KASTE ER DISKRIMINERING satt i system. Når India blir en stadig mer sentral aktør i verdensøkonomien, hyldes som verdens største demokrati, og ønsker fast plass i FNs sikkerhetsråd så vel som på G8-landenes møter, synes det berettiget å spørre om dette systemets tilstand. Hvor sterkt står kastesystemet i India i dag? Gir staten dette systemet legitimitet eller gjør staten noe for å svekke diskriminering på grunnlag av kastetilhørighet? Fører den sterke økonomiske veksten til en svekkelse eller forsterking av kaste?Sammenligningen av kastesystemet med apartheid er ikke helt korrekt. Det er en grunnleggende forskjell på apartheid i Sør-Afrika og kaste i India. Apartheid utgikk fra staten og ble opprettholdt av staten. Staten var et redskap for å iverksette og opprettholde den hvite elitens ideologi om egen overlegenhet. I India er tvert imot idéen om likhet fundamental for staten og er nedlagt i den indiske grunnloven. Den indiske grunnloven er bygget på den franske og den amerikanske og slår fast at alle mennesker er født like og skal ha like muligheter. Diskriminering på grunnlag av kaste er forbudt. DET BETYR SELVFØLGELIG ikke på noen måte at ondet er borte, men viser at staten ønsker å være en pådriver for likhetsprinsippet og at den motarbeider og prøver å svekke kastesystemet. Staten har en rekke programmer for dette. I lovverket er det nedfelt en politikk om positiv diskriminering som garanterer personer fra de laveste kastene politisk innflytelse, prosentandeler av studieplasser og stillinger i det offentlige og i statlige eide bedrifter. Flere delstater gir også personer som bryter skikken med å gifte seg innenfor kaste, et større kontantbeløp i bryllupsgave.Kaste er ofte misforstått. Noen misforståelser skyldes at ordet brukes til å betegne forskjellige ting. Kaste er ikke et indisk ord. Kaste er fra et portugisisk ord (casta) som opprinnelig ble brukt om forhold i Brasil. Kaste blir for det første brukt til å betegne de fire samfunnsklasser som er forbundet med hinduistisk mytologi. Disse fire klassene, kalt varnaer, ble ifølge myten skapt ved ofringen av urmennesket. Presteklassen ble skapt av hodet, krigerklassen av armene, handelsklassen av lårene og tjenerklassen av føttene. Her er kaste forbundet med ideologi og samfunn slik det er forstått i myter og i utopiske forestillinger om et hierarkisk samfunnsideal.For det andre brukes kaste om hundrevis av grupper som engelskmennene under sitt kolonistyre registrerte i folketellinger og lovdokumenter. Ulike grupper ble registrert som kaster, også religiøse grupper som egentlig ikke var kaster. Britenes registrering førte til at kaste ble mer rigid.For det tredje brukes kaste om slektskapsgrupper. Kaste kan her defineres som den gruppe foreldre plikter å finne ekteskapspartnere til sine barn innenfor. Denne definisjonen av kaste samsvarer med det sosiale fenomen som empirisk sett finnes i India. Antallet slike slektskapsgrupper, kalt jati, er stort i India. Hinduismen har gjennom læren om fire samfunnsklasser (varna) gitt kaste religiøs legitimitet. Indias mange tusen kaster har måttet forholde seg til denne firedelingen. Men flere hundre millioner indere tilhører ikke hinduismen, og for dem er kaste mindre viktig. Pluralisme karakteriserer India. India er ikke en hindusivilisasjon med ulikhet og kaste i sentrum, slik samfunnsforskere en gang hevdet. Mange av hinduismens store fornyere de siste 150 år har tatt avstand fra kaste, og det er i dag fullt mulig å være en hindu og samtidig forkaste kaste. Dette er ingen uvanlig holdning. Varna-ideologiens legitimering av kaste er derfor begrenset og svekket.MEN HVA MED DET VERSTE UTSLAGET av kastesystemet, urørbarhet (det som feilaktig kalles kasteløshet på norsk)? Dette er