MED MANMOHAN SINGH som leder for det indiske Kongresspartiets valgallianse har India fått sin første statsminister som tilhører sikhismen. Singhs bruk av turban gjør at omverdenen alltid vil bli minnet om hans religiøse identitet. Sikhenes bruk av dette hodeplagget gjør at deres religiøse identitet er mer synbar enn andres. Men at religionen er synbar, innebærer ikke at den er fundamentalistisk, absolutistisk eller intolerant.At sikhismen har fått en statsminister, er av stor betydning både for sikhene selv og for holdningen til dem i India. De utgjør bare to prosent av Indias befolkning på rundt 1,1 milliarder. India er dominert av hinduismen (82 prosent), men denne religionen er ikke enhetlig, og tallet 82 prosent inkluderer også mange personer som i liten grad identifiserer seg med hinduismen. Muslimene utgjør 12 prosent av den samlede befolkning. At statsministeren er sikh og Indias president, Abdul Kalam, muslim, er en seier både for det pluralistiske og det sekulære India.AV DE FIRE STORE RELIGIONER som har oppstått i India, er sikhismen den yngste (de andre er hinduismen, buddhismen og jainismen). Den oppsto som en protest fra samfunnets lavere lag mot presteskap og ritualer og mot religionens ytre strukturer. Læren la vekt på indre fromhet og at alle hadde tilgang til guddommen i sitt indre. Den ble til nordvest i India, i Punjab, på 1500- og 1600-tallet rundt læren til en rekke dikterhelgener som hadde lignende guds- og menneskeforståelse.Guru Nanak (1469-1539) regnes som religionens grunnlegger. Han ble fulgt av ni andre ledere, kalt guruer. Ved den tiende gurus død ble den hellige boken Adi Granth, eller Sri Guru Granth Sahib, utnevnt til den levende guru. Ikke noe menneske kan etter dette gjøre krav på status som guru. Sikhismen har i dag sin hovedutbredelse i delstaten Punjab, men er spredt til hele verden, særlig til Nord-Amerika og England (men også Norge), gjennom en omfattende diaspora.Ordet sikh betyr opprinnelig "elev", ordet guru "lærer", både i betydningen en som er lærd og en som blir tillagt religiøs autoritet. I indisk kontekst er en guru også en person som har virkeliggjort den guddommelige sannhet, og som derfor selv manifesterer den. En sikh er en disippel av Den evige guru som manifesterte seg i sikhismens ti menneskelige guruer, og som nå manifesterer seg i den hellige boken. Det religiøse budskapet i Nanaks lære er at frelse fra gjenfødslenes kretsløp er mulig å oppnå gjennom å kvitte seg med egoisme. Veien til dette er meditasjon, simaran, over det guddommelige navnet, nam. Kritisk til alle ytre former for religiøst liv slik som presteskap og ritualer tilba Nanak og hans etterfølgere en gud som oversteg all beskrivelse, et upersonlig absolutt som det ikke er knyttet fortellinger til, men som hver kunne ha tilgang til i menneskets hjerte.Gud, kalt Akal Purakh, "Den tidløse", er universets skaper og åpenbarer seg selv gjennom hymner som seks av de ti menneskelige guruene (og noen andre) diktet. Disse hymnene gjør mennesket i stand til å forstå det guddommelige navn. Hymnene ble samlet i den hellige boken som nå tilbes som en levende gud. Disse synges eller resiteres i sikhismens templer, gurdwarene. Ved å høre disse sangene tenkes mennesket å våkne opp til den guddommelige virkelighet og til forening med guddommen. Dette er det religiøse hovedbudskapet i sikhismen og læren til Guru Nanak, den person sikhismen tar sitt utgangspunkt i.MEN SIKHENE ER OGSÅ en politisk enhet som i flere hundre år har stått i konflikt med Indias ulike sentrale styresmakter. Sikh-samfunnet har hatt en dramatisk historie, og dette har satt sitt preg på religionen. Den sjette guru, Hargobind (1595-1644), forvandlet sikhismen til en politisk enhet.Sikhene fikk fra da av en militær ideologi. Dette ga etterhvert sikhene et omdømme som krigere. Britene forsterket