H ØYE NIVÅERav forskjellige miljøgifter i fisk og annen sjømat fra norske fjorder og havneområder har lenge skapt bekymring. I en del fjorder og havneområder er innholdet av enkelte miljøgifter så høyt at Mattilsynet mener det kan være helseskadelig å spise sjømat. I slike områder har Mattilsynet derfor innført advarsler mot å spise sjømat. Enkelte steder er det også restriksjoner på omsetning og handel av sjømat. I svært mange tilfeller skyldes advarslene miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler). Miljøgiften samles opp i fiskens lever, og et høyt inntak over tid kan føre til ulike helseskader. Av mulige helseskader er det kjent at PCB kan medføre kreft, redusere immunforsvaret, gi skader på nervesystemet samt skade fosterets utvikling. Mattilsynet fraråder derfor barn, gravide og kvinner i fruktbar alder å spise fiskelever fra slike områder.Overvåking av norske fjorder og havner har vist at man ofte finner høye nivåer i fisk og sjømat der det også er forhøyede nivåer på fjordbunnen (sedimenter). Man har derfor antatt at høye nivåer av miljøgifter i fisk skyldes høye nivåer på fjordbunnen. M EN ER DET VIRKELIG SLIK?Regjeringen har uansett i stortingsmelding nr. 12 "Rent og rikt hav" lagt opp til at det på relativt kort sikt skal gjennomføres tiltak mot såkalte høyrisikoområder med spredningsfare. Forurensede fjordbunner er i dag et av miljøvernmyndighetenes satsingsområder. Tidligere miljøvernminister Børge Brende oppnevnte derfor i fjor et "Nasjonalt råd for forurensede sedimenter" og varslet samtidig mulige tiltaksbehov i milliardklassen. Regjeringen forutsetter imidlertid i stortingsmeldingen at det er oppnådd tilstrekkelig kontroll med eksisterende tilførsler av miljøgifter til områdene, slik at tiltakene ikke vil være bortkastet. I denne kronikken setter vi et kritisk søkelys på om vi virkelig har nok kunnskap om - og kontroll over - forurensningskilder på land for miljøgifter generelt og PCB spesielt, og om opprydding av fjordbunnene alene vil kunne forventes å gi den ønskede miljøgevinst.PCB er en samlebetegnelse på en gruppe giftige organiske miljøgifter som har medført advarsler på inntak av sjømat fra 16 av totalt 31 havne- og fjordområder i Norge der kostholdsråd er innført. Globalt er det blitt produsert omkring 1,5 millioner tonn PCB i perioden fra 1930 og frem til 1993. Statens forurensningstilsyn (SFT) har tidligere anslått at vel 1200 tonn PCB er blitt importert til Norge. I tillegg til produsert og importert PCB kan mindre mengder PCB også dannes gjennom ulike forbrenningsprosesser. Videre kommer et diffust bidrag av PCB til Norge via langtransport som særlig skaper bekymring i såkalt "rene" høyfjellsområder og arktisk miljø.M YNDIGHETENEer svært opptatte av å fjerne den miljøgiften som allerede har lekket ut i norske fjorder, men har begrenset kunnskap om, og kontroll med, den forurensningen som fremdeles pågår. Norske myndigheter forbød ny bruk av PCB allerede i 1980, og tilsvarende tiltak ble i samme periode innført i de fleste industrialiserte vestlige land. Det er imidlertid hevet over enhver tvil at utslippene av PCB til luft, jord og vann fortsetter på tross av dette forbudet. Britiske forskere har nylig påvist at nivåene av PCB i luft er ti til hundre ganger høyere i urbane områder av Europa, sammenlignet med nivåene i mer avsidesliggende strøk. Dette tolkes som entydige bevis på at tett befolkede områder fremdeles er aktive kildeområder av PCB til luft, flere tiår etter at produksjon og ny bruk av PCB opphørte.Undersøkelser i utlandet viser at PCB er blitt mye brukt i et utall av produkter, inkludert kysseekte leppestift (!). I Norge har tiltak mot