Det Norske Akademi vokter et språk under press

50 år er gått siden Det Norske Akademi ble opprettet med det formål å forsvare utviklingen av riksmålet. Språkstriden er stort sett forbi, men norsk riksmål er fortsatt et språk under press, delvis fra vanskjøtsel av faste språklige normer, delvis ved at engelsk skyver vårt eget språk til side ikke minst innen mange typer forskning og vitenskap. Mer enn noen gang trengs arbeidet med å sikre norsk som et tjenlig redskap for tanken, fastslår Akademiets preses Lars Roar Langslet.

E N IDEELL KRYSNING AV MODENHET OG VITALITET!50 år er ingen alder å skryte av for et akademi - Det franske akademi er fra 1635, Svenska Akademien fra 1786. Men Det danske Akademi er enda yngre enn vårt, og det har sine fordeler å være ung også - især 50-årene sies å by på en ideell krysning av modenhet og vitalitet!Men tanken om et riksmålsakademi er adskillig eldre. Den ble reist av Bjørn Bjørnson i 1913 - sønn av den store Bjørnstjerne som hadde gitt riksmålet navn og stiftet riksmålsbevegelsen. Bjørn reiste forslaget i en artikkel han kort og fyndig kalte "Wergeland". I 1945 kom tanken frem på ny i en avisdebatt - A. H. Winsnes og Øverland var for, Sigrid Undset imot. Først i 1953 var den moden, og Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur ble stiftet hjemme hos Arnulf Øverland i Wergelandsgrotten. B ITTER SPRÅKSTRID. Wergeland-Bjørnson-Øverland, det var en sterk slektslinje bak stiftelsen; og i nært samspill med Øverland, vår første preses, stod bl.a. Francis Bull og C. J. Hambro. Disse tre var hovedtalerne da Akademiet trådte frem for offentligheten for 50 år siden, den 9. oktober 1954. Som fersk student var jeg bivåner fra bakerste benk i den fullsatte Aulaen.Den gang raste det bitter språkstrid i Norge. Riksmålet, vårt kulturbærende hovedspråk, var satt på myndighetenes dødsliste, og store deler av dets ordforråd og bøyningsmønstre på forbudslister - bannlyst fra skolen og offentlig språkbruk. Den statsautoriserte "språkplanleggingen" skulle med raske reformer rydde grunnen for et flunkende nytt, samnorsk språk, bygget på "folkemålet", ikke på litterær tradisjon og standardtale. Norge var alene i verden om å drive denne selvmorderiske form for språkpolitikk, men det skremte ikke reformistene.Vårt akademi ble grunnlagt til forsvar for det landsgyldige riksmålet som Bjørnson, Ibsen, Hamsun og Undset hadde dyrket, og som fortsatt var i fullt levende bruk - men altså truet på livet. Akademiets oppgave ble å fastlegge riksmålets norm gjennom ordlister og ordbøker, og vise hvor smidig og sterkt det er blitt brukt og fortsatt brukes, i litterære verker. Ruvende ordboksverk, skrifter om språk, serier av norske og oversatte klassikere, fremfor alt Thorleif Dahls kulturbibliotek - rundt 150 bøker er resultatet av 50 års iherdig innsats, som mange av Norges fremste kunstnere og forskere har bidratt til.SPRÅKET ER VÅR DYRESTE FELLESARV. Slik har vi styrket en erkjennelse som er grunnleggende i ethvert kulturland, men som ble skjøvet til side hos oss for 50 års siden: At språket er vår dyreste fellesarv, som binder generasjonene sammen og gjør oss til én nasjon, og at skriftkulturen er det høyeste uttrykk for folkets åndelige erfaring, tankekraft og evne til fornyelse.Etterhvert har Akademiets kulturinnsats også vunnet myndighetenes anerkjennelse, I de siste årene har vi mottatt statsstøtte til vårt hovedprosjekt Norsk Riksmålsordbok, som regjering og storting har gitt rang blant de fire nasjonale bokprosjekter det skal satses på frem mot Norges merkeår 2014. I årtier ble verket drevet frem ved gratisarbeid av våre beste språkforskere. Statsstøtten hjelper godt. Hvis vi i kommende år kunne få en økning på iallfall en tiendedel av den summen den store nynorske ordboken får, ville vi simpelthen ha sjansen til å komme i mål før 2014.Imens er den språkpolitiske situasjon blitt radikalt endret. Drømmen om samnorsk er lagt på historiens skraphaug for skadelige utopier - enstemmig og uten debatt har Stortinget fjernet den lovparagrafen som var samnorskstrevets siste halmstrå. Nå er den offisielle linjen blitt at begge våre språk skal dyrkes ut fra hver sitt tradisjonsgrunnlag, med vekt på kontinuitet og relativt faste normer. Det har vært Akademiets linje gjennom 50 år.KONSTRUERTE FILOLOGGLOSER OG UBRUKELIG ORDLISTEFYLL. Det meste av riksmålets forbudte ordtilfang er blitt gjeninnført i offentlig rettskrivning, skjønt fortsatt i broget blanding med en hærskare konstruerte filologgloser som er ubrukt og ubrukelig ordlistefyll, og