IKKE REPRESENTATIVT. Både Aftenpostens og Dagbladets nettutgaver gjenga den 2. november de gruoppvekkende bildene som engelske myndigheter skal bruke til å skremme unge mennesker fra å befatte seg med narkotika. Bildene viser tre kvinner "før og etter" intensivt misbruk av crack og heroin.Det er ingen tvil om at man kan finne like skremmende eksempler i Norge. Men bildene er ikke representative, de fleste "holder seg" langt bedre enn bildeseriene skulle antyde. Man kan i det hele tatt lure på om det er riktig å trekke frem slike tilfeller som eksempler på en hel gruppe mennesker. Ytterligere er det jo et alment problem med skrekkpropaganda at den kan slå tilbake mot dem som fremmer den.Likevel gjengir bildene en del av virkeligheten som mange, kanskje de fleste, ikke kjenner til. Men hva er det bildene viser? Vi får et innblikk i mange rusmisbrukeres forferdelige livssituasjon. Denne livssituasjonen er delvis politisk villet. Ansiktene viser oss hvordan man ser ut når man har slitt seg ut for å skaffe penger til stoff, gjemt seg unna politi og andre myndigheter, ikke fått i seg mat og ikke var et sted som er deres eget. Det er like mye de forfulgtes ansikter som stirrer mot oss fra det amerikanske politiets bilder.LIDELSER SOM ELLERS I BEFOLKNINGEN. Det finnes ingen systematisk oversikt over livssituasjonen til rusmisbrukere som holder til på gaten. Det finnes naturlig nok rusmisbruk i de tusen hjem, men endel mister arbeid og bosted, og lever store deler av livet sitt på gaten. Kriminologen Evy Frantzen kaller dem "gatefolket". Jeg vil kort oppsummere noe av den kunnskapen som finnes om denne gruppen."Feltpleien" ble opprettet som helsetiltak for gatefolket i Oslo, etter at de i en årrekke hadde gått praktisk talt uten tilbud. I deres årsrapporter kan vi lese om de plagene de møter i sitt daglige virke. Abcesser og infeksjoner er mest utbredt. De legger stadig inn folk på sykehus med blant annet lungebetennelser, streptokokker og rosen. I en annen undersøkelse, det såkalte "Ernæringsprosjektet", kommer det frem at to av tre hadde verdier for grad av betennelse i kroppen som tilsa akutte infeksjoner. Feltpleien fremhever også blodpropper og lymfebetennelser, noe som gjerne forbindes med å sette sprøyter i lysken. De anslår videre at ca. 80 prosent av pasientene deres har dårlig tannhelse: pyrrhea, tannverk og manglende tenner. Mest alvorlig er utbredelsen av hepatitt. Både A- og B-variantene av denne sykdommen finnes blant gatefolket, og det er alvorlig nok, men utbredelsen av hepatitt C ligger som en udetonert bombe i miljøet. Forskjellige studier anslår mellom 70 og 80 prosent smitte. Det antas at 3/4 av de smittede vil utvikle leverkreft eller skrumplever.Gatefolket er også særlig belastet med HIV/AIDS. Overdoser er et tema som omtales i pressen. Det er en forholdsvis stor dødelighet i miljøet. I tillegg nevnes skabb og flathus, underlivsplager, epilepsi og "diverse smertetilstander". Dessuten opplever man forskjellige tilstander som astma, psoriasis, utslett og kløe, og en hel rekke andre forskjellige lidelser.Dette er alle sammen lidelser vi også finner i "normalbefolkningen". Omfanget er imidlertid veldig mye større. Dette får vi en indikasjon på når det gjelder mavesår. I Ernæringsprosjektet antydes det at utbredelsen av slike lidelser er 60 ganger større enn for oss andre. I en rapport fra SINTEF sies det at 33 prosent av et utvalg bestående av blant annet gatefolk oppga å ha kroniske fysiske skader eller sykdommer.KRIMINALISERING GIR HELSEPROBLEMER. Ernæringsprosjektet tok særlig for seg spørsmål om inntak av mat. Selv om utvalget var lite, viste dette prosjektet også helt utvetydig at gatefolket er underernært. Abstinens er selvsagt også et helseproblem, selv om mange sikkert mener dette er selvpåført, og dermed ikke har moralsk status som "helseplage". Det er imidlertid ingen tvil om at det er frykten for abstinensen som er modus operandi for gatefolk.Det er ingen tvil om at mange av helseproblemene skyldes de livsvilkår som kriminaliseringen medfører. Omfanget av infeksjoner skyldes helt åpenbart de uhygieniske forhold stoffene injiseres under, og manglende kunnskap om hvordan man skal sette sprøyter på seg selv. De såkalte sprøyterommene skulle avhjelpe denne situasjonen en smule, men dette tiltaket ble trenert nettopp med henvisning til straffelovens paragrafer.Det er en alminnelig observasjon at gatefolket har en dårligere mental helse enn gjennomsnittet av befolkningen. Det finnes imidlertid ingen samlet fyldestgjørende oversikt. De senere år har termen "dobbeltdiagnose" fått mye oppmerksomhet. Statens helsetilsyn utarbeidet i 2000 en rapport om "Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og omfattende rusmisbruk". Konklusjonene var at det var ca. 4000 personer i Norge som trengte psykiatrisk oppfølging ut over det behandlingsapparatet kunne tilby den gang, som kunne klassifiseres som lidende av dobbeltdiagnose. Av disse var den største gruppen de såkalt "sårbare pasientene", ca. 2300. Sårbare pasienter er de som lider av "schizofreni og lignende", "bipolar psykose", "alvorlige depresjoner", "alvorlige angstlidelser", "alvorlige spiseforstyrrelser" og "alvorlige ikke-utagerende personlighetsforstyrrelser". Arbeidsgruppen fant også over 1300 såkalt "utagerende". Feltpleien oppsummerer den psykiske helsesituasjonen som dramatisk, slik alle andre som uttaler seg om feltet også gjør. I deres rapporter finner vi uttalelser om at så mange som halvparten av pasientene deres har en alvorlig psykisk lidelse.INGEN ENKLE SAMMENHENGER. SINTEF oppsummerer at personlighetsforstyrrelser er like fremtredende blant tunge rusmisbrukere som blant psykiatriske pasienter, fire ganger så stor som i normalbefolkningen. Psykoser er ikke uvanlig, såkalte symptomlidelser finner man hos 60 prosent, sies det.Det er ingen enkle sammenhenger mellom psykiske lidelser og rusmisbruk/livssituasjon. Mange har med seg problemer inn i misbruket, andre utvikler mentale lidelser gjennom misbruket og/eller det stresset som misbruket fører med seg. Hvorfor skulle ikke dette vise seg i deres ansikter?Verdens helseorganisasjon opererer med en tredje form for helse, "sosial helse". Herunder kan vi regne temaer som nettverk og relasjoner. Miljøet av gatefolk er ikke spesielt solidarisk, mange føler seg isolert i sitt daglige strev for å holde seg "friske".At mange på gata har brutte familiebånd og til dels har vært utsatt for omsorgssvikt under oppveksten, kommer tydelig frem i Ernæringsprosjektets undersøkelse. Å bo på hospits er heller ingen god tilværelse. Standarden er generelt dårlig, og i tillegg er det mye bråk. Hospitsrom blir ofte bestjålet. Det betyr at gatefolk på hospits kun i begrenset grad har noe sted som er deres eget. Vi skal ikke glemme at ingen er så ofte ofre for kriminalitet som gatefolk. Vanligvis tenker man på denne gruppen som forøvere av lovbrudd, og det stemmer i stor grad. Samtidig er det ingen som er tilnærmelsesvis så mye utsatt for vold, voldtekt, tyveri og ran som akkurat disse menneskene. Med disse innblikkene i gatefolkets livssituasjon fremstår det ikke som merkelig at folk forandrer utseende når de kommer fra en mer normal tilværelse. Men det er ikke bare narkotikaen som sliter ut disse menneskene. Bruk av såkalte harde stoffer tærer uten tvil på kroppen. Men det er like mye den livssituasjonen de står i som vises i skrekkbildene fra USA. Det er det hele tiden å skulle skaffe penger, skjule seg, ikke ha penger til mat og ikke få behandling for sykdommer som sliter ut de såkalte "narkomane". Hvor mye av denne elendigheten som kan tilbakeføres til politiets jakt på brukerne, er selvsagt vanskelig å si med sikkerhet. Men det er ikke ubetydelig. Det er således ikke bare narkotikaens ansikter vi har sett. Det er de grusomme bildene av forfølgelse. De fleste som har levd en stund på gata bærer preg av dette, også når det gjelder utseende. Men det er bemerkelsesverdig hvor fort mange henter seg inn når de får tak over hodet, ordentlig mat og litt roligere omgivelser. Det kan være svært vanskelig å se på et menneske at vedkommende har injisert ulovlige narkotiske stoffer i årevis hvis vedkommende får hentet seg inn. Dette i påfallende motsetning til mennesker som har brukt alkohol tilsvarende. Det forteller oss kanskje noe om hvor mye av ansvaret for gatefolkets elendighet som ligger i den politiske håndtering av saken?