EU-DEBATTENvil være tjent med at partene etablerer en størst mulig felles virkelighetsbeskrivelse av hvilket forhold Norge faktisk har til EU i dag. Erfaringene med det europeiske økonomiske samarbeidsområdet EØS bør være et fornuftig startpunkt for debatten. Hva sier forskningsresultater om tre (av mange) viktige spørsmål: 1.) Påvirkningen fra EU på Norge. 2.) Norsk innflytelse på EU, og 3.) Omkostninger ved EØS-samarbeidet.På noen spørsmål er svarene entydige, på andre er det mer tvisyn. Vi vil her kun gi noen generelle betraktninger. Virkningene innenfor enkeltsektorer vil kunne være annerledes.1ER NORGE BLITT MER ELLER MINDRE PÅVIRKET av EU siden 1994?Her er svaret krystallklart: Norge er blitt vesentlig mer påvirket av EU i løpet av de siste ti år. Det er flere grunner til dette.EU er utvidet med ti nye medlemsstater. EU er en mer alleuropeisk organisasjon. De fleste menneskene og landene i Europa er nå med i EU. Samtidig har andre former for samarbeid i Europa, som Norge har deltatt i, blitt mindre viktige, for eksempel frihandelsområdet EFTA, nordisk samarbeid og den europeisk sikkerhetsorganisasjonen OSSE. I tillegg opptrer EU-landene stadig mer koordinert i internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN og NATO. Siden EU er blitt mer koordinert, setter EU et tydeligere preg på verden omkring seg. Det merker Norge, det merker Sveits og det merker USA.Da EØS-avtalen ble inngått, dekket den det aller meste av EU-samarbeidet. Siden har EU satt i gang omfattende samarbeid på en rekke nye områder. EU har en felles valuta, samarbeider tettere innenfor justis- og rettsvesen og styrker sin forsvars- og sikkerhetspolitiske koordinering.EØS- avtalen dekker dermed en stadig mindre del av EUs aktiviteter. Det betyr ikke at Norge er mindre berørt av EU. Tvert om, EU påvirker stadig større områder av norsk politikk, selv uten formell norsk deltagelse eller tilknytning. Norge berøres også sterkere av EØS-reglene i dag enn for ti år siden. Dette skyldes dels at flere regler er kommet til, men særlig fordi iverksetting av reglene håndheves strengere i dag enn i 1994.EU har prioritert bedre iverksetting og har utvist større vilje og evne til å sanksjonere de stater, bedrifter og individer som ikke følger regelverket. Samtidig er selve tolkningene av regelverket strengere i dag enn for ti år siden. Ordninger man trodde man kunne opprettholde under EØS-avtalen, viser seg i dag å være i strid med regelverket. Dette skyldes ikke regelendringer, men at tolkningene av reglene endres ettersom EU-retten stadig utvikles.2HAR NORGES INNFLYTELSE på EU endret seg siden 1994?Her er konklusjonen klar, med noen unntak: Norge har ikke øvd stor innflytelse på EU. Norge har ikke øvd innflytelse på EUs generelle politiske utvikling og institusjonelle utforming. Siden 1994 har EU stått oppe i en kontinuerlig reformprosess, med en rekke traktatendringer, som nå synes å kulminere i en ny grunnlov. Norge har vært passiv og ikke forsøkt å påvirke disse reformene. I debatten om EUs grunnlov søkte ikke Norge om å være observatør.Disse endringene av traktatene har også svekket Norges innflytelse og deltagelse i EUs beslutningsprosess. Utviklingen i EU har styrket Rådet og Europaparlamentets rolle i EUs beslutningsprosess, på bekostning av Kommisjonen. Siden EØS-avtalen kun gir en viss adgang til innflytelse i de saksforberedende fasene i Kommisjonen, har mulighetene for innflytelse blitt svekket. Flere medlemmer gjør også at det er mindre tid, oppmerksomhet og interesse for EØS-landenes synspunkter.Det finnes eksempler på at Norge har hatt en viss innflytelse på enkeltbeslutninger i EU. Regjeringen la i sin EØS-melding vekt på et eksempel med en sakkyndig fra Landbrukstilsynet som har hatt innflytelse på tilsetninger på fôrvarer, og et annet tilfelle knyttet til maritim sikkerhet.Hovedinntrykket viser imidlertid at de norske ekspertene ofte opptrer på en beskjeden måte, og at de oppfatter deltagelsen først og fremst som en lyttepost, snarere enn som et sted for påvirkning. Det er vanskelig å spore noen strategi i den politiske påvirkningen av EU gjennom ekspertkomiteene. Norske myndigheter har i liten grad instruert de ulike ekspertene til å fremme bestemte posisjoner. Generelt er det vanskelig å spore opphavet til flere av beslutningene i EU, fordi beslutninger ofte er kompromisser der mange setter mer eller mindre tydelige merker på det endelige vedtaket.Like viktig som å spørre om Norge har innflytelse, er spørsmålet om hvem i Norge som har innflytelse. Generelt kan en si at innflytelsen primært øves fra eksperter og regjering. Mange interessegrupper er og med i europeiske paraplyorganisasjoner og øver en viss innflytelse på EU gjennom disse. Noen norske interessegrupper har og øvd innflytelse gjennom klager til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Stortinget har derimot begrenset innflytelse. Sammenlignet med parlamentene i våre naboland spiller Stortinget en passiv og svært begrenset rolle i Europa-politikken.3HAR OMKOSTNINGENE VED EØSendret seg siden 1994?Her er svaret mer sammensatt. To ganger er den såkalte Låne- og tilskuddsordningen blitt reforhandlet. Opprinnelig var det et bidrag fra EFTA til noen av de svakest utviklede landene i EU (Spania, Hellas, Portugal, Irland). Norges andel utgjorde ca. 200 millioner kroner årlig. I 2000 ble avtalen besluttet videreført. Ved forhandlinger om utvidelsen ble det norske bidraget økt til nesten to milliarder kroner. Dette gjør Norge til et av de landene som bidrar mest i nettooverføringer til de nye medlemslandene. Trolig ville overføringene vært større ved et EU-medlemskap.Norge betaler også for å delta i Schengen-samarbeidet og for deltagelse i ulike typer programsamarbeid i EU. I 2002 brukte Norge ca. 715 millioner på programsamarbeidet. Forskningssamarbeidet er det største. Norske forskere og bedrifter henter gjennom gode søknader tilbake omtrent det samme beløpet.Det foreligger ikke data om de totale omkostningene ved å iverksette regelverket. På noen områder har EØS-avtalen og Schengen medført betydelige kostnader, samtidig har det ført til innsparinger på andre områder. Norge er også mottager av ferdigproduserte regelverk og standarder som det ellers ville vært kostbart og tidkrevende å utvikle, noe som kan betraktes som en gevinst. EØS-avtalen har også en rekke andre kostnader og gevinster.Det er ikke foretatt noen systematiske forsøk på å beregne de totale kostnader og gevinster av EØS-avtalen. De er vanskelig å gjennomføre og beregningene usikre. I en artikkel i Økonomiske analyser (1999) beregnet Taran Fæhn og Erling Holmøy velferdsgevinsten av EØS og tre andre handelsavtaler til å være omkring 0,8 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt), noe som utgjør ca. 12 milliarder. Kommisjonens beregninger etter ti år med det indre marked viste at EU-landenes samlede BNP var 1,8 prosent større i 2002 på grunn av det indre marked.ETTER TI ÅR MED EØSviser en rekke strukturindikatorer (sysselsetting, økonomisk reform, sosiale forhold, miljø osv.) at Norge er blant de landene i Europa med høy rangering. Dette indikerer at EØS-avtalen ikke har ført til en radikal forvitring av det norske samfunnet.Samtidig viser den svært gode rangeringen oppnådd av våre nordiske naboland (Sverige, Danmark og Finland) at det heller ikke går ille for de land som har vært medlemmer i EU i tredve eller ti år. Sveits er ikke rangert etter de samme indikatorer, men OECD-tall for én indikator, brutto nasjonalprodukt per innbygger, viser at Sveits fortsatt ligger over gjennomsnittet for EU-landene.