FORSVARETlegger beslag på betydelige ressurser i et stramt statsbudsjett. I årtier etter siste krig hadde vi en entydig trussel som gjorde det innlysende hvilke oppgaver som var viktigst, og hva slags militærvesen vi måtte ha. I dag har vi en radikalt endret situasjon. Fraværet av en klar og tydelig trussel gjør at vi må ha andre premisser før vi anskaffer militært utstyr. Vi må ha et mer dynamisk utgangspunkt for hvordan våre avdelinger skal brukes, både hjemme og ute. Derfor trenger vi en ny og bredt forankret nasjonal strategi for utvikling av Forsvaret.En vanlig påstand er at vår hjemlige troverdighet blir lidende på grunn av ressurskrevende deltagelse i operasjoner utenfor landets grenser. Påstanden ser ut til å bero like mye på at man er uenig i de politiske vurderinger som ligger til grunn for vår deltagelse utenlands som på en analyse av hva som er nødvendig for å oppnå troverdighet her hjemme.TROVERDIGHETer sentralt i flere sammenhenger. Troverdighet i egen befolkning er avgjørende for at skattebetalerne fortsatt skal være villig til å betale, og ikke minst for at norsk ungdom fortsatt skal synes at Forsvaret er verdt deres beste år. Videre er troverdighet selve limet i alliansesamarbeidet, noe som fortsatt er grunnlaget for vår sikkerhet hvis det røyner på.Det dreier seg om å legge terskelen for maktbruk mot Norge så høyt at det ikke er verd innsatsen. Hvor store styrker som kreves for å oppnå den nødvendige avskrekkende effekt, er ikke enkelt å vurdere. Det er heller ikke bare et spørsmål om kvantitet. Vi må, med utgangspunkt i de ressurser vi har til rådighet, spørre hvilke egenskaper som kreves for å løse de utfordringene vi vil kunne stå overfor.Vi må altså først danne oss et bilde av hele spekteret av sikkerhetsutfordringer, så vel hjemme som ute. Det er ikke spørsmål om et enten eller, men om et både og. Så må vi foreta en grundig analyse av situasjonene, vurdere hvordan de best kan håndteres militært, og hvilke ressurser som egner seg best.Det er slike scenarier som ligger til grunn for de anbefalinger Forsvarssjefen nylig leverte til Forsvarsministeren om hvilket forsvar Norge bør utvikle i årene fremover. Det er et faktum at de aller fleste av scenariene hadde fokus på Norge og våre nærområder. For eksempel ble det vurdert hvordan ressurskonflikter i havområdene best kunne møtes, hvordan grensekrenkelser burde håndteres og hva man skulle gjøre dersom norske øygrupper ble overfalt. I tillegg ble ulike terrorsituasjoner analysert.DET VISTE SEG RASKTat noen sentrale egenskaper alltid må være til stede for at Forsvaret skal ha troverdighet, enten oppgavene skal løses hjemme eller ute:1.Styrkene må ha høy kompetanse og kvalitet og være tilgjengelig på kort varsel. Spesielt i nasjonale situasjoner er det viktigere at styrkene har god kvalitet og tilgjengelighet enn at de består av et større antall soldater som må mobiliseres, klargjøres og samtrenes.2.De må ha høy grad av forflytningsevne og raskt kunne settes inn der det kreves. Dette stiller store krav til hva slags militære avdelinger som er egnet og ikke minst til logistikkstøtten.3.Styrkene må være fleksible, dvs. at de må kunne løse et spenn av oppgaver.4.Styrkene må kunne operere effektivt sammen med allierte, slik at felles forsvarsoppgaver kan løses best mulig.Dette peker i retning av færre, mer spesialiserte og bedre utrustede styrker som både kan møte utfordringer hjemme og ute. Dette reiser to spørsmål: For det første, hvordan kan vi hevde vår suverenitet og håndtere "raskt oppdukkende" kriser dersom våre tallmessig begrensede styrker allerede er opptatt utenfor landets grenser? For det andre, bør vi legge større vekt på nasjonal evne til å håndtere utfordringene knyttet til våre vidstrakte sjøområder?Retningen som er lagt for det nye Forsvaret ivaretar begge disse hensyn. Selv om Norge deltar i internasjonale operasjoner, vil vi til enhver tid ha styrker som er øremerket til bruk hjemme. Kystvakt, Grensevakt, kampfly på høy beredskap, og ikke minst Heimevernet vil bli omfattet av de nye kravene og kunne løse de oppgaver som kan bli aktuelle. Heimevernet foreslås betydelig styrket og vil bli langt bedre skikket til å bidra til krisehåndtering her hjemme.Det vil også være slik at når norske innsatsstyrker meldes inn i NATOs styrkeregistre, betyr ikke det at hele styrken blir sendt. Norsk deltagelse i utenlandsoperasjoner vil alltid være av begrenset omfang. De øvrige styrkene vil fortsatt være tilgjengelige for oppdrag hjemme. NATOs krav til beredskap innebærer faktisk at større andel av våre styrker er tilgjengelige enn tidligere. I tillegg må vi ikke glemme betydningen av at den erfaring man høster ved å delta internasjonalt, er noe vi ikke kan simulere gjennom øvelser her hjemme.SOM SJEFfor Landsdelskommando Nord-Norge vil jeg være den første til å fremheve betydningen av å holde vår "eiendomsrett" i nord i hevd. Dette krever spesielt maritim troverdighet. I et gunstig sikkerhetspolitisk klima er dette en oppgave i den nedre delen av konfliktspekteret. Dette betyr ikke at oppgavene er mindre krevende, men at de krever et annet fokus enn vårt tradisjonelle sjøinvasjonsforsvar.Derfor spiller Kystvakten en spesielt viktig rolle, den er tilpasset de reelle beredskapsutfordringene, og gir oss mer relevant tilstedeværelse med mindre ressurser enn regulære marinefartøyer. Fartøyene må også være ledet slik at de er på rett plass og reagerer riktig når noe skjer. Evne til overvåking og ledelse av nasjonale operasjoner i nord er derfor sentralt. Det nye operasjonssenteret på Reitan er skreddersydd til denne oppgaven.Tilstedeværelse av regulære styrker i nordområdene er imidlertid et klart sikkerhetspolitisk signal og må prioriteres også i fremtiden. Avdelingene skal ikke bare være til stede, men må demonstrere at de er kompetente, kjenner operasjonsområdet og er i stand til å løse oppdragene på en profesjonell måte. Dette krever samøvelser med andre enheter, simulatortrening og teoretisk utdannelse.Sjøstridskrefter er mobile av natur og kan raskt forflyttes til et nytt innsatsområde. Evnen til forflytning er et viktig troverdighetssignal i seg selv. Hvis vi ønsker mest mulig sjømilitær troverdighet for begrensede midler, betyr dette at den daglige tilstedeværelsen i stor grad bør ivaretas av Kystvakten, mens Marinens fartøyer regelmessig må demonstrere evne og vilje ved å gjennomføre krevende øvelser i Nord-Norge.REGJERINGENhar nå lagt frem stortingsproposisjon nr. 42 om den videre modernisering Forsvaret. Jeg er ikke i tvil om at vi med denne er på vei mot et mer troverdig forsvar også nasjonalt. Skal vi oppnå den ønskede troverdighet, må vi konsekvent prioritere kvalitet, tilgjengelighet og reell evne til å løse oppgavene, fremfor en forsvarsstruktur som tar seg pent ut på papiret. Samtidig må vi bidra til at Norge fremstår som en troverdig partner i et vestlig sikkerhetsfellesskap. Det må være åpenbart for en motpart at en alvorlig konflikt med Norge raskt vil kunne omfatte andre. Dette må være et av våre hovedmål med vår deltagelse internasjonalt.