forurensningskilder på land særlig vært rettet mot PCB i isolerglass, andre bygningsmaterialer samt lysarmatur. SFT har nylig beregnet at omkring 430 tonn PCB gjensto i produkter i 2001. Myndighetene står derfor overfor store utfordringer når det gjelder implementering av effektive kontrollrutiner for identifisering og innsamling av PCB-holdig avfall. Siden store mengder PCB er blitt benyttet i produkter med lang levetid (bygningsmaterialer og elektrisk utstyr), kan det være et ytterligere potensial for å innskjerpe innsamlingsordningene for PCB-holdig avfall. I alle fall ser det ut til at mulighetene for ytterligere reduksjon av utslipp fra aktive forurensningskilder på land fremdeles er til stede.S OM NEVNTinnledningsvis sammenfaller gjerne høye nivåer av miljøgifter i fisk med høye nivåer på fjordbunnen. Det er likevel viktig å være klar over at dette ikke sier noe som helst om miljøgiftenes kretsløp i norske fjorder. Man kan ikke uten videre anta at høye nivåer av miljøgifter på fjordbunnen alene er den avgjørende faktor som gjør at kostholdsrådene må opprettholdes. Indre Oslofjord kan trekkes frem som et eksempel. Dette er en av 16 kystsoner i Norge der det eksisterer kostholdsråd på grunn av PCB. I Oslo har det vært en lang debatt om mulige tiltak for å redusere miljøeksponeringen av PCB i Indre Oslofjord. De foreslåtte tiltakene, som både er kostbare og kontroversielle, har stort sett gått ut på å minimere utlekking av miljøgifter fra den mest forurensede fjordbunnen. Fjerning av fjordbunn (sedimenter) i indre havn har i dette tilfelle vært ansett som nødvendig for å opprettholde nødvendig seilingsdybde for skipstrafikken. Et nylig avsluttet forskningsprosjekt ledet av NILU viser imidlertid at luften bidrar med hundre ganger mer PCB til Indre Oslofjord enn den sterkt forurensede sjøbunnen i indre havn. Modellberegninger, om enn usikre, indikerer videre at den diffuse utlekkingen av PCB fra fjordbunnen i hele Indre Oslofjord gir et betydelig bidrag som langt overstiger utlekkingen fra fjordbunnen i indre havn. Det synes derfor rimelig å anta at en ensidig opprydding av fjordbunnen i indre havn ikke vil kunne bidra særlig til å redusere helsefaren ved å spise fisk fra Indre Oslofjord.M AN BØR DERFOR SPØRREseg om en ensidig opprydding av fjordbunnene i andre belastede områder kan forventes å gi den ønskede miljøgevinst? Store summer er allerede blitt brukt på å rydde opp på fjordbunnen ved Haakonsvern og i Sandefjord, uten at dette har hatt den forventede effekt. I Tyssedal har man entydige resultater på at landbaserte kilder bestemmer nivåer i torsk. NGU har funnet svært høye nivåer av PCB i jordsmonn i Bergen som langt overstiger de nivåer man finner på fjordbunnen. Kilden er her husfasader med PCB-holdig murpuss og maling. Selv en begrenset transport av dette til fjorden vil kunne gi svært høye nivåer på fjordbunnen.Når historiens største opprenskning av norske fjordbunner er ferdig og myndighetene har betalt milliardregningen, er det slett ikke sikkert at fisken er blitt mye mindre farlig å spise. For mens fjordbunnene blir renset for PCB, fortsetter miljøgiftene å lekke ut til luft, jord og vann. Myndighetene bør derfor i større grad vurdere alternative tiltak for å redusere miljøbelastningen i norske fjord- og havneområder.Alternative tiltak mot forurensningskilder på land kan vise seg å gi en "dobbel" miljøgevinst. Ikke bare vil det redusere fremtidige tilførsler av miljøgifter til norske kystsoner lokalt, men det kan også bidra til redusert langtransport av organiske miljøgifter til Arktis og andre sårbare miljøer i henhold til nye internasjonale miljøavtaler som Norge har sluttet seg til.