N S-STYRET OG UTRYDDELSESMASKINERIET.Det har fra tid til annen vært en debatt i Norge om NS og forholdet til jødeutryddelsene under krigen. Den har nå blusset opp igjen på bakgrunn av nye opplysninger som fremkom i en reportasje i NRK av journalisten Eirik Veum. Reportasjen befattet seg med hva norske frivillige i Waffen SS var med på under invasjonen av Sovjetunionen i 1941. I Aftenposten 23. november gikk Bernt Roughtvedt og Terje Emberland inn på en del momenter som gir gode indikasjoner på hva norske Wiking-veteraner var med på under det tyske felttoget mot Sovjetunionen.Det som foreløpig har vært mindre berørt, er det norske NS-styret og dets forhold til utryddelsesmaskineriet. Det har blitt hevdet at toppledelsen i NS og ikke minst dets våpendragere ikke visste hva som skjedde med jødene i Europa. Det er imidlertid svært usannsynlig. NS-styret var godt informert og deltok med åpne øyne i deportasjonen og den økonomiske likvidasjonen av jødene i Norge.Den tyske invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941 var et skille i krigen. Hitler og nazismens mål om livsrom (Lebensraum) skulle nå oppfylles. Krigen ble ideologisk, og allerede før felttoget begynte, var signalene klare. Dette skulle være en ny type krig - en utryddelseskrig.Norske frivillige deltok i denne krigen, og som mange har pekt på, er det sannsynlig at de deltok som frivillige ikke bare ved den egentlige fronten, men også bak fronten der utryddelseskrigen var det egentlige formål. Allerede under Balkan-felttoget i april 1941 deltok norske frivillige i Waffen SS. Også to sentrale aktører på den hjemlige arena var med der, nemlig politiminister Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs. Begge spilte en rolle da Norges SS ble etablert i Norge i mai 1941 og da de første frivillige til Waffen SS ga sin ed til Hitler allerede i januar 1941. Jonas Lie var leder for Norges SS, og senere, da organisasjonen ble omdannet til Germanske SS Norge i juli 1942, ble han også leder for denne. Riisnæs var nestleder.N ORDMENN VED FRONTEN.Jonas Lie var ved fronten flere ganger. Han ledet et politikompani i den norske legion fra høsten 1942. Men allerede høsten 1941 var han der på inspeksjon. Først var han imidlertid innom Berlin, der han hadde samtaler med lederen for det tyske Reichssicherheitshauptamt, ledet av Himmlers fryktede nestkommanderende Reinhard Heydrich. Lies oppdrag var å "studere det tyske politiets organisasjon", slik det heter i et kort telegram i Fritt Folk fra oktober 1941. Lørdag 18. oktober 1941 reiste han til Østfronten, der han håpet å "treffe sammen med de norske gutter som i Waffen SS gjør felles sak med tyskerne i kampen mot bolsjevismen" (Fritt Folk 20. oktober 1941). Besøket skulle imidlertid også omfatte tyskernes aller sørligste frontavsnitt. Lie var ved fronten i cirka 2 uker og holdt senere foredrag om dette i Norge, blant annet i Klingenberg kino i januar 1942. "Jødene har fått bukt med folket og den russiske ånd", het det da. Lie talte under foredraget om sin reise gjennom Galizia, der det "vrimlet av jøder". "Med sine gule armbind gikk de nu og feiet gatene", forklarte han. Lie åpenbarte imidlertid ikke den egentlige grunnen for sitt besøk til det sydlige frontavsnitt.Den tyske historikeren Andreij Angerick dokumenterer i en bok som kom ut i Tyskland i fjor, at Lie besøkte Einsatzgruppe D, ledet av Otto Ohlendorf, under sin inspeksjonsreise. Hva Lie direkte var involvert i, er usikkert. Men vi vet at dette var en av de hektiske periodene for denne drapsenheten, som frem til mars 1942 tok livet av minst 90 000 mennesker, hovedsakelig jøder, i det sydlige Ukraina og på Krim. Lie var med andre ord mer enn godt orientert om hvor langt den "endelige løsningen" av jødespørsmålet hadde kommet på denne tiden.K ONSENTRASJONSLEIR INSPISERT.Lie var ikke den eneste i NS' toppskikt som fra innsiden kunne bevitne nazismens maskineri. 20. februar 1942 reiste for eksempel en hel gruppe av NS' ledende hirdførere på en reise til Tyskland. Der skulle de være "Reichsführer SS Himmlers gjester" het det i en artikkel i Fritt Folk samme dag. Artikkelen ble supplert med fotografier av hirdførerne som gledesstrålende tok farvel med pressen på Østbanestasjonen i Oslo. Hirdførernes reise ble fulgt i flere artikler i avisen, og det går frem at den var nær knyttet til det tyske SS-systemet. Himmler var selv orientert om besøket og hadde personlig interesse av det.Det som imidlertid ikke går frem fra artiklene i norske aviser, er at reisen også bød på en inspeksjon av en konsentrasjonsleir. Allerede på reisens tredje dag, den 25. februar 1942, inspiserte hirdførerne Sachsenhausen etter at de tidligere på dagen hadde besøkt Hitlers elitetropper i Waffen SS-divisjonen Leibstandarte SS Adolf Hitler. Kvelden sto til fri disposisjon for hirdførerne, heter det i programmet som ble oversendt Himmler. Reisen varte i alt i tolv dager. Hirdens stabssjef Thorvald Thronsen måtte dessverre reise hjem noe tidligere, men han fikk med seg "inspeksjonen" i Sachsenhausen.Disse to viktige indikasjonene på at deler av toppledelsen i NS var godt orientert om den politikk naziregimet drev, har vel kanskje ikke vært særlig omtalt. Mer omtalt har vært et brev fra NS' propagandamedarbeider og notoriske antisemitt Halldis Neegaard Østbye til NS-fører Vidkun Quisling datert 7. oktober 1942. I brevet henviser hun til en samtale med Quisling, og utdyper sitt eget syn på hvordan "jødespørsmålet" bør løses i Norge. Man kan ikke gå like drastisk til verks som for eksempel i Slovakia, skriver hun. De tiltak som skal gjøres, bør "gjennemføres mest mulig i stillhet", fortsetter det i brevet. Mot slutten av brevet tar hun opp det som skjer i Tyskland etter å ha fastslått at "det vil gavne oss selv som nasjon at vi følger en norsklinje". Den måten jødene er blitt drept på i Russland, synes hun er for drastisk: "Man kan nok forstå den uhørte forbitrelse som kan gripe soldatene når de ser ofrene for den jødiske sadisme, og at de kan få lyst til å pine jødene til døde. Men å gjøre det, det er etter mitt skjønn uarisk."Men hun stopper ikke der. At unge SS-folk brukes som bødler "til å skyte jødiske kvinner, barn og oldinger", er ikke riktig etter hennes oppfatning. "At kanske også norske gutter brukes til slik bøddeltjeneste finner jeg forfærdelig". Isteden mente hun at russere og asiater burde benyttes til slike oppgaver. I Østbyes brev ligger en klar indikasjon om at det som skjedde på Østfronten og det norske frivillige har vært med på der, var kjent i NS-miljøet hjemme i Norge.A NTI-JØDISKE TILTAK I NORGE.En del frontkjempere, både de som var med i SS-Division Wiking og de som deltok i den norske legion, var også med i gjennomføringen av anti-jødiske tiltak i Norge. Ikke bare var det noen som deltok; enda flere profitterte på de norske jødenes ulykke. Både under arrestasjonene av jøder 26. oktober og 26. november 1942 var hirden og Germanske SS Norge med som utkalt ekstramannskap. Mange som på dette tidspunkt deltok i disse paramilitære enhetene, hadde tidligere vært ved fronten. Flere frontkjempere var dessuten med på aksjonen i egenskap av deres stilling i Statspolitiet. De utkalte mannskapene fra Germanske SS og hirden fikk betalt for sin innsats: 20 kroner for aksjonen 26. oktober, da jødiske menn ble tatt, og 40 kroner for den mer omfattende og kanskje også mer "krevende" aksjonen mot kvinner og barn 26. november.Blant konsentrasjonsleirvaktene i Berg-leiren utenfor Tønsberg var det også flere frontkjempere fra Tønsberg-området. Det var i denne leiren, underlagt NS-styret, at jødiske menn i såkalte "blandingsekteskap" ble holdt helt til mai 1945. Disse rundt 60 jødene ble utsatt for fysisk og psykisk overlast i over to og et halvt år av sine fangevoktere.I ideologisk forstand ble frontkjemperne av NS-bevegelsen satt opp mot det de oppfattet som jødenes rikdom. Da jødene var deportert eller hadde flyktet høsten 1942 og våren 1943, var det frontkjemperne som skulle tilgodeses. Frontkjemperkontoret, som hadde ansvar for frontkjempernes velferd, ble på denne måten sterkt involvert i den økonomiske likvidasjonen av jødenes etterlatte eiendeler og eiendom. Gjennom to såkalte "samlesentraler" i Oslo skulle frontkjemperne få velge fra inventar som var samlet fra jødiske leiligheter og hus i Oslo. De kunne ta ut inventar for inntil 1500 kroner hver, men dette skulle det kun betales 50 % av "takst" for. Likevel var det Frontkjemperkontoret som skulle stå ansvarlig for betalingen. Også når det gjaldt husrom, skulle frontkjemperne tilgodeses. De kom først i rekken når leiligheter som hadde vært bebodd av jøder skulle fordeles. På denne måten ble en type "offentlig korrupsjon" satt i system. Det var ikke slik at man skulle kunne ta seg til rette slik man ville, men det offentlige skulle fordele jødenes etterlatte eiendeler og eiendom til dem som var "verdige" til det.L EDELSEN VISSTE.De indikasjonene som er nevnt her, er ikke ment å gi et fullgodt bilde av i hvilken grad NS-styret var informert og visste om det fulle omfang av tyskernes "endelige løsning", en løsning både NS-styret og mange som hadde meldt seg frivillig til tyske SS-enheter, deltok i. Det viser imidlertid at det som skjedde i Norge ikke står i et vakuum i forhold til det som skjedde i Sovjetunionen eller andre steder. Langt fra, da anti-jødiske tiltak ble gjennomført i Norge, var NS-ledelsen sannsynligvis fullt klar over hva det ville innebære at jødene skulle deporteres ut av landet. Det gjaldt også de som gjennomførte den økonomiske likvidasjonen av jødene i Norge. I et brev fra en av de sentrale embedsmennene i Likvidasjonsstyret til en bobestyrer for et jødisk bo sommeren 1943 ble bobestyreren bedt om å brenne alle personlige eiendeler: "Spesielt gamle billeder, familiealbum etc. har svært liten interesse for den oppvoksende slekt i det nye Norge."