som det er et mål å få renset ut igjen. Vårt land er omsider på vei mot en normal språksituasjon, som i andre kulturland der språknormene bygger på litterær tradisjon, og først tar opp i seg nytt stoff når det har fått hevd i normalprosaen. Norge er riktignok i den særstilling at vi har (og fortsatt bør ha!) to skriftspråk; men nynorskens rett til å leve og ikke bli tvangsfusjonert med hovedspråket har aldri vært noe problem for Akademiet - fra Øverlands tid har det vist full respekt for Aasens og Vinjes, Garborgs og Duuns språk, som en umistelig del av vår kulturarv. Også alt dette har i 50 år vært Akademiets linje. I dag er den også blitt myndighetenes linje.Så ved 50-årsjubiléet fristes vi til å sitere Bjørnsons ord til Welhaven:Smiler du ikke ved målet,du som i vintren har vuggetforårets tekst?I dag tenker vi med takknemlighet på de mange som har gjort Akademiet til en så levende institusjon i de 50 år som er gått. Sentrale navn i norsk åndsliv - listen over dem står oppført bakerst i den lille diktsamlingen vi har utgitt til jubileet, "50 år - 50 dikt", med dikt av de mange store poeter som har vært med i Akademiet, fra Øverland, Boyson og Claes Gill frem til den yngste, Lars Saabye Christensen. Samlingen skal også minne om at omsorgen for dikterordet, som det edleste uttrykk for språkets livskraft, har vært kjernen i Akademiets innsats "for sprog og litteratur".LIKE VIKTIG I DE NESTE 50 ÅR. I dag ser vi fremover, i den faste tro at ingen av de oppgaver Akademiet påtok seg for 50 års siden, er blitt mindre viktige for de neste 50 år, selv om språkstriden i hovedsak er lagt bak oss.Ordboksarbeidet må føres videre, både ettbindsverket Norsk ordbok, som fastlegger normen for moderne, nyansert riksmål, og mangebindsverket Norsk Riksmålsordbok, som dokumenterer all skriftlig bruk av hovedspråket fra Wergeland til i dag. Normen krever nennsom ajourføring etter hvert som nytt stoff har fått gjennomslag hos språkbrukerne; dokumentasjonen i det store verket må bli enda fyldigere i den sammenstøpte utgaven som nå forberedes. Første fase har vært sammenstøpning av de seks foreliggende bind, som i disse dager blir gjort tilgjengelig på Internett. At språkstriden er forbi i sin bitre form, betyr dessverre ikke at det er slutt på sjusket, klønet og feilaktig språkbruk - den blir det tvertimot stadig mer av, også i mediene. Det bedres ikke av den nye motedoktrinen hos reformglade norskfilologer: at det ikke finnes faste språknormer, at enhver får synge med sitt nebb selv om nebbet er brukket og sangen falsk, og at lærerne helst ikke bør rette galt språk hos elevene. Denne anarkistiske språkideologi, som har avløst samnorsk-ideologien, er kulturfiendtlig og må bekjempes. Mer enn noen gang trengs det normbevisst veiledning i god og smidig språkbruk. Det må sies klart fra at en feil blir ikke mindre feil fordi mange begår den. Her har Akademiet en stor oppgave allerede i dag, og vil ha det også i fremtiden.Vi får ikke panikk over at så mange engelske ord glir inn i daglig norsk - slike innstrømninger har skjedd i mange faser av språkhistorien, og er desto mer naturlig i en globalisert verden. Det er fint at det mobiliseres gode norske avløserord, men det er ikke et forstandig mål å gi flest mulig engelske ord en fornorsket skriftform, med mindre slike "norvagiseringer" alt har fått tydelig gjennomslag. Derimot er vi - som departementet - bekymret over at på viktige områder av åndslivet, især i mange typer forskning, blir norsk nå systematisk skjøvet ut og erstattet av engelsk. Slike "domenetap" er en trussel mot en selvstendig og allsidig norsk kulturutfoldelse. Det har stor egenverdi at norsk språk blir utviklet som redskap også for mange arter moderne vitenskap.Akademiet ser frem til fortsatt å bidra i normaliseringen av den offisielle rettskrivning. I dag er avstanden i praksis blitt ubetydelig mellom moderne riksmål og det offisielle "moderat bokmål", og den kan lett elimineres helt - men det står tilbake altfor mye ubrukt "radikalt" ordlistefyll fra samnorsktiden. Når det er renset ut, og moderat bokmål er blitt kongruent med moderne riksmål, er tiden inne for å avskaffe den fornærmelige glosen "bokmål" og gjeninnføre "riksmål" som rette navn på vårt hovedspråk.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Den glatte, barberte, slanke, brune og seksualiserte kroppen ligger rundt oss som en klam tåke

Jenny Jordahl skriver og tegner om sin sommerkropp 2014 (og vinterkroppen 2013).

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer