Depresjon kan forebygges

ARNE HOLTE professor, ph.d. assisterende direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

FOTO: Privat

Allerede nå foreligger resultater fra mer enn 30 kontrollerte forsøk. De viser at vi med forebyggende tiltak kan redusere antallet nye tilfeller av alvorlig depresjon med rundt 25 prosent og så mye som 50 prosent når tiltakene tilbys trinnvis. Det tilsvarer, eller er ofte bedre enn, det vi oppnår i behandlingsforsøk etter at alvorlig depresjon har oppstått. De effektive forebyggingsmetodene omfatter både pedagogiske, psykoterapeutiske og farmakologiske tiltak, samt livsstils- og ernæringstiltak. Men disse metodene er lite brukt i Norge utover kurs i mestring av depresjon.

Søker sjelden hjelp

Forebygging kan rettes mot personer som begynner å få symptomer, utsatte grupper eller hele befolkningen. Tiltak rettet mot enkeltpersoner eller utsatte grupper gir størst effekt. Men de når så få personer at de samfunnsmessig blir mindre lønnsomme. Grunnen er at de som er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon eller er mest utsatt, sjelden søker profesjonell hjelp. Derfor er den største utfordringen nå å finne frem til effektive tiltak rettet mot hele befolkningen og å beregne hvilke av disse tiltakene som er mest kostnadseffektive for samfunnet.

Mange vitenskapelige forsøk på å forebygge depresjon inneholder økonomiske beregninger. Resultatene tyder på at nytten på et par års sikt forsvarer kostnadene. Vi må sette inn tiltak for åtte til ti personer for å hindre ett nytt tilfelle av alvorlig depresjon. Til sammenligning må vi behandle mer enn 100 med høyt blodtrykk for å hindre ett tilfelle av hjerte- og karsykdom. Kostnadene for å spare ett funksjonsnedsatt leveår på grunn av depresjon ligger også godt under det helsepolitikere vanligvis aksepterer som kostnadseffektivt.

Tiden er moden for å investere storstilt for å redusere den største trusselen mot samfunnets mentale kapital – depresjon

Mental kapital

Hvorfor er forebygging av depresjon så viktig? Norge blir stadig mer avhengig av kunnskapsproduksjon og tjenesteyting. Vår mentale kapital – befolkningens samlete evne til å fungere intellektuelt, følelsesmessig og sosialt – er vår fremste ressurs i denne utviklingen. Mot samfunnets mentale kapital er depresjon den fremste trusselen. I fjor opplevde syv til åtte prosent av befolkningen en periode med alvorlig depresjon. I EU var 30 millioner mennesker rammet, viser en ny studie, som også omfatter Norge. Alvorlig depresjon er nå den enkeltsykdom som belaster økonomiene i Europa mest, vesentlig mer enn henholdsvis alle hjertekarlidelser, all kreftsykdom og alle veitrafikkulykker. Ja, til og med mer enn alle alkoholskader.

Grunnen er at alvorlig depresjon rammer så mange, ofte oppstår i ung alder, medfører lange sykefravær, ofte er tilbakevendende og gjerne leder til uføretrygding med gjennomsnittlig et tosifret antall tapte arbeidsår. Over halvparten av dem som får en alvorlig depresjon for første gang vil få tilbakefall eller utvikle tilbakevendende eller kroniske tilstander. Mange av disse vil tilbringe mer enn en femtedel av sitt voksne liv i alvorlig depresjon.

En norsk studie konkluderer med at depresjon alene gir like stor overdødelighet som sigarettrøyking. Men depresjon opptrer som oftest ikke alene. Kombinert med en kronisk fysisk sykdom, som f.eks. hjerte-karlidelse, hjerneslag, kreft eller demens, leder depresjon gjerne til større funksjonshemning, flere komplikasjoner, mer bruk av helsetjenester og høyere dødelighet av den fysiske sykdommen.

Svært lønnsomt

Utgiftene til behandling utgjør kun ti til femten prosent av det depresjon koster Norge. Resten skyldes indirekte kostnader, som tapt arbeidsfortjeneste og trygdekostnader. Kunnskapsbasert behandling av depresjon er derfor svært lønnsomt for samfunnet. Likevel viser vitenskapelige studier at om vi kunne tilbudt alle med alvorlig depresjon slik behandling, ville det ikke begrenset tapet av funksjonsdyktige leveår i befolkningen vesentlig. Det skyldes at stadig nye pasienter ville fortsette å strømme til og at effekten av dagens behandlingsmetoder er begrenset. Forebygging er derfor den eneste vei for å få ned samfunnskostnadene.

Folkehelsen i Norge har vist en gunstig utvikling de siste tiår. Dødelighet og sykelighet av hjertekarlidelser har falt kraftig, det samme har spedbarnsdødelighet, dødelighet av hjerneslag, trafikkulykker og selvmord. Sigarettrøyking er nedadgående og levealderen stigende. Ja, til og med tannhelsen er betydelig forbedret. Dette skyldes blant annet satsing på forskning som har gitt både bedre behandling og omfattende og vellykket forebygging rettet mot hele befolkningen. Men for landets dyreste sykdom – depresjon – ser vi ingen slik utvikling. Tvert imot, forekomsten ligger stabilt og antall unge uføretrygdede på grunn av psykiske lidelser har økt kraftig, særlig under Opptrappingsplanen for psykisk helse.

Lære av erfaringene

Samhandlingsreformen skal redusere den eksplosive kostnadsveksten i spesialisthelsetjenesten. Forebygging er et av de viktigste virkemidlene. Det er ikke nødvendig å få livet ødelagt ved at livsgleden blir borte, at overskuddet til å gjøre noe forsvinner og at det som burde ha vært en følelsesmessig rik tid blir omgjort til lidelse. Det er ikke nødvendig at arbeidsevnen reduseres og skattebetalerne må betale store summer for å hjelpe deg til å opprettholde et verdig liv. Skal vi lykkes med å forebygge depresjon, må imidlertid helsevesenet og andre ta i bruk den kunnskapen vi nå har fått. Vi må lære av erfaringene fra de fysiske sykdommene. Og vi må slutte å iverksette velmente tiltak uten dokumentert effekt hvis det ikke også følger penger med til effektevaluering. Hvis ikke lærer vi ikke av våre erfaringer. På kort tid har forskning og praksis på forebygging av depresjon utviklet seg fra pionérstadiet til et område der tiden er moden for å investere storstilt for å redusere den største trusselen mot samfunnets mentale kapital – depresjon.