F ØRSTE UKEN I JULI vendte vårt pansrede ingeniørkompani, Norwegian Engineer Squadron, tilbake etter ett års norsk stabiliseringsinnsats i den sørlige del av Irak. Styrken på ca. 145 personer (inklusive en nasjonal ledelse av stabsoffiserer) har operert i den britiskkontrollerte sektoren, nær Basra. Når nå hovedengasjementet i Irak opphører, har Hæren stilt to kontingenter - og vil fortsatt bidra til de titalls norske stabsoffiserer Regjeringen har besluttet fortsatt skal tjenestegjøre i koalisjonsstyrken, samt et mindre antall instruktører for opplæring av den irakske hæren - i regi av NATO.Pr. 15. juli er Norges hærbidrag til KFOR i Kosovo, Norwegian Task Force, også redeployert. Norge har stilt en bataljonsstørrele, samt enkelte andre bidrag, til KFOR siden sommeren 1999, herunder dens sjef og ledelse i 2001. Spesialsoldater fra Hærens jegerkommando var blant de aller første som rykket inn i Kosovo. Hærens avdelinger har alle gjort en meget god innsats i Kosovo, bemerket blant annet under de dramatiske opptøyene i Mitrovica i mars. At Hæren nå trekker hjem sin avdeling, betyr ikke at Norge forlater Kosovo og KFOR. En helikopterving fra Luftforsvaret er allerede på plass, og Forsvaret stiller i tillegg et dusin offiserer til KFORs hovedkvarter.F ORSVAREThar vært i Afghanistan siden Norge sluttet seg til den internasjonale kampen mot terror i det sentralasiatiske landet ved årsskiftet 2001/02. Norge har stilt med enheter fra samtlige forsvarsgrener, samt felleskapasiteter, til de to operasjonene i Afghanistan: Den USA-ledede Operation Enduring Freedom (OEF) rettet mot Taliban-regimet og Al-Qaida, og den nå NATO-ledede International Security Assistance Force (ISAF); sistnevnte for å støtte den afghanske regjering og arbeidet for å stabilisere landet. De militære bidragene er forøvrig bare en del av Norges innsats i Afghanistan, hvor det også bidras betydelig gjennom diplomati og bistand - inklusive humanitære organisasjoner.Mens Norge tidligere - særlig i Libanon, men også på Balkan - har stått med forholdsvis statiske styrkebidrag over lengre tid, er innsatsen i Afghanistan preget av større bredde i bidragene, og at enkelte enheter blir brukt for kortere perioder - for å bli erstattet av andre. Dette kan meget vel bli et mønster for norsk militær deltagelse i internasjonale operasjoner, og noe Hæren og Forsvaret er godt forberedt på, gjennom å innrette sin virksomhet på at kapasitetene som hovedregel også kan benyttes internasjonalt. Dette ble bekreftet av Stortinget senest 10. juni, da langtidsplanen for perioden 2005- 2008 ble vedtatt.På sitt toppmøte i Istanbul 29. juni bekreftet NATO at innsatsen i Afghanistan er alliansens mest prioriterte oppgave også i tiden som kommer. Medlemslandene forpliktet seg i Istanbul til å øke styrkebidraget til ca. 10 000 soldater - fra dagens ca. 6500. Det kommende halvår vil det være vel 300 norske soldater i landet, og politiske signaler tyder på at også Norge vil opprettholde sin prioritering av å bidra til stabilisering av Afghanistan. Også Norge har da tatt de første skritt til at ISAF skal spre sin virksomhet ut fra hovedstadsområdet.24. juni var rotasjonen av den norske hovedstyrken til Afghanistan ferdig. Da kom de siste soldatene fra vårt vakt- og sikringskompani Telemark Task Force (TMTF) tilbake etter endt oppdrag. Telemark bataljon sendte sitt første bidrag til Kabul primo desember 2003 for å bidra til sikkerheten rundt grunnlovsforsamlingen Loja Jirga. Dette oppdraget ble så erstattet med