personer som ble regnet som så urene at de sto lavere enn de fire klassene, varnaene. Rundt 16 prosent av Indias befolkning stammer fra urørbare kaster. Indias fattigdom rammer særlig disse. De urørbare var, og er, særlig grupper som utfører det skitneste arbeidet i samfunnet. De kan bli behandlet stygt, bli sett ned på, og mange er fattige. De bor i egne bydeler eller landsbyer. Selv kaller de seg daliter, "de undertrykte" (og ikke harijans, "Guds barn" som Gandhi kalte dem). Listen over overgrep mot dem også i dag synes endeløs, men den indiske stats aktive politikk for å svekke kastesystemet har styrket denne gruppen. Daliter og andre lavkaster har fått tildelt et stort antall plasser ved universiteter og stillinger i det offentlige. I noen stater er antallet universitetsplasser reservert for daliter og andre lavkaster så høyt som 75 prosent.Flere andre prosesser har svekket kastesystemet de siste 50 år: Økonomisk vekst, urbanisering og demokrati. Selve grunnlaget for kastesystemet er til en viss grad undergravd. Økonomisk vekst og urbanisering har gitt daliter og lavkaster muligheter til å komme seg inn i andre yrker og mobilisere i samfunnet. Positiv diskriminering har sikret muligheten. Selv om den økonomiske veksten ikke har vært like stor som forventet, og har vært forbeholdt noen delstater, samt at desperat fattigdom rammer mange, har forandringene vært store nok til å undergrave den landsbybaserte økonomien. Moderniseringer har gjort det mulig for enkelte medlemmer av de fleste kaster å finne arbeid utenfor kastens tradisjonelle arbeidsområder. Nye jobber i fabrikkproduksjon, tjenesteyrker og byråkratiet har tiltrukket folk fra alle kaster. Den tradisjonelle forbindelsen mellom kaste og yrke er sterkt svekket. URBANISERINGEN har i økende grad gitt folk fra alle kaster muligheter i en rekke yrker. I 1947 levde 12 prosent av Indias befolkning i byer, i dag mer enn 30 prosent. Personer fra gjeterkasten fortsetter ikke med dette yrket når de flytter til byen, og selv om de beholder sin kasteidentitet, oppfører de seg ikke lenger mot brahminer (presteklassen) som de hadde gjort i landsbyen om de hadde fortsatt som gjetere. I rushet etter å nå middelklassestatus er forholdet mellom yrke og kaste svekket. I tillegg, i byen vet en ikke kastetilhørigheten på den som står ved siden av på bussen eller ved te-sjappen og drikker te. En av årsakene til at positiv diskriminering for å svekke kaste er blitt såpass omfattende, er den politiske styrken til daliter og andre lavkaster i demokratiet. Lavkaster, daliter og stammefolk utgjør mer enn 700 millioner eller to tredjedeler av Indias befolkning. De har derfor kunnet bruke demokrati og stemmerett som sitt politiske våpen. Politiske partier mobiliserer til dels på kasteidentitet. Daliter og andre lavkaster har i økende grad organisert seg, og har hatt suksess i valgene. Høykastehinduer utgjør mindre enn 25 prosent av befolkningen. Derfor støtter alle de store politiske partiene prinsippet om positiv diskriminering. Stort antall og et fungerende demokrati har begynt å virke til daliter og lavkasters fordel. Dette vil styrkes i fremtiden. Demokratiet har brutt ned høykastenes tradisjonelle hegemoni i politikken.Kastesystemet var et onde som de fleste av den indiske nasjonalismens ledere ønsket å svekke eller avskaffe. Idéen om likhet er grunnleggende for alle indiske politiske partier. Den store indiske sosiologen André Beteille slo for ti år siden fast at ingen i India vil lytte til en som offentlig taler mot likhetsideen. Dette klimaet har eliminert, mer eller mindre, en offentlig kastediskurs som legitimering av ulikhet. I dag vil de fleste forsvare likhet, men samtidig forsvare at hver kaste er kulturelt forskjellig eller unik.