måten å bekjempe radikale holdninger i innvandrings- og integreringsdebatten. «Slipp trollet ut i solen, så sprekker det», er metaforen både Sp-statsråd Ola Borten Moe og Venstre-leder Trine Skei Grande bruker. Inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) har uttalt at fakta skal vinne integreringsdebatten. Mange har sagt at nå skal ikke islam- og innvandringskritikk få stå uimotsagt.

Metaforen er effektiv, men er den rimelig? Troen på at åpen debatt er veien til et opplyst og legitimt folkestyre er en demokratisk bærebjelke. Men selv om man støtter disse idealene, er det en naivitet her. Erfaring tyder på at radikale, avvikende eller ytterliggående meninger er robuste, og folks evne til å endre mening overvurdert.

Slik vi tenker

Paul Krugman, nobelprisvinner i økonomi, har sagt at om det i USA ble påstått at jorden var flat ville mediene skrevet om det under overskriften «Uenighet om jordens fasong.» Vi har en tendens til å tolke sprikende meninger som likeverdige – uavhengig av bevismessig overvekt på én. Hva man velger å tro på, er det ofte våre verdier, meninger og fordommer som avgjør – ikke fakta.

En Rorschach-test er en metode i psykologien der pasienter vises blekkflekker og bes dem beskrive hva de ser. Hva som sies forteller lite om flekken, men mye om pasienten. Fakta kan fungere på samme måte. Hvordan fakta veies, tolkes, oppfattes – og potensielt forkastes – er en subjektiv prosess. Vår hang til å se ny informasjon som bekreftelse på det vi mener og ignorere eller omtolke motstridende informasjon, såkalt confirmation bias, foregår stort sett ubevisst. Det er slik vi tenker, og det må vi tas hensyn til.

Løgner og statistikk

Mark Twain populariserte utsagnet at det er tre typer løgn: Løgner, forbannede løgner og statistikk. Statistikk kan med andre ord misbrukes. De kan antyde gale sammenhenger, de kan ha feil, være manipulerte og bevisst eller ei, utelate viktige forhold. Forskning kan påvirkes av verdiene hos dem som står bak. Iblant er det rett og slett stor usikkerhet.

Utfordringen er at denne innsikten er blitt så vanlig, at det leder mange til å mistro forskning og statistikk om de misliker konklusjon eller avsender. Slik mistillit er ett utslag av vår selvbekreftelsestrang. For lekfolk uten kunnskap om metode, blir avsenderens ideologiske orientering en målestokk for pålitelighet.

Mistillit i integreringsdebatten

I Norge er Statistisk sentralbyrå en av de viktigste kilder til kunnskap om integrering. Frps Per Willy Amundsen har tidligere sagt at «landets fremste statistikkorgan er så politisert at man må rope varsko». Hans partifelle Christian Tybring-Gjedde har sagt at SSB-forsker Lars Østby «har ført det norske folk bak lyset» i integreringsdebatten og «hatt en ideologisk tilnærming til problemstillingen, i stedet for å fortelle sannheten.»

Det interessante er ikke at de er uenige i SSBs analyser, som selvsagt må være åpne for kritikk, men motivet de tillegger: Politikk og ideologi. «Fakta» er ikke verdt mer enn avsenderen.

Fra venstresiden hører man lignende. «Det er ungdomsskolepensum at samfunnsdebatten er en kamp om hvordan tall og fakta kan brukes og fortolkes,» skrev Dagbladets Marte Michelet som forsvar for sin kritikk av Brochmann-utvalgets rapport – som viste utfordringer for velferdsstaten knyttet til innvandring. Michelet fant det også nødvendig å påpeke at utvalget «er 100 prosent hvitt».

Klima som temperaturmåler

Uten å fornærme saklige kritikere; klimadebatten er en viktig parallell. Det er ikke tilfeldig at Anders Behring Breivik var klimaskeptiker. Legitim kritikk finnes, men det flommer av konspiratorisk «skepsis». Klimaendringer ses som noe venstrevendte forskere har funnet på for å sikre statsstøtte og kneble markedet.

Dette skyldes følelser, ikke fornuft. Bl.a. har en studie fra Yale University i år funnet at verdier avgjorde hvor folk sto i klimasaken. Forskerne fant også at mer kunnskap ikke endret folks syn, men forsterket det. Jo mer folk lærte, enten de trodde på klimaendringer eller ikke, jo sterkere ble de i sin tro. Fakta modererer ikke.

Kunnskap kan altså ikke tas for gitt å endre oppfatninger. Kan diskusjon og debatt? En studie fra universitetet i North Carolina i 2010 fant at diskusjon om et vitenskapelig spørsmål faktisk forsterket uenigheten mellom parter.

Det som fort glemmes er at mennesker er ikke bare rasjonelle, men også rasjonaliserende. I møte med informasjon som strider mot det vi tror eller mener setter vi i gang en prosess med å forklare hvorfor vi likevel har rett.

Nytter det?

Det er mange gode grunner til å ha åpne debatter, være sannferdig og slippe radikale røster til. Det er for det første et normativt prinsipp ikke å diskriminere meninger. Dessuten demper det følelsen av ikke å bli tatt på alvor, som kan lede til ytterligere radikalisering i lukkede fora. Å ta debattene offentlig risikerer å eksponere flere for ytterliggående meninger, men kan også gjøre dem mindre attraktive for unge og ubestemte.

Vi må huske at de radikale er i et mindretall. Viktigere enn å argumentere mot dem i det uendelige, er å hindre at det blir flere av dem. For den moderate majoritet og den oppvoksende generasjon er det selvsagt håp.

Utfordringen med en naiv tro på faktaenes gjennomslag er at de mister sin kraft når andre bryter spillereglene. Virksomme ord er ikke nødvendigvis saklige eller sannferdige. Saklige og sannferdige ord er ikke nødvendigvis virksomme. Dette legger et stort ansvar på politikere og andre aktører til å holde en anstendig tone, og ikke spille på myter og velge relevante fakta ut ifra bekvemmelighet. Selv om det kan tjene dem i øyeblikket, undergraver slikt den demokratiske samtalen.

Moderat majoritet

Vi kan glede oss over at et demokrati tåler og lever av uenighet, men vi må ikke glemme at demokratiet forutsetter en moderat majoritet. Når posisjoner låses og identiteter formes, blir verdier og lojalitet viktigere enn hva enn man skulle legge frem av tall og fakta. For dem som allerede nærer mistillit til etablissementet leder mer debatt og motargumenter alene sjelden frem.

At mer fakta og mer debatt kan ta knekken på radikale meninger er, ironisk nok, ikke i tråd med fakta. Disse trollene sprekker ikke i solen, de blir bare sintere.

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer