UTVIDELSEN til 25 medlemsland og det økte omfanget av EU-samarbeidet har gjort det nødvendig å modernisere institusjonene og gjøre EU mer beslutningsdyktig og demokratisk. Grunnlovstraktaten, som ble signert 29. oktober i fjor, skal bidra til dette. I løpet av de nærmeste to årene skal alle medlemslandene avgjøre om de vil si ja til grunnloven.I bunn og grunn er grunnlovstraktaten en sammensmelting og forenkling av de mange traktater EU har utviklet siden starten på 50-tallet. Den inneholder flere viktige nye innslag, men representerer ikke noe kvantesprang i den europeiske integrasjonen.Innledningsvis slår grunnlovstraktaten fast hvilket verdigrunnlag EU bygger på. Respekt for menneskets rettigheter, verdighet, frihet, demokrati og likestilling er nøkkelord. En erklæring om borgernes rettigheter er innlemmet i teksten.

Mer åpenhet og demokrati.

Gjennom å samle EUs traktater i ett forenklet dokument vil man gjøre EU mer forståelig og oversiktlig. Ved å legge mer vekt på åpenhet og innsyn blir det enklere å følge beslutningsprosessene. For eksempel skal møtene være offentlige når ministrene møtes for å vedta EU-lover. Dette er nytt, og gjør at velgerne kan se hvilke standpunkter deres regjeringer tar i ulike spørsmål.Jeg er overbevist om at grunnlovstraktaten kommer til å styrke demokratiet i EU. Europaparlamentets folkevalgte representanter får økt medbestemmelse og blir likestilt med Ministerrådet i nesten all lovgivning. De nasjonale parlamentene får samtidig bedre innsikt i og inngrep med EUs politikk, gjennom at de informeres om alle nye forslag og kan be Kommisjonen stanse eller revidere lovforslag de mener bryter med prinsippene om nærhet og proporsjonalitet. Også EUs innbyggere kan være med å påvirke europeisk politikk i større grad. Med en million underskrifter kan de kreve at Kommisjonen legger frem et lovforslag. En annen bemerkelsesverdig nyhet er at medlemsland får rett til å melde seg ut av EU.

Handlekraft.

Grunnlovstraktaten forenkler beslutningsprosedyrene i EU betraktelig. Det blir lettere å oppnå kompromisser når det åpnes for økt bruk av flertallsavgjørelser, fremfor alt i spørsmål om justis- og asylpolitikk og kamp mot kriminalitet. Konkret betyr dette at ett enkelt land ikke vil kunne blokkere noe som de andre landene ønsker å vedta. På flere viktige områder, som utenriks- og skattespørsmål, var det flere medlemsland som ikke ønsket å fjerne vetoretten. Samtidig åpnet de for at en mindre gruppe av land kan starte et fordypet samarbeid innen et saksfelt, så lenge det er åpning for at alle som ønsker det kan bli med etter hvert.Flertallet av medlemmene i EU er å regne som små land. Å finne en balanse som sikrer at de små landene ikke tar styringen over de få folkerike medlemslandene, og omvendt, har stått sentralt i arbeidet med grunnlovstraktaten.Balansen ivaretas gjennom at hvert land har én stemme, samtidig som befolkningstall tas bedre hensyn til i de nye avstemningsreglene for kvalifisert flertall. Det foregår imidlertid sjelden avstemninger når Ministerrådet møtes. Beslutninger kjennetegnes av konsensus og kompromiss, der landene tar hensyn til hverandres særinteresser så godt som mulig.Det er en kjensgjerning at EU er en tung aktør på den globale økonomiske arena. På det sikkerhets- og utenrikspolitiske plan er imidlertid samordningen ikke fullt så god. EU ønsker å styrke sin stemme i verden for å fremme EUs grunnleggende verdier, arbeide for internasjonale løsninger og et sterkt FN. For å fronte disse spørsmål på vegne av EU utnevnes det en egen utenriksminister, som både skal lede utenriksministrenes råd og være viseformann i Kommisjonen. Med dette håpes det på en bedre samordning og gjennomføring av den utenrikspolitikken EU er enig om. Enigheten er faktisk stor, og gjelder for eksempel 95 prosent av resolusjonene som vedtas i FNs generalforsamling. Det vil imidlertid være spørsmål der enkelte medlemsland sannsynligvis også i fremtiden kan komme til å velge en egen linje.EU ønsker også å ta større ansvar knyttet til konfliktløsning og fredsbevaring. Det er bakgrunnen for opprettelsen av en egen innsatsstyrke hovedsakelig til bruk i FNs fredsbevarende og fredsskapende operasjoner. Styrken kommer selvsagt ikke til å gjøre EU om til en militær supermakt, men snarere gjøre EU i stand til å svare på det internasjonale samfunns behov.

Et tryggere Europa.

I likhet med andre deler av verden er EU nødt til å ta arbeidet mot internasjonal terrorisme, ulovlig innvandring og organisert kriminalitet på alvor. Grunnlovstraktaten traktatfester den utviklingen vi har sett skyte fart i EU de siste årene. Langs yttergrensene vil EU gradvis bygge opp en felles grensekontroll, samtidig som en felles asyl- og innvandringspolitikk tar form. Kampen mot kriminelle grupper og terrorister effektiviseres ved at politisamarbeidet på tvers av landegrensene styrkes, og det rettslige samarbeidet trappes opp.Det har vært hevdet at EU er i ferd med å bli en superstat, der medlemslandene reduseres til delstater. Dette stemmer ikke overens med hverken grunnlovstraktatens intensjon eller medlemslandenes ønsker. Nettopp mangfoldet av nasjoner med ulike karakteristika fremheves som noe viktig og positivt ved EU, som alle er opptatt av å verne.

De fleste er for.

Det vil bli livlige debatter med høy temperatur i flere av landene i tiden som kommer. Jeg er likevel optimist når det gjelder sjansene for at EUs innbyggere og nasjonalforsamlinger skal si ja til grunnlovstraktaten. Meningsmålingen Eurobarometer viser at innbyggernes oppslutning om grunnlovstraktaten har økt til hele 68 prosent. Briter og dansker er de mest skeptiske, men selv i Storbritannia er nesten 50 prosent av de spurte positive til grunnloven mens snaut 30 prosent er mot. Det finnes også målinger som peker i negativ retning, men det virker likevel som det er gode sjanser for at den britiske opinionen vil la seg påvirke frem til folkeavstemningen i 2006. En undersøkelse gjort av selskapet Mori i november viste at britene er åpne for å la seg overbevise om at grunnlovstraktaten er bra for landet. Det er å håpe at debattene som settes i gang rundt i EUs medlemsland, kan være med på å skape bedre forståelse og et bredere folkelig engasjement i forhold til det forpliktende samarbeidet EU har utviklet i snart hele Europa.