Hvem kan styre en globalisert verden?

En av de fremste lederne for vår tids folkebevegelser i den tredje verden er filippineren Nicanor Perlas, som i fjor mottok den alternative fredsprisen etter å ha stoppet 12 atomkraftverk på Filippinene, forhindret giftdumping og bidradd til en korrupt presidents fall. Hans budskap er at enkeltmennesket har muligheten i seg til å gripe inn i samfunnsutviklingen og få styring på globaliseringens krefter, skriver Regine Andersen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

N YLIG GJESTET NICANOR PERLAS NORGEog holdt en rekke foredrag. Foran oss sto en, etter våre forhold, relativt kortvokst mann, fylt av engasjement og handlekraft, et menneske som på en særegen måte berørte sine tilhørere. Det var ikke bare budskapet om hvilke muligheter enkeltmennesket har til å gripe inn i samfunnskreftene som gjorde inntrykk, men like mye Perlas' eget eksempel på nettopp dette. I fjor mottok han for denne innsatsen den alternative nobelprisen Right Livelihood Award, som én av fire prisvinnere. Nicanor Perlas er særlig kjent for sitt bidrag til diskusjonen om det sivile samfunns betydning i demokratiet.Nicanor Perlas ble født i 1950 og vokste opp i et privilegert miljø i Manila. Han gikk på en av byens eliteskoler inntil han i ungdomsårene fikk øynene opp for den bunnløse fattigdommen rundt seg. Han forlot hjem og karrière, og begynte en agronom-utdanning på en av Filippinenes fattigste øyer. Her opplevde han at skolesystemet var utilstrekkelig i kampen mot fattigdom, og satte i gang lokale aksjoner for å endre på dette. Skolen måtte stenge og endringer tvang seg frem.Av kontakter i Filippinenes elite fikk Perlas vite om planene som var unndradd offentlighetens innsyn, for utbygging av 12 atomkraftverk på øygruppa som er kjent for sine jordskjelv og vulkanutbrudd. Filippinene var da et diktatur under Ferdinand Marcos, og for Perlas ble dette et spørsmål om liv eller død. Han våget, og satte i gang en storstilet mobilisering gjennom de nettverk han hadde. Demonstrasjonene ble så massive at regjeringen måtte bøye av. Perlas' lokale aksjonisme hadde utviklet seg til et nasjonalt engasjement. Men dødstrusler tvang ham i eksil i USA.E TTER MARCOS' FALL i 1986 vendte han tilbake til hjemlandet og startet sitt Senter for alternativ utvikling. En av de første sakene var "dumping" av giftige plantevernmidler fra Vesten til fare for liv og helse blant bønder og landarbeidere. Perlas fikk gjennom sine kontakter i den nyvalgte regjeringen stoppet 32 av de aller farligste midlene. Samtidig satte han også i gang et utstrakt rådgivningsarbeid for bønder, for å bidra til et mer bærekraftig jordbruk.På bakgrunn av sitt engasjement i Marcos-tiden var Nicanor Perlas nå blitt en samlende lederskikkelse for det store og aktive, men ganske splittede mangfold av organisasjoner i det filippinske sivilsamfunn. Han førte an i samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om Filippinenes Agenda 21 for bærekraftig utvikling. Denne planen, som fulgte opp forpliktelsene fra FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Rio i 1992, ble i FN vurdert som en fremragende modell. I 2001 var Perlas med på å lede en ikkevoldelig massedemonstrasjon som krevde president Estradas avgang. Denne gangen ble mobiltelefonen et effektivt virkemiddel i mobiliseringen. Over en million mennesker var ute i gatene. Presidenten ble avsatt og fengslet for korrupsjon.Likevel er Perlas kanskje mest kjent for sitt globale engasjement. Han har blant annet utgitt boka "Shaping Globalization: Civil Society, Cultural Power and Threefolding", og er en ettertraktet foredragsholder.Disse eksemplene fra Perlas' liv kaster lys over hans idéer om hvordan enkeltmennesker og sosiale bevegelser kan utvikle sine potensialer som en tredje kraft i samfunnet, ved siden av staten og næringslivet. For å forstå disse idéene må vi ta utgangspunkt i Perlas' analyse av den nye verdensordenen.Den økonomiske globaliseringen og utviklingen av USAs hegemoni i verden er hovedpilarene i denne analysen. Det er ikke globaliseringen Nicanor Perlas vil til livs, men dens negative virkninger for folk og miljø. Kapitalkreftene (eller rovdyr-kapitalismen, som Kåre Willoch ville ha sagt) har fått innpass på stadig flere samfunnsområder, og dette har ført til dårligere tilgang til sosiale velferdsgoder for mange mennesker rundt om i verden, en voksende kløft mellom fattige og rike i en rekke land og omfattende miljø-ødeleggelser. Perlas mener at det også langsomt endrer folks tenkning: Maksimering av egennytte går på bekostning av medmenneskelighet. Når markedskreftene har fått en så uforholdsmessig vekt i politikken, mener Perlas det er uttrykk for en forvitring av demokratiet: Det er ikke noe folk flest ønsker, men noe de er ute av stand til å forsvare seg mot. Deres tanker er blitt fanget av den samme logikken.K RITISK, MEN IKKE ANTIAMERIKANSK.Perlas poengterer at hans analyse av USAs hegemoni ikke er antiamerikansk, men kritisk til USAs rådende politikk, som han mener strider mot de grunnleggende verdiene den amerikanske konstitusjonen er tuftet på. Den såkalte Bush-doktrinen fra 2002 omfatter legitimering av forkjøpsangrep, tiltak for å sikre USAs posisjon som sterkeste militærmakt i verden, og den unilaterale strategien som setter FN til side for USAs internasjonale politikk. Perlas fremhever hvordan USA anvender militære virkemidler sammen med økonomisk press og kulturell innflytelse ("McWorld", som han kaller det) for å bygge sitt hegemoni, og viser til Filippinene som et klart eksempel på dette.Med disse to utgangspunktene peker Perlas på hvordan verdensbegivenheter i økende grad griper inn i den enkeltes liv, former vår tilværelse og vår tenkning. Han kaller det "kampen om hjerter og sinn": Vi befinner oss midt i en identitetskrise, der folk har vanskelig for å skille mellom markedsorienterte verdier og de genuint menneskelige verdiene. Det er her han mener den enkelte må ta fatt for å få grep om utviklingen og å forme den i en mer sosial og menneskelig retning. "Du kan ikke løse et problem med den samme bevisstheten som skapte problemet", skal Albert Einstein en gang ha sagt. Perlas mener at bevissthetsarbeid er grunnleggende for dem som ønsker en endring av dagens politikk. Det handler om å hente frem sine grunnleggende verdier og visjoner for livet og samfunnet, å forankre sin egen identitet og å utvikle en indre kraft til handling på dette grunnlaget. Uten en slik kraft er man ikke i stand til å mobilisere det potensial som skal til for å få styring med globaliseringens enorme krefter, sier Perlas. Han omtaler dette som sammenhengen mellom en indre og den ytre vei, en sammenheng som var avgjørende i hans eget engasjement på Filippinene.Bevissthetsarbeid er også forutsetningen for at organisasjoner i det sivile samfunn skal kunne innta en mer rettmessig plass i demokratiet, mener Perlas. Han fremhever hvor viktig det er med balanse mellom samfunnets tre områder stat, næringsliv og sivilsamfunn. Under Sovjet-diktaturet var det staten som behersket både næringsliv og sivilsamfunn. Med mullahenes regime i Iran har strømninger fra det sivile samfunn fått overtaket på staten, og til en viss grad næringslivet. I Vestens markedsliberalistiske samfunn får næringslivet stadig større makt, på bekostning av statens politiske handlingsrom. Alle eksemplene viser hvordan ubalanse mellom de tre samfunnsområdene fører galt avsted. I vår situasjon, fremhever Perlas, er det bare enkeltmenneskene og de sosiale bevegelsene som kan demme opp for markedskreftenes uforholdsmessige innvirkning på politikken.Bevegelsene og organisasjonene i det sivile samfunn har vokst seg sterke de siste årene. Den hittil største manifestasjon av sivilsamfunnets mobiliseringsevne fant sted under demonstrasjonene mot krig i Irak, 15. februar 2003. Rundt 15 millioner mennesker deltok i mer enn 600 byer rundt i verden. Dette fikk New York Times til å omtale de nye sosiale bevegelsene som Den andre supermakt.V ERDIER, VISJONER OG IDENTITET.Problemet med de nye sosiale bevegelsene er likevel at de for en stor del konsentrerer innsatsen om protester mot bestemte forhold. Så lenge de ikke klarer å sette noe i stedet, vil de i liten grad bidra til å skape en annen politikk. Perlas' respons er at organisasjonene må gå i seg selv, og bevisstgjøre seg sine verdier, visjoner og identitet, og utvikle alternativer på dette grunnlaget. Protest vil fortsatt være viktig, men kreative alternativer vil bli helt avgjørende, og disse krever en annen tilnærming enn det som er vanlig blant organisasjonene i det sivile samfunn. Ikke minst må man finne felles strategier som tar vare på mangfoldet og initiativet. I sitt hjemland har han ledet et stort antall grupper og organisasjoner i et omfattende arbeid for å utvikle slike alternativer både på nasjonalt og lokalt plan.Likevel er heller ikke alternativer nok. Det er også nødvendig å utvide de sosiale rom som gir mulighet for slike alternativer til å utfolde seg. Perlas mener at slike rom kan skapes eller videreutvikles ved å opprette allianser mellom aktører i det sivile samfunn, næringslivet og staten med utgangspunkt i felles verdier. Slike allianser forutsetter at initiativtagerne er i stand til å bevege seg ut av sine egne bekvemmelighetssoner og oppnå reell dialog med hverandre, også dersom de i utgangspunktet skulle ha motstridende meninger. De forutsetter også at man respekterer hverandres identitet og roller og at ikke organisasjoner i det sivile samfunn lar seg bruke som redskap for stat eller næringsliv.På Filippinene arbeider Nicanor Perlas ut fra de prinsippene som her er skissert. Hans bidrag er tankevekkende for engasjerte enkeltmennesker og organisasjoner i det sivile samfunn og gir et særegent innspill til diskusjonen om de nye sosiale bevegelser og demokratiet.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer