SVs PARTISEKRETÆRhadde et interessant utspill her i Aftenposten for noen uker siden da han sa at SV burde legge bort sin motstand mot norsk NATO-medlemskap. Like interessant var det at partiets leder, Kristin Halvorsen, sa til partiets landsstyremøte sist helg at hun ikke har konkludert i dette spørsmålet før debatten i partiet er ferdig. Partiet har også gående en EU-debatt som partiets leder sier er åpen uten konklusjoner på forhånd. Dette må bety at partiets ledelse ser at det er nødvendig å tenke nytt når Europa og den globale politikken endrer seg. De ser nok også at dette er nødvendig for å kunne bli et troverdig regjeringsparti.For en tid siden ble det offentliggjort at en gruppe SV- og Ap.-folk hadde dannet en bakkanal for å lage en samlende utenriks- og sikkerhetspolitikk for de to partiene. Arbeidet skulle baseres på at EU-saken blir holdt utenfor diskusjonene. En fremtidig SV/Ap.-regjering kan ha den samme selvmordsparagrafen som Bondevik-regjeringen, het det i Dagbladets avsløring av gruppen.En slik omgåelse av problemene vil det bli satt et voldsomt søkelys på frem mot valget og den vil ikke kunne overleve en valgkamp. Også for den nåværende regjeringskonstellasjon vil det bli svært vanskelig å fortsette med en slik selvmordsparagraf. For Ap.s og SVs del er parallellen til Bondevik-regjeringen heller ikke reell. Den nåværende regjeringskoalisjonen bygger tross alt på at den vil opprettholde EØS-avtalen. Dette er viktig fordi regjeringen da baserer sitt arbeid på at Norge hører til i EUs indre marked, og regjeringen har en positiv grunntone til EU-samarbeidet. Dessuten er de nåværende regjeringspartiene enige om at Norge skal være med i NATO og ha sterke bånd til USA.STATUSfor SV i dag er at partiet er imot EØS-avtalen, noe som kom til uttrykk senest i vinter da Stortinget behandlet EØS-utvidelsen. Partiet har også programfestet å melde Norge ut av NATO. Noen har sagt at når De Grønne kan ha utenriksministeren i Tyskland, må SV kunne sitte i en norsk regjering. Parallellen er imidlertid ikke reell. De Grønne i Tyskland har aldri vært et anti-EU-parti. De er mer EU-vennlige enn sosialdemokratene. De Grønne er heller ikke anti-NATO. Partiets utenriksminister fremstår som mer atlantisk orientert enn forbundskansler Schröder.De debattene som SV har satt i gang, går til kjernen av det som i dag er ethvert partis hovedspørsmål over hele Europa. Nemlig spørsmålet om man baserer sin politikk på de europeiske og atlantiske institusjonene eller ikke.Ved å ta en titt på de sikkerhetsproblemer som finnes i selve Europa og i Europas nabolag i dag, skjønner man lettere hvorfor også en norsk regjering må arbeide på grunnlag av et avklart forhold til dette kjernespørsmålet. Fra Hviterussland gjennom Ukraina til Kaukasus ser vi at de fleste stater sliter med en blanding av korrupsjon, kriminalitet og politikk som truer med å bryte disse statene ned.I Afghanistan kan man trygt si at vi ikke ser slutten på problemene, men bare begynnelsen på dem. Afghanistan baserer igjen store deler av sin økonomi på opiumsproduksjon. 75 prosent av all opium i verden produseres i dag i Afghanistan. Den finner veien blant annet til Europa der den tar livet av mange unge hver eneste dag. Balkan er transittland for denne narkotikatrafikken og annen trafikk, blant annet menneskehandel. Blanding av kriminalitet og politisk nasjonalisme er et problem flere steder på Balkan, blant annet i Kosovo.Jeg tror at terroren representerer en mye større fare enn vi i dag er i stand til å ane. Hvis den blander seg med kriminalitet og narkotikatrafikk i Europas nabolag, står vi overfor en konstant trussel i mange tiår fremover.DA KOMMER VItil det store spørsmålet for europeisk sikkerhet. Hva med Midtøsten? Kampen mot terror er ikke en krig mellom sivilisasjoner eller religioner. Men den kan fort bli det hvis den nåværende amerikanske politikken fortsetter. Kampen mot Al-Qaida er egentlig en kamp mellom demokratiske og moderne krefter som finnes både i den muslimske, kristne og jødiske verden på den ene siden og på den andre siden antimoderne og antidemokratiske krefter som har funnet tilhold i de mørkeste kroker av den muslimske verden.Men fordi amerikansk politikk fortsetter den lange tradisjonen med vestlig ydmykelse av araberne og muslimene, vinner de sistnevnte terreng slik at vi til slutt kan ende opp med en krig mellom sivilisasjoner. Det er trolig dette de fundamentalistiske terrorgruppene vil. Og de kan få det til ved hjelp av fundamentalistiske kristne og jødiske grupperinger.Ser ikke et parti som SV at vi nettopp nå trenger et sterkere Europa som har vokst ut av sin imperialistiske fortid og et EU som gjennom sitt traktatgrunnlag har bundet seg til å støtte FN og underlegge seg folkeretten? Hvis man for å bli EU-tilhenger må gjøre seg forestillinger om at EU skal bli anti-amerikansk, søker man en falsk plattform for sitt standpunkt. Europa kommer ikke til å bli anti-amerikansk. Men Europa kan bli så sterkt at det kan påvirke USA. Europa kan bli så sterkt at USA ikke kan fortsette i 20-30 år til å være verdensordenen alene. Vi må arbeide for å få Europa og USA - gjennom EU og NATO - til å gå sammen om å skape fred, blant annet i Midtøsten. Og at kampen mot terror blir forankret i FN slik at den ikke utvikler seg til å bli en krig mellom sivilisasjoner.ET SYNLIG BEVISpå at Europa mener alvor som brobygger vil være å ta Tyrkia inn som medlem av EU. Tyrkia som har en muslimsk befolkning og som i dag ledes av et parti med røtter i islam, vil som medlem av EU være et signal til den muslimske befolkningen om at det går an å kombinere islam med moderne idéer og styreformer. Bare det at EU har vedtatt å åpne forhandlinger om tyrkisk medlemskap, viser hvilken fredsskapende faktor EU i dag er. Det er i alle år blitt sagt at Norge og Tyrkia har hatt felles interesser som flankeland i NATO. I dag har Norge som alltid har vært opptatt av fred i Midtøsten og arbeidet for forsoning mellom sivilisasjoner og religioner, en interesse av å arbeide for tyrkisk medlemskap i EU.Så kan vi flytte oss tilbake til vårt eget nabolag, Nordvest-Russland, der atomproblemene trolig representerer Europas største miljøfare ved siden av at de representerer en fare for spredning til terrorgrupper av materiale som kan brukes til å lage atomvåpen. Den fare kan ikke fjernes uten massiv innsats fra USA og EU. Bare av denne grunn burde Norge ikke bare sitte rundt bordet i NATO, men også rundt EUs bord.SVs utenrikspolitiske utfordring er at partiet sprang ut av den kalde krigen som ikke lenger eksisterer. De institusjonene som partiet i alle disse årene var imot, oppfyller i dag SVs gamle drøm om "all-Europa". Men likevel insisterer partiet på at Norge skal re-nasjonalisere sitt forsvar og sin sikkerhetspolitikk. SV kan jo svare på følgende spørsmål som Willy Brandt en gang stilte NATO-motstanderne i Arbeiderpartiet for å belyse hva deres politikk innebærer: "Hva om alle andre land - også Tyskland - skulle insistere på det samme. Hva slags Europa ville vi da få - igjen?".Så kan man selvfølgelig svare at dette privilegium å ha sitt eget nasjonale forsvar og sin egen selvstendige utenrikspolitikk bare skal tilfalle Norge. Men er det en holdbar politikk i en tid der krefter på mange ytterfløyer blåser i basunene for å rive ned de kollektive ordningene som er bygget opp?