denne siden ved sikhenes kultur ved å rekruttere dem i større antall til det militære. Den tiende guru, Gobind Singh (1666-1708), innførte en ytre identitet med turban og uklippet hår for særlig fromme sikher, de som valgte å innvie seg i khalsa. (Khalsa - "de rene" - det ledende ordensbrorskap blant sikhene; red.anm.) Denne siden ved sikhismen har styrket seg det siste århundret gjennom Singh Sabha-bevegelsen og Tat Khalsa-fløyen, som fikk sin tolkning av sikhismen akseptert som ortodoks. Men selv ikke i dag går alle mannlige sikher med turban, og ikke alle er med i khalsaen. Kravet om synlig ytre identitet kan i sitt opphav ha vært en respons på forfølgelse som førte til at mange sikher valgte å skjule sin religiøse tilhørighet. Fra 1710 var sikh-samfunnet i en blodig krig mot moghul-imperiet med sete i Delhi. Først i 1799 lyktes det Ranjit Singh å etablere et sikh-rike. Riket omfattet hele Punjab. Det ble erobret av britene i 1849, men ambisjonene om en egen stat ble holdt levende blant sikhene. Før delingen av India i 1947 var bare 12 prosent av befolkningen i Punjab sikher. Ved delingen flyktet de fleste sikhene fra det som ble Pakistans område og slo seg ned her. Som belønning for sikhenes krigsinnsats mot Pakistan i 1965 kom sikhene i flertall i Punjab ved at den hindi-talende delen ble adskilt. For sikhene i dag er Punjab hjemlandet, men dette betyr ikke nødvendigvis ambisjoner om en selvstendig nasjon. For noen sikher betyr det uten tvil det. En militær organisasjon, Akali Dal, stiftet på 1920-tallet for å konfrontere britene og for å fremme rettroenhet i gurdwaraene, har i perioder hatt sterk støtte blant sikhene. Sikhenes politiske lojalitet har imidlertid vært delt mellom kongresspartiet og Akali Dal.At Manmohan Singh kommer fra Kongresspartiet, er av stor betydning for sikhene og India. På 1970-tallet oppnådde Akali Dal stadig økende støtte i Punjab. Kongresspartiets tidligere statsminister og Sonia Gandhis svigermor, Indira Gandhi, forsøkte å fremprovosere en splittelse i Akali Dal for å vinne tilbake velgere til sitt eget kongressparti. Dette gjorde hun ved å støtte en ung militant leder kalt Bhindranvale, uten at Bhindranvale var klar over bakgrunnen for støtten.BHINDRANVALE var mer radikal enn Akali Dal, men fikk likevel stor støtte i befolkningen. Indira Gandhi hadde feilkalkulert. Hun tok så i bruk militær makt for å knekke bevegelsen. Bhindranvale og hans tilhengere okkuperte sikhenes helligste tempel Harimandir (Det gylne tempel) i Amritsar for å unnslippe. Indira Gandhi ga i juni 1984 ordre om at hæren skulle storme Harimandir, et angrep kalt "Operation Blue Star". Et stort antall sikher ble drept. Det gylne tempel er selve symbolet på sikhenes fellesskap og hengivenhet. Angrepet var derfor svært krenkende mot alle sikher, enten de hadde støttet Bhindranvale eller ikke. Noen måneder senere, i oktober 1984, som en hevn for dette, ble Indira Gandhi drept av to av sine livvakter som var sikher. Dette førte til et blodbad i hovedstaden New Delhi og flere andre steder. Mange tusen sikher ble massakrert under mobbens herjinger, også mange sikher som hadde støttet Kongresspartiet.Angrepet på det gylne tempel og massakren som fulgte etter drapet på Indira Gandhi, skapte varige sår blant sikhene. I tillegg oppfattet nå mange indere sikhene som illojale innbyggere av India. Men med utnevnelsen av Singh som statsminister er disse sårene på vei til å gro, og sikhenes indiske identitet reetablert. Sikhenes organisasjon, som har oppsyn med de fleste gurdwaraer i Punjab og styrer deres undervisning og publisering, uttalte etter utnevnelsen at Sonia Gandhis beslutning om å utnevne Singh til statsminister var som legende salve på sikhenes sårede psyke fra 1984. Det er blitt et viktig symbol på forsoning, og på det pluralistiske og inkluderende India.