avpatruljering av to politidistrikter i Kabul.T ELEMARK TASK FORCEer nå erstattet av en eskadron fra Kavaleribataljonen - Norwegian Squadron (NorSqn) - som inngår i den flernasjonale bataljonen Battle Group 3 (BG 3), bestående av kompanier fra tre land (Belgia, Norge og Ungarn) - under norsk ledelse. BG 3 inngår i sin tur i Kabul Multinational Brigade (KMNB). Oppdraget NorSqn har tatt over fra TMTF, blir ikke mindre viktig de kommende uker og måneder når det stunder mot det kritiske valget i Afghanistan i september.Norges bidrag til operasjonene i Afghanistan fremover er meget krevende. Samtidig som NorSqn ble satt inn, ble Norges bidrag på 24 personer til et britiskledet, såkalt Provincial Reconstruction Team (PRT) deployert. Dette stabiliseringsteamet skal operere fra Meymane i det nordlige Afghanistan. Innledningsvis er PRT underlagt Operation Enduring Freedom, men vil etterhvert inngå i ISAF.PRT er fortsatt et forholdsvis nytt konsept, og dette er første gang Norge deltar. Det faktum at teamet opererer langt borte fra de øvrige norske styrkebidragene - og den norske kontingentsjefen (NCC) i Kabul - stiller ekstra krav til oppfølging av denne enheten og dets personell fra både ISAFs og NCCs side. Norge har i første omgang tilsagt deltagelse i PRT for en periode på seks måneder.Den mest krevende del av Norges engasjement i Afghanistan fremover er ledelsen av Battle Group 3. Hæren stiller her med bataljonens øverste ledelse, derunder dens sjef - støttet av en kommandoplass-tropp. Til sammen vil det norske ledelsesbidraget telle 40- 50 soldater. I tillegg til disse vil Norge stille et tyvetall offiserer til stillinger i ISAFs hovedkvarter. Norge bidrar også med brann- og havarikapasitet til Kabuls internasjonale flyplass, hvilket bringer Norges samlede bidrag til operasjonene i Afghanistan opp i vel 300 personer. D ETTE ER EN OPPTRAPPINGi forhold til den seneste tid, men også tidlig i år var bidraget på rundt 300 - da Norge også stilte en kirurgisk enhet og et sivilt-militært samarbeidsteam til ISAF. Tidligere har andre norske kapasiteter vært engasjert i landet, derunder spesialstyrker og mineryddere fra Hæren og Marinen, samt transportfly og jagerfly fra Luftforsvaret.Afghanistan-oppdragene er krevende - for Hæren og for Forsvaret. Rett nok har vi opparbeidet svært lang erfaring fra internasjonale operasjoner, fremfor alt fra Midtøsten og Balkan, men hvert oppdrag er forskjellig - og stiller oss overfor nye utfordringer. Oppdragene i Afghanistan, både de vi har sluttført og de vi nå har begynt å løse, er krevende av flere årsaker. Den viktigste utfordringen er den relative mangel på stabilitet og oversikt i Afghanistan - med de risiki dette innebærer også for vårt personell.Hvor risikabel innsatsen i Afghanistan er, har vi fått flere påminnelser om - i form av angrep på ISAF-personell. Søndag 23. mai fikk også Norge en slik brutal vekker da en av våre soldater, grenader Tommy Rødningsby, ble drept i et slikt ildoverfall under tjeneste i Kabul.Dette er en risiko vi må leve med også i det videre engasjement i Afghanistan - samtidig som vi kan gjøre adskillig for å redusere den. Her er ikke minst erfaringen vi har høstet på Balkan svært verdifull. Operasjonene er ulike, oppdragene forskjellige, men lærdommene av gjensidig verdi - og av direkte betydning for utdannelsen av soldater og avdelinger her hjemme. I august er det nytt hovedinnrykk av vernepliktige mannskaper i Hæren. Mye tyder på at flere av dem vil kunne få et oppdrag i Afghanistan.