Bør du lære trettenåringen å drikke?

Enda en gang har det norske folk fått rådet presentert, i beste sendetid på fjernsyn. - Sett deg ned sammen med trettenåringen, ta frem rødvinsflasken og hell opp. Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen, advarer. Forskernes funn er utvetydige, fastslår han: De barn i vår kultur som vokser opp med et liberalt alkoholmønster i hjemmet, har høyest risiko for alkoholproblemer i sitt voksne liv.

L ÆRE Å DRIKKE. Den nye alkoholkampanjen blir diskutert i en rekke medier. Professor Fanny Duckert kommer igjen med sine råd, i mange kanaler. Flest så henne nok hos Fredrik Skavlan. Hun forteller at du bør sette deg ned sammen med tenåringen, og skjenke opp "ikke bare ett, men to glass vin". Skavlan spør: - Når vil du begynne med dette, da? - Når barna er tretten-fjorten år, svarere Fanny Duckert. Argumentet går slik: Barna vil uansett begynne å drikke. Det er bedre at de lærer seg å drikke sammen med mor og far enn at de gjør det overlatt til seg selv, ute på gaten.Det var en tilfeldighet, men så ut som en tanke. Morgenen etter dette programmet tok jeg fly til Vestlandet. Femti foreldre med barn i åttende klasse hadde meldt seg til å drive alkoholforebyggende arbeid. De kom fra Bergen og Bømlo, Odda og Os. Jeg spør: Hvor mange har hørt de nye rådene om å lære barna å drikke? De fleste nikker. Temaet på foredraget mitt er "Alkohol debutalder". Jeg merker at de er forvirret. Også jeg er professor, ved samme universitet som Fanny Duckert. Jeg har forsket på dette i tyve år. Jeg holder ofte foredrag, men merker at det går tyngre enn det pleier. Femti ansikter, avventende, kritiske. Jeg forteller omtrent dette.D EBUTALDER EN RISIKOFAKTOR. Vi har fulgt vanlige norske ungdommer fra de var ved starten av tenårene og inn i voksent liv. Vi har sterke data, forskningen er publisert i gode internasjonale fagtidsskrifter. Dette er hva vi har funnet: Tidspunktet for debut varierer mer enn mange tror. Noen starter i 12-13-årsalderen, men mange venter til de både er 16, 17 og mer. Men de som venter, opplever seg ofte som sære unntak. Det er fortellingene om dem som starter tidligst, som tar størst plass - både blant ungdom selv og i mediene. Majoritetsmisforståelsen kaller vi dette.Tidspunktet for debut har stor betydning for om en kommer i risikosonen for alkoholproblemer. Lav debutalder utgjør en egen risikofaktor for at det skal gå galt. Jenter som debuterer tidlig, har dessuten økt risiko for å oppleve seksuelle overgrep i tenårene, spesielt slike som kalles "venne- eller jevnaldervoldtekter".Særlig for guttene øker også risikoen for å bli voldsoffer. Slag og knivstikk som skjer i byenes sentrum om natten, rammer ikke blindt, men uhyre presist og målrettet. De som tidlig utvikler et høyt alkoholforbruk, er særlig utsatt.Hvordan kan dere bruke denne kunnskapen? spør jeg foreldrene, litt retorisk, når jeg nærmer meg slutten. - Dere kan ta den med dere inn i de samtalene dere kommer til å ha. Med ungene deres, med andre foreldre, på skolene, i vennekretsen, i idrett og korps - i alt det vi kaller det sivile samfunn. Dere bør også lytte til ungene, kanskje må dere ta opp egen bruk av alkohol, og det er bra. Mer enn noe er dette nemlig politiske og verdimessige spørsmål. Det finnes ikke fasitsvar, men mye som står til debatt. - Innetider, regler for fester, hva en skal gjøre om barnet kommer døddrukken hjem. Noen samtaler med andre foreldre blir kronglete, for dette er følsomme temaer, mange vil ha meninger. Målene er ikke gitt. De må forhandles frem.A LKOHOL INGEN NATURLOV. Dere må dessuten være realistiske. Alkohol blir - før eller senere - en del av de fleste ungdommenes levesett. Det er fint om dette ikke blir en hemmelig og skjult del av deres liv. Før eller siden er det klokt å diskutere virkningen av ulike typer alkohol, fortelle at øl eller vin kan være bedre enn sprit, fortelle om farer en må prøve å unngå, problemer som kan melde seg. Men samtalen bør slett ikke starte der, og dere må slett ikke godta at trettenåringene med naturlovs nødvendighet begynner å drikke. Det er rett og slett feil.En far spør: Men det må da ha noe for seg å lære barna å drikke, i trygge omgivelser? Jeg svarer: - Også dette har vi undersøkt, og la meg antyde grunnen. Vi møtte ofte synspunktet, særlig blant artikulerte foreldre på Oslo vest. Jeg husker en far som på et foreldremøte tilbød seg å lage en slags vinskole for foreldre og elever for å få dette i system.Men funnene var utvetydige. De barna som tidlig fikk alkohol hjemme ("til søndagsmiddagen", "til å ha med på fest"), drakk seg oftere beruset enn de andre. De hadde også økt risiko for alkoholproblemer ved inngangen til voksent liv. Men dette var bare én av mange kilder til påvirkning: Foreldrenes eget konsum spilte en rolle. Hadde foreldrene problemer med alkohol, økte risikoen ytterligere. De reglene de satte for barnas omgang med alkohol, hadde også betydning. Enkelt sagt: Fuktige miljøer produserer fuktige barn og unge.Råd av denne typen blir ofte unnfanget på Oslo vest. Jeg bor her selv, deltar i miljøet. Fra forskning vet vi at vi er opinionsdannere. Det er vi som former de nye og såkalte kontinentale drikkemønstrene. Det er vi som skriver og leser avisenes vinspalter.F UKTIG BELTE OVER BYEN. Kanskje har disse drikkemønstrene lånt noe verdifullt fra land sør i Europa, som vi liker å sammenligne oss med, selv om alkoholens kostnader er høye i disse landene. Men å tro at et slikt eksperiment - tidlig å skjenke barna - innebærer at de utvikler motstandsstyrke til de neste gang kommer på fest, er nok temmelig naivt. Men det er et annet interessant aspekt ved Fanny Duckerts forslag: I Oslo går det et fuktig belte fra velstående Nordstrand over fjorden til Bygdøy, over Majorstuen, opp til Vinderen, Ris og Slemdal. Her finner vi den høyeste andelen ungdommer i byen som har vært beruset, nettopp i tretten-fjortenårsalderen. Forslaget synes å være unnfanget nettopp i denne konteksten. Har du forresten merket at det er vi som bor i dette området, som også blir invitert til programmer som "Først og sist"?Begrepet "majoritetsmisforståelse" innebærer at de ungdommene som drikker mest, de som har vært på de kuleste festene - at det er de som former oppfatningene om hvordan ungdom flest lever. Vanlige ungdommer opplever seg ofte som prektige avvikere. En rekke studier har vist at misforståelsen er høyst reell blant norske ungdommer i dag. Svært mange unge har feilaktige ideer om når andre debuterer med alkohol. Jeg tror denne misforståelsen også er temmelig utbredt i den voksne befolkningen. Hvem former i så fall oppfatningene?Vi skaper skikk og bruk, sier kong Henrik den femte i Shakespeares skuespill. ("We are the makers of manners"). Den gang var det adel og konge som ga ansikt til den gode smak. I dag er det grupper som den franske sosiologen Pierre Bourdieu har knyttet til begrepet "høy kulturell kapital".Alkoholkonsumet øker, og grupper med et sofistikert levesett, med høy utdannelse og inntekt fører an. Vi går - dessverre - nok også i bresjen for å forme barns og unges stadig høyere alkoholkonsum. I noen av de mest kraftfulle mediene har vi mulighet til å fortelle om våre vaner, gleder og problemer. Landet rundt sitter folk og lytter til rådene vi gir. Slik sertifiseres nye fortellinger om livet her i landet. Slik det altså leves, her hos oss på Oslo vest.Vi har et vanskelig arbeid foran oss for å begrense skadevirkningene knyttet til alkohol og andre rusmidler i alle aldersklasser. Slike fortellinger er neppe noe godt utgangspunkt.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Flere bilder

<b>Naturlov? </b>Foreldre må slett ikke godta at trettenåringene med naturlovs nødvendighet begynner å drikke. Det er rett og slett feil, skriver kronikkforfatteren. FOTO: GEIR SALVESEN

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

Tibet var ikke noe Shangri-La

Det er interessant at Dalai Lama aldri blir omtalt som tibetanernes demokratisk valgte leder. Dette skyldes selvsagt det faktum at han aldri har vært det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer