Gode motiver til tross: "Spydspisskoler" i trøbbel

F ORANDRINGENS TIÅR. 1990-årene var forandringens tiår i norsk skolepolitikk. Men disse forandringene kom først og fremst i skolens fagplaner og struktur. Vi fikk Reform 94 i videregående skole og en utvidelse av grunnskolen til 10 år. Det tiåret vi er inne i nå, er forandringens tiår i dobbelt forstand. Igjen får skolen nye fagplaner, men i tillegg blåser en forandringens vind på den enkelte skole. Pådriverne i dagens forandringer er skolelederne, kanskje ikke først og fremst på den enkelte skole, men i kommune- og fylkeskommuneledelsen. En del av skoleutviklingen skjer etter religiøse forbilder: en pilegrimsreise til Sverige blir foretatt. Etter få dagers opphold på et hellig sted mottar de søkende budskapet om "spydspisskolen". Deretter vender de hjem og forkynner evangeliet. Om ikke lenge blir det opprettet skoler etter mønster av forbildene.Hovedkjennetegnene ved disse fyrtårn- eller spydspisskolene er en overføring av ansvar til elevene, sterk satsing på IKT, avvikling av klassen som faglig og sosial enhet og en forandring av lærerrollen fra kunnskapsautoritet til veileder. Også arkitekturen på de nye skolene forandres drastisk: nå er det åpne landskaper som skal fremme den nye læringen. I noen tilfeller fjernes lærerrommene, og lærerne forlegges rundt omkring på avdelingene. Det er ingen grunn til å betvile de gode motiver bak disse dramatiske tiltakene vi nå ser på mange skoler over hele landet. Men det er nå grunn til å forlange dokumentasjon på bedre læring før flere forsøk settes i gang. Og med dokumentasjon menes her helst ekstern evaluering og forskning som på en grundig og realistisk måte beskriver de nye skolene. Det påhviler politikere og skoleledere en plikt til å begrunne drastiske forandringer i skolen. Det minste som kan forlanges er studier over en viss tid som sannsynliggjør forbedringer i elevenes læring.U RO OG LITEN LÆRING. Foreløpig er det nok av dokumentasjon på at det nye frisleppet i skolen ikke virker etter sin hensikt. En doktoravhandling fra NTNU viser at AFEL-pedagogikken fører til uro og lite læring. Tiden koker vekk i ingenting, og elevene lærer lite eller feil. Ansvar uten læring, kunne vi kalle dette. Ved det nye universitetet i Stavanger viser en undersøkelse at elevene får dårlige karakterer. Ved en av "spydspisskolene" lå matematikkresultatene i reformskolen i Hå kommune på bunnen i Rogaland. En undersøkelse fra NOVA viser at sosiale forskjeller øker i skolen. Såkalt elevstyrt læring og prosjektarbeid kan forklare dette. I Oslo meldte Aftenposten at en av "spydspisskolene", Kastellet skole på Nordstrand, nå må vurderes ombygd på grunn av for mye bråk. Dette var en av SVs prestisjeprosjekter i Oslo. Ved Vardal ungdomsskole i Gjøvik. som statsråd Clemet utnevnte til modellskole, klager nå halvparten av elevene over bråk i timene.Også i "spydspisskolenes" hjemland Sverige siger det nå inn en mer realistisk vurdering av reformpedagogikken. Skolverket har undersøkt en av pilegrimsskolene i Håbo kommune. Denne skolen har forlatt klasse-undervisningen, og drevet i stor skala med prosjektundervisning. Elevene har vært blandet på tvers av alder og klasser. Undersøkelsen viser at elevene lærer for lite, og at de svakeste elevene blir tapere. Årsaken er for liten arbeidsro og for liten støtte fra lærerne.En omfattende klasseromsundersøkelse om grunnskolen fra Universitetet i Oslo viser nedslående resultater. Forskerne kunne konstatere høyt aktivitetsnivå. Dessverre skjønte ikke store deler av elevene hensikten med all aktiviteten. Mye uro og bevegelse, avbrytelse og lite konsentrasjon preget klasserommene. De faglige kravene er uklare. Lærerne unngår gjerne å korrigere elever som svarer direkte feil på spørsmål. Antagelig ser vi en ettergivenhetens pedagogikk i virksomhet. Nøkkelen til god undervisning og veiledning er kombinasjonen av faglig kompetanse og gleden over å se andre lære. Men uten vennlig og bestemt faglig korreksjon skjer ingen læring.F YRTÅRNENE SLUKNER. I dag reiser norske skolefolk til Sverige og ser lyset der. Dessverre er det slik at fyrtårnene etter hvert har en tendens til å slukne. Ved Färila skola var en norsk delegasjon på besøk: "Ser man de TV-program som gjorts om Färila, lyssnar man på radioprogrammen, läser man alla artiklar som skrivits om skolan förstår man att det handlar om det pedagogiska paradiset. 10 000 personer har dessutom varit där på studiebesök. Ett norsk besöksgäng blev bedårat och utropade: Spydspisskole!" (Metro 11.05.01)Nå er Färila skole evaluert av Linköpings universitet, og konklusjonene bør være god medisin for dem som er opphisset etter besøket. Mange elever ved skolen har dårlig leseforståelse, og for disse elevene er de selvstendige arbeidsmåtene en katastrofe. Over halvparten av elevene i niende klasse ved skolen klarer ikke den nasjonale leseprøven.Men det finnes positive eksempler på skoleutvikling også. Ved Kragerø videregående skole er undervisningen i fagene historie, norsk og religion lagt om de siste årene. Elevene arbeider med bare ett fag om gangen, og dette skjer i perioder på to uker. I løpet av de to ukene vil elevene få 24 timers undervisning i faget. Hver periode avsluttes med en prøve i det stoffet elevene har arbeidet med. Den pedagogiske rekkefølgen innenfor periodene er introduksjon ved forelesninger, bearbeiding i seminar og ved selvstudium og samarbeid og presentasjon i seminarene. Det stoffet elevene tilegner seg, skal formidles til andre. Til slutt presenterer elevene det faglige stoffet i en prøve. Hensikten bak omorganiseringen har vært å øke variasjonene i arbeidsmetoder på samme fagemne, og skape mindre oppstykking av skoledagen både for lærere og elever. Omorganiseringen skulle gi elevene bedre faglig oversikt, og tettere oppfølging. De skulle dessuten få bedre trening i å kommunisere faglig kunnskap. Ikke minst var det et ønske fra lærerne om å forberede elevene bedre til høyere utdannelse. Lærerne ved Kragerø videregående skole som deltok fra begynnelsen, så med forventning frem til omleggingen. De ønsket seg mer konsentrasjon og tid til fordypning. De så frem til forelesningene, ikke uten en viss gru, men samtidig med glede. Nå skulle de få legge frem fagemner som de interesserte seg spesielt for. De foreløpige resultatene fra en undersøkelse av Kragerø-modellen viser at elevene er svært godt fornøyde og at eksamensresultatene er forbedret i muntlige fag.T RIVSEL OG LÆRING. En av observasjonene i norske klasserom er høy aktivitet. Et annet trekk er at elevene trives godt i skolen, særlig barneskolen. Men trivsel og læring henger ikke alltid sammen. Det er fristende å beskrive den skolepolitikken som driver frem stadig nye "spydspisskoler" på samme måte. Høy aktivitet og trivsel, men få som forstår hensikten med reformene. Det er på tide med mer realisme i skolepolitikken. En realistisk forståelse av elevenes muligheter, og kunnskap om pedagogikkens grenser. Kvalitet skapes gjennom en rekke små forandringer som over tid gir gode resultater. I Norge lanseres stadig "fremtidens skole" og "verdens beste skole". SV og Høyre konkurrerer om å gå lengst i å overlate elevene til seg selv. På ett punkt ligner skolen på næringslivet. Begge steder må det satses ressurser der produksjonen skjer. I dag øker administrasjonen og all verdens tilleggsfunksjoner i skolene; assisterende ledere, avdelingsledere, teamledere, kontaktlærere og så videre. Men det er det daglige, jevne arbeidet lærerne gjør som til sist skaper resultater. Nå må ressursene settes inn der hvor læringen skjer, nemlig i klasserommet, i møtet mellom lærere og elever. Skolene må trekke til seg lærere med høy kompetanse, og gi dem frihet og myndighet. På lang sikt er det bare skoler som har lærere med overskudd, arbeidsglede og frihet som vil lykkes.